Hopp til innhold

Flyttet fra Kautokeino som barn - mistet sin samiske identitet

Hun mistet sin samiske tilhørighet da foreldrene hennes gikk fra hverandre. Nå føler hun seg som en fremmed når hun vender tilbake til Sápmi.

Maren Uthaug

Forfatter Maren Uthaug mistet sin samiske identitet og språk da hun som barn måtte flytte fra Kautokeino til Danmark.

Foto: Kenneth Hætta

Som 8-åring flyttet Maren Uthaug fra Kautokeino til Danmark sammen moren sin. Faren var samisk, moren var ikke. Det samiske språket, kulturen og hennes samiske slekt, som frem til da hadde vært helt naturlig for henne, ble etterhvert helt fremmed.

– Når man bor i et samisk miljø er det samiske helt naturlig. Men når man blir tatt bort fra dette miljøet forsvinner det samiske, og som barn tenker man ikke over det heller, forteller Maren.

- Jeg føler ikke at jeg kommer hjem, men at jeg er nærmest en turist

Maren Uthaug

En del av henne ble borte

Men etter hun ble voksen begynte hun å merke at noe manglet. Noe som før hadde vært en del av henne, men som ikke var det nå lenger. Men hun klarte ikke helt å sette fingeren på akkurat hva det var. Så hun begynte å søke tilbake til sin samiske identitet.

– Når det har gått så mange år uten å ha hatt det samiske i hverdagen, så greier du ikke å ta det igjen, forteller hun.

Måtte finne tilbake til det samiske

I dag bor Maren med familien i København i Danmark hvor hun jobber som forfatter. Hun fikk tilbud om å skrive samiske satire bøker. Slik ble bøker som "Ságur lea soma leat sápmelažžan" og "Ságuris ságat" til.

Dette arbeidet gjorde at hun ble nødt til å søke tilbake til Sápmi. Hun tenkte at hun ikke kunne gjøre narr av sitt eget folk hvis hun ikke selv følte seg som same, og at hun var nødt til å finne sin samiske identitet hvis hun skulle kunne skrive bøkene.

– Jeg var nødt til å ta det samiske helt inn for å kunne skrive bøkene med kjærlighet. Det ville heller ikke blitt det samme om en utenfor skulle skrevet dem, sier Maren.

Same - men likevel turist

Men selv om hun nå har begynt å finne tilbake til noe av av det samiske som hun mistet som barn, så føler hun seg likevel ikke som en ordentlig same når hun er i det samiske miljøet. Hun forteller at har snille og gode slektninger som tar godt imot henne, men at hun likevel føler seg utenfor siden hun ikke kan språket.

– Jeg føler ikke at jeg kommer hjem, men at jeg er nærmest en turist, sier hun.

Maren Uthaug

Maren Uthaug, som har bodd i Danmark omtrent hele livet, sier at hun føler seg som en turist når hun kommer til Sápmi, selv om slektingene hennes tar veldig godt imot henne.

Foto: Kenneth Hætta

Les også:

La barna beholde sin samiske identitet

Mister samisk identitet når foreldrene skilles

At barn som har samisk far men ikke samisk mor ofte mister den samiske identiteten er ikke uvanlig når foreldrene går fra hverandre, av den grunnen at det som oftes er mødrene som for forsørgsrett.

Foreningen "La meg få min samiske barnsdom" prøver nå og få dette lagt vekt på i saker der det står om hvem av foreldrene som skal få omsorgretten for barna.

Maren synes det er bra at barnas rettigheter nå tas opp i forhold til det å bevare deres samiske identitet selv om foreldrene skulle skille lag.

Ønsker fokus på samisk tilhørighet i saker om foreldreretten

Sametingspresident Aili Keskitalo sier også at det er ikke bra hvis barn mister det samiske når foreldrene skilles. Hun innrømmer at det har vært lite oppmerksomhet rundt akkurat dette temaet. Men hun ønsker at det nå skal tas mer hensyn til dette i slike saker.

– Det er bra både for disse barna og for foreldrene at det rettes fokus mot dette temaet, sier Keskitalo.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo ønsker at det skal rettes mer fokus på det med barnas samiske tilhørighet i saker der det er spørsmål om foreldreretten i de tilfeller hvor en av foreldrene er samisk og den andre ikke.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Hun sier at Sametinget ønsker kontakt med denne nye organisasjonen som de samiske fedrene har startet, og høre fra dem hvordan de tenker at Sametinget kan være til hjelp når det kommer til slike saker hvor det snakk om hvem som skal ha omsorgsretten.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK