Hopp til innhold

– Terskelen å si ifra er kanskje høyere for menn

Sjeldent har det vært snakk om at kvinner kan forgripe seg mot menn. – Men vi vet jo at det skjer, sier Sex og Samfunn.

Beaska Niilllasa gákti

ILLUSTRASJONSBILDET: Dette bildet er kun et illustrasjonsbilde og har ingen tilknytning til saken.

Foto: Johán Ánte Utsi / NRK Sápmi

Tidligere i uken publiserte NRK artikkelen om «Silje» som voldtok en mann.

Nå hyller artisten og profilen Elle Marie Hætta Isaksen at dette temaet løftes frem i mediebildet:

Ella Marie Hætta Isaksen instastory
Foto: Skjermdump/@ellamariehi / Instagram

Skriver Ella Marie Hætta Isaksen på sin insta-story.

Les også «Silje» voldtok en mann: – Jeg er flau over at jeg ikke visste bedre

«Silje» voldtok en mann.

Ella Marie vil ikke stille til intervju med NRK, men er innforstått med at det hun har skrevet på Instagram blir brukt i artikkelen.

Overgrep kan skje alle

Gynekolog Siri Kløkstad for Sex og Samfunn, forteller at overgrep utført av kvinner mot menn er noe hun sjeldent har vært borti.

– Vi vet jo at det skjer, men det er ikke noe som akkurat renner ned klinikken vår. Det kan hende det er knyttet til skam.

Gynekolog Siri Kløkstad ved Sex og Samfunn.

SKAM: Gynekolog ved Sex og Samfunn Siri Kløkstad mener at skam kan være grunnen til at menn ikke tør å snakke om overgrep.

Foto: Sex og Samfunn

Kløkstad poengterer at det også kan være vanskelig for menn å skjønne at de har blitt utsatt for et overgrep, ettersom det er malt et bilde av at menn alltid har lyst på seksuell kontakt.

Et bilde som ikke stemmer.

– Vi må snakke om at overgrep er noe som kan skje med alle, det er ikke bare menn som forgriper seg på kvinner. Alle kan bli utsatt, sier Kløkstad.

Les også Roman om voldtekt er nå oversatt til samisk

Tror at terskelen å si ifra er høyere for menn

Det å tørre å snakke om overgrep er et av temaene i dokumentarfilmen «Tystnaden i Sápmi». Marion Anne Rimpi medvirker i filmen, og var også en av de som stod frem i Tysfjord-saken som VG avdekket i 2016.

Ida Labba Persson, Liselotte Wajstedt, Marion Anne Mienna Rimpi

TYSTNADEN I SAPMI: Ida Labba Persson, Liselotte Wajstedt og Marion Anne Rimpi.

Foto: JUNE GRØNNVOLL BJØRNBACK / NRK

– Jeg tror det er en større terskel for menn å si ifra. Kanskje de er redd for å stå alene i det. Samtidig tror jeg at desto flere menn som tørr å stå frem, desto flere vil velge å gjøre det samme, sier Rimpi.

Både Kløkstad og Rimpi er enige og synes at man må snakke mer om at menn også kan bli utsatt for overgrep av kvinner.

Marion Anne Mienna Rimpi.

MÅ SNAKKE MER OM PROBLEMET: Marion Anne Rimpi mener at flere menn bør snakke om overgrep.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

For Marion Anne Rimpi har det vært viktig å være åpen om hennes opplevelser, og mener at det er viktig at også menn tørr å prate om overgrep.

​​​​ – Etter jeg sto frem er det flere menn som har tatt kontakt med meg og fortalt meg om sin historie, som ikke har snakket med noen annen om det.

Marion Anne Mienna Rimpi

– Jeg tenker at det er utrolig viktig å være åpen. For min del har jeg holdt min historie hemmelig i 15 år. Etter jeg turte å snakke åpent om min sårbarhet og det jeg har opplevd, har jeg følt meg sterkere enn noen gang. Man skal ikke gå og bære på noe alene, det er veldig tungt.

– Jeg føler meg tryggere i meg selv, og det har styrket meg. Jeg hadde nok ikke vært den jeg er i dag hvis jeg ikke hadde turt å åpne meg. Da hadde jeg nokk vært den mer skjøre Marion.

Les også Vil bryte stillheten ved å snakke om sine opplevelser

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.