Hopp til innhold

Her bygges en fraktterminal til 30 mill.

Banak flyplass i Lakselv skal bli et nav i Finnmark for transport av varer og gods til og fra resten av verden.

Dag-Jostein Arild

Daglig leder Dag-Jostein Arild i Lakselvterminalen var selv tilstede da arbeidet med den nye fraktterminalen startet mandag formiddag.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette blir et flerbruksbygg. Det vil være plass til både Avinor, Widerøe og andre brukere. I tillegg blir det kontorlokaler til oss og noen som skal leies ut til de som trenger det, opplyser daglig leder Dag-Jostein Arild i Lakselvterminalen til NRK.

Terminalkapasiteten på Lakselv lufthavn Banak i Porsanger i Finnmark vil om fem måneder nesten fordobles.

Det nye bygget er kostnadsberegnet til totalt 30 millioner kroner og blir på 1800 m². Det eksisterende terminalbygget er til sammenligning på 2000 m².

Nybygget skal stå ferdig innen fem måneder, det vil si før jul i år.

– Banak flyplass skal bli et nav i Finnmark for transport av varer og gods til og fra resten av verden. Den nye terminalen blir blant annet viktig i frakt av sjømat fra Finnmark, blant annet levende kongekrabbe til Sør-Korea. Nå vil vi slippe å ha denne transporten i samme terminal som personaltrafikken, forklarer Arild.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lakselv flyplass

Det eksisterende terminalbygget er på 2000 m². Før jul slipper vanlige reisende å være i samme terminal som kongekrabbe og annet gods som skal ut i verden.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– En flott julegave

Ordfører Aina Borch (Ap) er et eneste stort smil for tiden. Nybygget på flyplassen er nemlig bare èn av flere store bygg som skal reise seg i kommunesenteret i løpet av de kommende årene.

Det neste store prosjektet er nybygget til Finnmarkseiendommen (FeFo) til 48,2 millioner kroner, som skal bygges i den gamle Coop-tomta midt i bygda.

Statsminister Erna Solberg legger ned grunnsteinen 1. juli, som er den offisielle starten på markeringen av tiårsjubileet til Finnmarkseiendommen. Etter planene skal bygget tas i bruk høsten 2017.

Aina Borch

Ordfører Aina Borch.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er mye positivt som skjer i kommunen for tiden. Det nye terminalbygget er en av disse, sier Borch.

Ordføreren er veldig fornøyd med at terminalbygget endelig blir en realitet.

Det har blitt jobbet i mange år av flere aktører å få bygget en slik fraktterminal. Det nye terminalbygget vil ha stor betydning for den videre utviklingen av kommunen. Dette vil gi noen nye arbeidsplasser og ha ringvirkning på annen aktivitet i kommunen, sier Borch.

Mulighet til utvidelse

Selskapet har fått en tomt på 13,5 mål til fraktterminalen.

– Dette vil gi oss store muligheter til å utvide bygget hvis det blir nødvendig, sier Dag-Jostein Arild til NRK.

Mandag startet arbeidet med det nye terminalbygget. Det er mye skog som først skal ryddes bort, før selve byggearbeidet skal starte. En gravemaskin med et spesialredskap skal ta seg av dette arbeidet.

Tore Samuelsen

Operasjonsleder Tore Samuelsen i Widerøe.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det er fraktselskapet Miniekspress Finnmark som flytter inn i den nye terminalen. Før innflyttingen holder de til i det gamle meieribygget i Lakselv sentrum.

– Bygget er i første rekke tilrettelagt for veitransport og distribusjon i Finnmark. Med dette får vi mye bedre arbeidsvilkår enn det vi har i dag, sier Dag-Jostein Arild.

Blant de som allerede har meldt seg på som leietagere i den nye terminalen er flyselskapet Widerøe. Også de er optimister med hensyn til nytteverdien av nybygget.

– Vi ser utviklingen med sjømat ut fra Lakselv, så vi håper jo at det vil øke og at det vil komme mer utover i sesongene, både krabbe, fisk og alt mulig rart ut av Lakselv på grunn av dette bygget her. Så det vil nok bli veldig bra, sier operasjonsleder Tore Samuelsen i Widerøe.

Fraktterminal på Banak flyplass

Slik vil den nye fraktterminalen til 20 millioner kroner se ut når det står ferdig før jul i år.

Foto: Huurre Norway AS

Korte nyheter

  • Jan-Helge Balto (70) vant norgesmesterskapet i NM Maraton

    Jan-Helge Balto (70) kunne denne helgen kalle seg norgesmester, etter at han vant maratonløpet i sin klasse.

    – Det gikk jo veldig bra selv om det var litt tung mot slutten, forteller en fornøyd Balto til NRK.

    Balto, som representerte Sirma IL, vant i klassen 70 til 74 år, og forteller at dette ikke var første NM-seieren.

    – Dette er femte gang jeg vinner et NM Maraton i min klasse, så det er jo veldig gøy, sier Balto.

    NM Maraton ble i år arrangert i Knarvik, utenfor Bergen.

    Jan-Helge Balto under NM Maraton 2024
    Foto: Privat
  • Stuorra eamiálbmot luossadeaivvadeapmi čakčat

    Sámediggi Norggas ja Sámiráđđi lágideaba «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» čakčat Kárášjogas.

    Deaivvadeapmái čoahkkanit davveguovlluid luossaálbmogat juohkkin dihte máhtu, vásáhusaid ja digaštallat eamiálbmot hálddašeami.

    – Luossabivdu lea giddejuvvon Deanučázadagas jo njealját geasi. Luossanálli lea garra deattu vuolde miehtá davviguovlluid. Mis lea dárbu dakkár deaivvadeapmái gos beassat juohkit dieđuid ja vásáhusaid eará eamiálbmogiiguin, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    – Ođđa guollešládja, ruoššaluossa, uhkida luossajogaid Sámis, ja orru ahte jogaid ekovuogádaga rievdama ii leat vejolaš bissehit. Dát deaivvadeapmi lea buorre liiban oahppat nubbi nuppis eamiálbmotluossahálddašeami ja -máhtu birra, ja maiddái mo mii buoremusat sáhttit ávkkástallat dáinna ođđa guollešlájain, dadjá Áslat Holmberg, Sámiráđi ságadoalli.

    «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» lágiduvvo čakčamánu 30. beaivvi rájes golggotmánu 2. beaivvi rádjai Kárášjogas Sámedikkis. Deaivvadeapmái bohtet 80 oasseváldi Sámis, Canadas, USAs ja Ruonáeatnamis.

    Dát deaivvadeapmi lea čuovvuleapmi vuosttaš International Gathering of Indigenous Salmon Peoples mii lágiduvvui Musqueam-álbmoga eatnamiin, Vancouveris Canadas 2022:s.

    Silje-Karine-Muotka-Sametinget-bak-seg
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Lakseurfolk møtes i Karasjok til høsten

    Sametinget i Norge og Samerådet arrangerer «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» til høsten i Karasjok.

    Lakseurfolk vil møtes for å utveksle kunnskap, dele erfaringer og diskutere forvaltning av laks fra et urfolksperspektiv.

    – Laksefisket i Tanavassdraget er stengt den fjerde sommeren på rad. Laksebestanden er under hardt press rundt hele den nordlige halvkule. Vi trenger å møtes for å dele kunnskap og erfaringer med andre urfolk, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

    – Denne samlingen er en utmerket mulighet til å lære fra hverandre om urfolks lakseforvaltningstradisjoner og -kunnskap, men også hvordan nye arter kan benyttes som ressurser, legger Aslak Holmberg til, president i Samerådet.

    Arrangementet vil finne sted på på Sametinget i Karasjok 30. september–2. oktober, og rundt 80 deltakere fra Sápmi, Canada, USA og Grønland vil være representert.

    Samlingen er en oppfølging av den første« International Gathering of Indigenous Salmon Peoples», som ble holdt i Musqueam-folkets områder i Vancouver, Canada i 2022.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka