Hopp til innhold

Mot nytt rekordår for fjellreven

Tallet på fjellrev er på tur opp igjen etter en periode som det mest utrydningstruende pattedyret i landet.

Fjellrev

Mye tyder på at det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev har vært vellykket.

Foto: Jørn Nordli / NRK

Tall fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev viser så langt at det fra Finse i sør, til indre Troms i nord, er født 31 valpekull med til sammen 208 valper.

Veksten i bestanden kommer til tross for et middels år med lemen og smågnagere i fjellet.

Fjellreven er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt gitt positive resultater.

Utsetting av fjellrev

Det er hittil registrert 24 fjellrevkull i Midt-Norge, ett i Sør-Norge og seks i Nord-Norge. I de fleste av disse fjellområdene gjennomføres det tiltak for å reetablere og øke bestanden av fjellrev.

Eksempler på tiltak er utsetting av fjellrev, ekstra fôring og uttak av rødrev. I Midt- og Sør-Norge var fjellreven utdødd før disse tiltakene ble igangsatt.

– Tiltakene som er satt i gang gjennom Felles Fjellrev-prosjektet har medført at fjellrev igjen har tatt i bruk nye fjellområder mellom delbestandene i Dovrefjell, Helagsfjellene i Sverige og Børgefjell i Nordland. Dette viser at tiltakene fungerer, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet.

Sikre overlevelse på lang sikt

Miljødirektoratet har som mål å sikre fjellrevens overlevelse på lang sikt. Det vil si at dagens bestand av fjellrev skal økes til å bli levedyktig med en regelmessig utveksling av fjellrev mellom ulike fjellområder.

– Avlsprogrammet for fjellrev og Felles Fjellrev-prosjektet, og tiltakene som gjennomføres gjennom disse prosjektene, er avgjørende for å nå dette målet, sier Yngve Svarte.

På sikt vil det være naturlig å avslutte tiltak i områder hvor fjellreven er reetablert og igangsette tiltak i andre områder til bestanden i Norge er levedyktig.


Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK