Startet akuttilbud til reindriftsutøvere: – Folk har ringt stort sett hver dag

Anne Marie Therese Kemi er hjemme med sin eldste datter. Yngste datter er levert i barnehagen.

Slik har hverdagen til familien Kemi vært hele vinteren. Mor er hjemme med barna, og far er på fjellet med reinflokken.

– Det har vært en utfordrende vinter. Først og fremst på grunn av dårlig beite. Flokken klarer ikke å beite for seg selv, og da har vi måttet tilleggsfôre, forteller Anne Marie Therese.

Is og hardpakket snø gjør at reinen ikke kommer ned til vegetasjonen. Beitene låste seg allerede tidlig i vinter, og det har ført til mye ekstra arbeid.

Flere hundre kilos tunge fôrsekker må kjøpes inn og fraktes inn på vidda, samtidig som drivstoffprisene har økt.

– I et godt år, så er det skiftordning i reindrifta. En uke hjemme og en uke med flokken. Men denne vinteren har ikke mannen vært så mye hjemme.

Hun sukker, og sier at det tærer på barna som savner sin far. Og hun har måttet følge opp barna alene.

Skjør situasjon

Isak Anders Kemi, mannen til Anne Marie Therese, er nå på kysten med reinflokken, der de har sommerbeite.

Reinbeitedistriktene i Finnmark flytter som regel til andre kommuner om våren, mens flokken er på sommerbeite, og der blir de til høsten.

– Jeg har tenkt på hvordan vi skal få den raske hjelpen der. De kommunene må også være klare til å ta imot reindriftssamer, mener Anne Marie Therese.

Ekteparet Kemi søkte ikke om hjelp sist vinter. De løste de tunge dagene på egen hånd.

– Vi var åpne om de tunge tingene oss imellom, forteller Anne Marie Therese.

Flere tar kontakt

I mars satte legekontoret i Kautokeino i gang et akuttilbud for reindriftssamer, et tilbud mange har benyttet seg av, forteller kommuneoverlege i Kautokeino, Ánne Lájlá Westerfjell Kalstad.

– Vi ser at dette rammer hele familien. Mange kvinner har tatt kontakt på vegne av menn, og da hjelper vi disse mennene via kvinnene, forteller Westerfjell Kalstad.

– Samtidig må vi hjelpe kvinnene, da de også har hatt det tungt over lengre tid.

– Jeg har ikke oversikt over antall som har tatt kontakt, men det ringer reindriftsutøvere stort sett hver dag, og de har fått time samme dag.

Westerfjell Kalstad forteller at de som ringer, har muskel- og kroppslige smerter, og de er utmattet.

– Reindrifta har hatt en lang høst og vinter, forteller hun.

– Folk opplever stor usikkerhet og frykt for fremtiden, sa kommuneoverlegen allerede i vinter, og gjentar seg igjen nå.

Kjenner ikke til samenes behov

I forrige uke hadde Sametinget møte med Helse Nord om nettopp beitesituasjonen sist vinter.

Der ble det blant annet snakket om hvordan man kan nå fram til reineiere som har det tungt, men ikke ber om hjelp.

Sametingsråd Runar Myrnes Balto mener at tilbudet som fins nå, ikke er godt nok tilpasset reindrifta, og at helsesektoren har for lite kunnskap om utfordringene som er.

– Helse Nord viser at de tar situasjonen på alvor, og setter i gang tiltak. Jeg har tillit til at det vil komme en konkret plan for hvordan tilby hjelp nå, og også framover, sier Myrnes Balto etter møtet med Helse Nord.

Styreleder i Helse Nord, Renate Larsen, innrømmer at de ikke har hatt god nok kunnskap om samenes behov.

– Vi ser nå på hvordan vi raskt kan gi helsehjelp til reindriftsutøvere, både fysisk og psykisk, sier Larsen.

Hun sier at det er like viktig å se på hvordan helsetilbudet skal være for reindriftsutøvere framover, samt språk- og kulturkompetanse.

Ser framover

Anne Marie Therese er takknemlig for at reindriftsutøvere offentlig har fortalt om hvordan de har opplevd det krevende reindriftsåret.

Hun har oppfordret til åpenhet.

– Hvis vi ikke åpner oss, så vet ikke andre hvordan vi har det. Da blir det bare verre, poengterer Anne Marie Therese.

– Vi er forbilder for våre barn. Det er viktig at de ser at det er greit å oppsøke hjelp hvis de trenger det.

Se TV-innslaget: