Hopp til innhold

Milliongjeld kunne vært forhindret

Noen måneder før ConIFA World Cup forlot flere personer styret som arrangerte cupen. En av de som allerede da ante konsekvensene var Jerker Bexelius.

Conifa World Cup 2014

ConIFA World Cup gikk i minus under årets arrangement som ble resultatet av blandt annet at live-sendingene på nettet ble hacket, publikumstallet ble ikke så høyt som forventet, flere trakk seg fra styret og de lyktes ikke med å få tak i nok sponsorer.

Foto: Sergey Gavrilov/NRK / NRK

Arrangørene for årets ConIFA World Cup hadde forventet publikumsrekord og millionfortjeneste, men resultatet ble et tap på 2,2 millioner kroner.

På cupen tjente de 130.000 kroner i billettsalget. Målet var å selge 40.000 pay per view for 5 euro stykket når de sendte kampene live på nettet. Men bare 1144 personer betalte, fordi pay per wiew-løsningen ble hacket og folk kunne se den gratis.

Les også:

Milliongjeld etter fotballcup

Trakk seg i siste liten

Gaaltjie kulturcentrum valgte å trekke seg ut av arrangementet etter at de hadde fått tildelt cupen.

– Vi innså at vi ikke hadde den kunnskapen som skulle til for å gjenomføre turneringen, sier Jerker Bexelius i Gaaltjie kulturcentrum.

Jerker Bexelius

Jerker Bexelius i Gaaltjie kulturcentrum innså at de ikke hadde den kunnskapen som skulle til å gjennomføre et så stort arrangement og valgte å trekke seg.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Han sier de innså at dette ble for stort arrangement og at de ikke kom til å greie dette økonomisk. De foreslo til ConIFA å nedskalere arrangementet og gjennomføre det med enklere midler og et lavere budsjett, eventuelt å avlyse hele greia. Likevel var ConIFA overbevisst om at de kom til tjene store penger på cupen, og at de ville få penger inn fra sponsorer.

ConIFAs president Per Anders Blind sier også at de har forsøkt å redde kampene etter at Gaaltjie kulturcentrum trakk seg.

– Det kjentes som om de dro ned buksene våre og jeg nesten begynte å kaldsvette. Vi hadde jo takket nei til to andre gode søknader allerede, sier Blind.

– Dere tenkte ikke på å avlyse?

Per-Anders Blind

ConIFAs president Per Anders Blind sier de forsøkte å redde arrangementet, men endte med et tap på 2,2 millioner. Han sier det er helt for jævlig, både for ConIFA og for dem som de skylder pengene til.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Nei. Vi tok et møte og kom frem til at vi skulle heller lage et VM-selskap, sier han.

– Dette virket som en god løsning da samarbeidspartnerene virket dyktige og troverdige, forteller Blind.

Begynte ane uro

Men etterhvert begynte de å ane uro da det ikke kom inn penger fra for eksempel sponsorer og det viste seg at de som var satt til ansvar for dette ikke hadde den rette kompetansen for jobben.

Tilsammen er 3 millioner brukt, og mye a det er på tjenester i forbindelse med arrangementet. Ikke kom det så mange publikummere som forventet heller så inntekten ble mye mindre enn forutsett. Det var altså mye som gikk galt i forhold til arrangementet, og som resultatet av det ble de sittende med en enorm utestående gjeld på 2 millioner kroner.

– Jeg har medfølelse for de har levert produkter og tjenester til turneringen og vi skylder penger til. Det er for jævlig, både for oss og mot dem vi skylder penger. Vi ønsker å løse dette så fort som mulig, sier Per-Anders Blind.

– Men desverre kan vi ikke gå tilbake og ender historien. Vi kan bare lære av den og fokusere på løsninger, sier han.

Han sier at han ønsker å kunne dra fra Østersund med rak rygg, og at situasjonen de har havnet i ikke er noe hyggelig. Han ønsker å få ordnet opp så fort som mulig tror imidlertid at de vil kunne løse dette iløpet av 2014.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK