Hopp til innhold

– Terskelen å si ifra er kanskje høyere for menn

Sjeldent har det vært snakk om at kvinner kan forgripe seg mot menn. – Men vi vet jo at det skjer, sier Sex og Samfunn.

Beaska Niilllasa gákti

ILLUSTRASJONSBILDET: Dette bildet er kun et illustrasjonsbilde og har ingen tilknytning til saken.

Foto: Johán Ánte Utsi / NRK Sápmi

Tidligere i uken publiserte NRK artikkelen om «Silje» som voldtok en mann.

Nå hyller artisten og profilen Elle Marie Hætta Isaksen at dette temaet løftes frem i mediebildet:

Ella Marie Hætta Isaksen instastory
Foto: Skjermdump/@ellamariehi / Instagram

Skriver Ella Marie Hætta Isaksen på sin insta-story.

Les også: «Silje» voldtok en mann: – Jeg er flau over at jeg ikke visste bedre

«Silje» voldtok en mann.
«Silje» voldtok en mann.

Ella Marie vil ikke stille til intervju med NRK, men er innforstått med at det hun har skrevet på Instagram blir brukt i artikkelen.

Overgrep kan skje alle

Gynekolog Siri Kløkstad for Sex og Samfunn, forteller at overgrep utført av kvinner mot menn er noe hun sjeldent har vært borti.

– Vi vet jo at det skjer, men det er ikke noe som akkurat renner ned klinikken vår. Det kan hende det er knyttet til skam.

Gynekolog Siri Kløkstad ved Sex og Samfunn.

SKAM: Gynekolog ved Sex og Samfunn Siri Kløkstad mener at skam kan være grunnen til at menn ikke tør å snakke om overgrep.

Foto: Sex og Samfunn

Kløkstad poengterer at det også kan være vanskelig for menn å skjønne at de har blitt utsatt for et overgrep, ettersom det er malt et bilde av at menn alltid har lyst på seksuell kontakt.

Et bilde som ikke stemmer.

– Vi må snakke om at overgrep er noe som kan skje med alle, det er ikke bare menn som forgriper seg på kvinner. Alle kan bli utsatt, sier Kløkstad.

Les også: Roman om voldtekt er nå oversatt til samisk

Tror at terskelen å si ifra er høyere for menn

Det å tørre å snakke om overgrep er et av temaene i dokumentarfilmen «Tystnaden i Sápmi». Marion Anne Rimpi medvirker i filmen, og var også en av de som stod frem i Tysfjord-saken som VG avdekket i 2016.

Ida Labba Persson, Liselotte Wajstedt, Marion Anne Mienna Rimpi

TYSTNADEN I SAPMI: Ida Labba Persson, Liselotte Wajstedt og Marion Anne Rimpi.

Foto: JUNE GRØNNVOLL BJØRNBACK / NRK

– Jeg tror det er en større terskel for menn å si ifra. Kanskje de er redd for å stå alene i det. Samtidig tror jeg at desto flere menn som tørr å stå frem, desto flere vil velge å gjøre det samme, sier Rimpi.

Både Kløkstad og Rimpi er enige og synes at man må snakke mer om at menn også kan bli utsatt for overgrep av kvinner.

Marion Anne Mienna Rimpi.

MÅ SNAKKE MER OM PROBLEMET: Marion Anne Rimpi mener at flere menn bør snakke om overgrep.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

For Marion Anne Rimpi har det vært viktig å være åpen om hennes opplevelser, og mener at det er viktig at også menn tørr å prate om overgrep.

​​​​ – Etter jeg sto frem er det flere menn som har tatt kontakt med meg og fortalt meg om sin historie, som ikke har snakket med noen annen om det.

Marion Anne Mienna Rimpi

– Jeg tenker at det er utrolig viktig å være åpen. For min del har jeg holdt min historie hemmelig i 15 år. Etter jeg turte å snakke åpent om min sårbarhet og det jeg har opplevd, har jeg følt meg sterkere enn noen gang. Man skal ikke gå og bære på noe alene, det er veldig tungt.

– Jeg føler meg tryggere i meg selv, og det har styrket meg. Jeg hadde nok ikke vært den jeg er i dag hvis jeg ikke hadde turt å åpne meg. Da hadde jeg nokk vært den mer skjøre Marion.

Les også: Vil bryte stillheten ved å snakke om sine opplevelser

Korte nyheter

  • Gearggus vuolláičállit ovttasbargošiehtadusa

    Sámediggi lea čađahan gulahallanproseassa sámi valáštallan birrasiin máŋggaid jagiid badjel, ja lea dál gearggus vuolláičállit ovttasbargošiehtadusa Sámi Valáštallan Lihtuin. Dáinna ođđa valáštallan šiehtadusain lea Sámediggi gearggus searvat bargui loktet sámi valáštallama politihkalaš dásis, dieđiha Sámediggi preassadieđáhusas.

  • Meannuda ođasmahttojuvvon oahpponeavvoráhkadeami doaibmaplána

    Norgga stáda bealis lea unnon ruhtajuolludeapmi sámi oahpponeavvuid váste, mii dagaha ahte Sámediggi šaddá rievdadit vuoruheami sámi oahpponeavvuid ektui. Sámedikki dievasčoahkkin meannuda dán vahku ođasmahttojuvvon oahpponeavvoráhkadeami doaibmaplána 2020-2024, mii galgá sihkkarastit ahte sámi oahpponeavvuid ráhkadeamis lea buorre kvalitehta. – Lea dárbbašlaš buoridit buot lađđasiid oahpponeavvoráhkadeamis, dadjá sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR), čállá Sámediggi preassadieđáhusas.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).
    Foto: Vaino Rensberg / Sametinget
  • Mátta-Várjjaga gielda ovttasbargagoahtá Sámedikkiin

    Ovttasbargosoahpamuš Mátta-Várjjaga gieldda ja Sámedikki gaskkas lea dál sáddejuvvon gulaskuddamiidda.

    Soahpamuša mihttun lea láhčit ovttasbargodili seailluhit ja ovdánahttit sámi giela ja kultuvrra gielddas.

    Soahpamuš nanne earret eará dan ahte Mátta-Várjjat lea oassin árbevirolaš sámi guovllus. Okta mihttomearri lea ásahit nuortalaš- ja davvisámegiel giellaguovddáža.

    Gulaskuddanáigemearri lea ođđajagimánu 27. beaivve 2023.

    Sameflagg
    Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK