Hopp til innhold

Millioninvesteringer gir optimisme i Porsanger

Porsanger i Finnmark har på få år gått fra å være et et fraflyttingstruet samfunn til et samfunn med voksende optimisme. Dette får ordføreren til å smile.

Aina Borch

Ordfører Aina Borch står utenfor Lakselv terminalen, som er viktig for varetransport langs veiene og gjennom luften. Terminalen ble åpnet for et drøyt halvår siden.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er kjempebra. Dette er et resultat av at mange aktører i kommunen har gjort en god jobb over mange år. Blant disse er ordførere før meg, sier en ydmyk ordfører Aina Borch (Ap) til NRK Sápmi.

Investeringene i og i nærheten av kommunesenteret Lakselv er på en halv milliard kroner i løpet av få år.

Disse investeringene er med på å styrke bygdas posisjon som et midtpunkt for transport og samferdsel i Finnmark.

Vaikryss i Lakselv i Finnmark

ALLE VEIER FØRER TIL LAKSELV: En liten omskrivning av det velkjente ordspråket «alle veier fører til Rom». I Finnmark-sammenheng er dette et faktum med tanke på Lakselvs geografiske beliggenhet i fylket.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Viktige investeringer

Her er noen av investeringene i Porsanger:

  • Lakselv terminalen. Rundt 30 millioner kroner. Viktig for transport av varer og gods til og fra resten av verden. Ble åpnet før jul 2016.
  • Snuhavna i Hamnbukt.Cirka 50 millioner kroner. Store deler av summen går til innkjøp av en SeaWalk. Den skal være på plass i slutten av denne måneden.
  • Rullebanen på Banak lufthavn skal rustes opp for rundt 80-100 millioner kroner.
  • En ny hangar for 330 Skvadronen. Har en kostnadsramme på 275 millioner kroner.
  • Industriområde for Porsanger kommune. Cirka 10 millioner kroner. Flere næringsaktører jobber med realiseringen av dette.
  • Nytt administrasjonsbygg for Finnmarkseiendommen (FeFo). Cirka 50 millioner kroner. Byggestart er i sommer og bygget skal stå ferdig i 2018.
Banak Lakselv lufthavn

Lakselv lufthavn Banak er en viktig del av den økonomiske snuoperasjonen, som nå skjer i Porsanger. Rullebanen er på nærmere 2,8 km og er Norges femte lengste.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Rullebanen vår er jo på en måte nøkkelen i dette. For 25 år siden snakket vi om at vi skulle hatt en fraktterminal. Nå står den her. For meg er det et signal om at det vi ønsker oss i fremtiden må vi begynne å snakke om nå. Da har vi alltid noe konkret å jobbe imot, sier ordfører Aina Borch.

Frakt av fisk, kongekrabbe og reinkjøtt

Verdens største flyekspress-selskap, DHL, er i ferd med å etablere en ny fraktrute mellomm Oslo lufthavn og Lakselv lufthavn Banak.

Det første flyet fra selskapet er ventet å lande i Lakselv på formiddagen 23. mai.

Ruten vil bli betjent av en Airbus A300 med kapasitet på rundt 40 tonn gods. Flyene skal blant annet frakte kongekrabbe og laks fra Finnmark til markedene i Asia og Nord-Amerika.

Også reinkjøtt kommer til å være en del av lasten.

DHL-fly

Illustrasjonsbilde. En Airbus A300 fra DHL vil lande på Lakselv flyplass Banak på formiddagen 23. mai. Flyet har en kapasitet på rundt 40 tonn gods.

Foto: DHL

I Porsanger kommune har det blitt jobbet i flere år med å etablere Hamnbukt innerst i Porsangerfjorden som snuhavn for cruiseskip.

Nå er det i ferd med å realiseres. Hvis været ikke slår seg vrang, så skal den såkalte SeaWalken være på plass i Hamnbukt cirka 22. mai.

Snuhavn i Hamnbukt i Porsanger

Det jobbes iherdig i Hamnbukt for å få alt på plass før SeaWalken kommer i slutten av denne måneden.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Mikrobryggeri

Oppfinnsomheten og günderånden er stor blant porsangværingene. For tiden er Alf Emil Paulsen i spissen for arbeidet med å etablere et mikrobryggeri bare et steinkast fra flyplassen.

– Dette er en del av det konseptet som vi allerde har. Vi driver med lokal mat, har et festlokale og en antikvitets- og kunstbutikk.Så tenkte vi at øl oppi alt det her må jo passe godt, forklarer Paulsen.

Ølet har fått det klingende navnet «Juga», som på nordsamisk betyr rett og slett «drikk».

Alf Emil Paulsen

Alf Emil Paulsen viser mer enn gjerne det nye mikrobryggeriet sitt. Prøvebryggingen er allerede satt i gang.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Investeringene ligger på noen millioner kroner (ukjent sum) og bryggeriet skal etter planen åpnes like før jul i år.

– Vi øsnker å lage en ny merkevare for Finnmark. Med et godt samarbeid med andre aktører kan dette bli bra, håper Paulsen.

– Vi har mange gründere, mange som vil mye, de har kreative ideer og de blomstrer, fastslår ordfører Aina Borch.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK