Opplever manglende kunnskap: – Er det ikke sånn at samer klarer seg selv?

I dag åpnet Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASÁG/NASAK), som skal styrke kvaliteten på tjenester til den samiske befolkningen.

Olaf Trosten er ny avdelingsleder ved NASAK, og forklarer at tilbudet skal gi likeverdig tjenester for samer i hele Norge.

– Tilbudet er rettet mot blant annet familievernet, krisesentre og statens og kommunens barnevern, sier Trosten.

Trosten forklarer at dette også er hovedforskjellen mellom SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste).

– Det er nesten samme bokstaver så jeg forstår spørsmålet. NASAK gir tilbud til krisesentre, barnevern og familievern mens SANKS gir tilbud i psykisk helse.

Kompetansesenterets hovedkontor er ved Indre Finnmark familievernkonto, men har også kontorer i Tana, Tromsø, Røros og Oslo.

Lite kunnskap

Biret Anette Somby har gjennom jobben erfart at det er nødvendig med et slikt tilbud.

– Gjennom psykisk helsevern har jeg jobbet med samer i hele Norge. Jeg oppdaget at fagpersoner mangler kulturkunnskap og forståelse for hvordan man skal møte personer med samisk bakgrunn, sier Somby.

Hun har jobbet som terapeut innenfor psykisk helsevern i 15 år. Nå er hun rådgiver på Samisk nasjonal kompetansetjeneste (SANKS).

I fagartikkelen «Vi tok ikke kontakt med dem, for samer er jo vant til å klare seg selv», kommer Somby med flere eksempler på samers opplevelser i møte med det norske hjelpeapparat.

– Jeg møtte en familie som hadde gått gjennom noe forferdelig. Jeg spurte kriseteamleder hvor de var og fikk til svar at de ikke hadde tatt kontakt med familien, for er det ikke sånn at samer klarer seg selv, forklarer Somby.

Hun forteller at det var en øyeåpnende opplevelse.

– Jeg tenkte, oi så lite jeg vet. Selv om jeg er same, er jeg vokst opp i et samisk majoritetssamfunn. Jeg visste lite om hvor stor kunnskapsmangelen var.

Somby forteller at forskning viser at diskriminering fortsatt skjer i dag og at det har en veldig negativ påvirkning på de som opplever det.

– Omtrent 11 prosent av denne diskriminering skjer i offentlige tjenester, og det er utrolig, sier Somby.

Ser behovet

Barne- og familieminister Kjersti Toppe syns det er viktig med kompetanse om samisk kultur

– Et slikt kompetansesenter trengs for å forsikre at vi kan gjøre gode og likeverdige tjenester til hele befolkningen generelt, og spesielt den samiske befolkningen, sier Toppe

Toppe forteller at statistikken viser at den samiske befolkningen rapporterer om å bli utsatt for vold og overgrep mer enn ellers landet, og også tar sjeldnere kontakt med hjelpeapparater.

– Det er et stort paradoks som gjør at det er en fare for at et menneske står igjen i en veldig krevende situasjon og skal prøve å håndtere dette er alene. Jeg tror dette kompetansesenteret kan bidra til å senke terskelen for å ta kontakt, sier Toppe.

Positiv virkning

Biret Anette Somby kan også fortelle at de samiske brukerne som føler de blir møtt med forståelse, opplever det veldig positivt.

– Det påvirker kontakten du får med terapeuten, ditt håp for fremtiden og gir deg motivasjon til å fortsette med behandlingen, forklarer hun.

Hun poengterer at dette burde være nok til at man som fagperson har lyst til å få mer kunnskap.

– Fagpersonens ansvar er å reflektere over hva det er du gjør, og hvorfor du gjør det du gjør. Til tjenestebrukere pleier jeg å råde å skrive ned hva fagpersonen sa og be dem om å signere det om man opplever noe ubehagelig. Med engang noe kommer på papiret så får det mer makt, avslutter Somby.