Hopp til innhold

Mener sametingsrådets politikk virker «balkaniserende»

Den siste uken har det blusset opp en meningsutveksling mellom den politiske redaktøren til avisa Nordlys og sametingsråd Runar Myrnes Balto.

Politisk redaktør Maja Sojtaric reagerer på at sametingsrådet bruker ordet «reparere» og ikke forsoning, når Sametinget neste måned skal ta opp rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen under plenumsmøtet.

Sojtaric sammenligner politikken til sametingsrådet med politikk fra balkan.

– Jeg forstår at det er så mye med fornorskningspolitikken som fortsatt er smertefullt for den samiske befolkningen, at det er umulig å forsones, og at man må reparere det som har blitt begått, sier Sojtaric til NRK.

– Ulempen med den typen logikk er jo at du faktisk aldri blir ferdig med det, fordi det alltid vil være enkeltindivider som ikke er klare for forsoning.

Sojtaric, som selv er opprinnelig fra Balkan-området, bruker ord som» balkanisering» og «populisme» om retorikken til rådet.

– Det er fordi jeg har sett at i Balkan er det helt umulig å komme frem til en fremtidsrettet politikk, fordi man konstant skal reparere en urett som er begått i fortiden.

– Jeg ser at denne måten å drive politikk på, ikke er særlig fruktbar for det landområdet. Jeg gir ikke direkte kobling til det som skjer i Nord-Norge, men jeg gir direkte kobling til det NSR forsøker å gjøre med sin politikk.

Sametingsrådet på sin side forstår ikke hvor Sojtaric velger de uttrykkene.

– Man inviterer ikke til en skikkelig debatt på denne måten, hun roper i debatten med disse ordene. Vi ønsker ikke en slik debatt om fornorskning og forsoning, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.

Myrnes Balto sier at ordet «balkanisering» gir assosiasjoner til krig og folkemord, og det er ikke den type debatt han vil ha om noe så alvorlig som fornorskningspolitikk.

Han forteller at de velger å bruke ordet «reparere» fordi de har valgt å høre på det samiske folket, at mange mener det er for tidlig å forsone seg med fornorskningen.

– Vi har fått over 80 innspill fra det samiske folket, hvor flere sier at det er behov for å reparere mer, og det er utgangspunktet vårt. Vi kan ikke tvinge det samiske folk til å akseptere situasjonen og gå videre, og ikke lenger snakke om fornorskning, sier Myrnes Balto.

I mars skal Sametingets plenumsmøte behandle Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og hele møtet er viet til det. Sametingsrådet har sett helhetlig på kommisjonens forslag og foreslått egne tiltak som har rette opp konsekvensene av fornorskningspolitikken.

Maja Sojtaric

Buohtastahttá sámediggeráđi politihka Balkan-guovlluin

­

Korte nyheter

  • Stuorra eamiálbmot luossadeaivvadeapmi čakčat

    Sámediggi Norggas ja Sámiráđđi lágideaba «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» čakčat Kárášjogas.

    Deaivvadeapmái čoahkkanit davveguovlluid luossaálbmogat juohkkin dihte máhtu, vásáhusaid ja digaštallat eamiálbmot hálddašeami.

    – Luossabivdu lea giddejuvvon Deanučázadagas jo njealját geasi. Luossanálli lea garra deattu vuolde miehtá davviguovlluid. Mis lea dárbu dakkár deaivvadeapmái gos beassat juohkit dieđuid ja vásáhusaid eará eamiálbmogiiguin, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    – Ođđa guollešládja, ruoššaluossa, uhkida luossajogaid Sámis, ja orru ahte jogaid ekovuogádaga rievdama ii leat vejolaš bissehit. Dát deaivvadeapmi lea buorre liiban oahppat nubbi nuppis eamiálbmotluossahálddašeami ja -máhtu birra, ja maiddái mo mii buoremusat sáhttit ávkkástallat dáinna ođđa guollešlájain, dadjá Áslat Holmberg, Sámiráđi ságadoalli.

    «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» lágiduvvo čakčamánu 30. beaivvi rájes golggotmánu 2. beaivvi rádjai Kárášjogas Sámedikkis. Deaivvadeapmái bohtet 80 oasseváldi Sámis, Canadas, USAs ja Ruonáeatnamis.

    Dát deaivvadeapmi lea čuovvuleapmi vuosttaš International Gathering of Indigenous Salmon Peoples mii lágiduvvui Musqueam-álbmoga eatnamiin, Vancouveris Canadas 2022:s.

    Silje-Karine-Muotka-Sametinget-bak-seg
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Lakseurfolk møtes i Karasjok til høsten

    Sametinget i Norge og Samerådet arrangerer «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» til høsten i Karasjok.

    Lakseurfolk vil møtes for å utveksle kunnskap, dele erfaringer og diskutere forvaltning av laks fra et urfolksperspektiv.

    – Laksefisket i Tanavassdraget er stengt den fjerde sommeren på rad. Laksebestanden er under hardt press rundt hele den nordlige halvkule. Vi trenger å møtes for å dele kunnskap og erfaringer med andre urfolk, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

    – Denne samlingen er en utmerket mulighet til å lære fra hverandre om urfolks lakseforvaltningstradisjoner og -kunnskap, men også hvordan nye arter kan benyttes som ressurser, legger Aslak Holmberg til, president i Samerådet.

    Arrangementet vil finne sted på på Sametinget i Karasjok 30. september–2. oktober, og rundt 80 deltakere fra Sápmi, Canada, USA og Grønland vil være representert.

    Samlingen er en oppfølging av den første« International Gathering of Indigenous Salmon Peoples», som ble holdt i Musqueam-folkets områder i Vancouver, Canada i 2022.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka
  • Festspillene i Nord-Norge inn i statsbudsjettet

    Festspillene i Nord-Norge kommer inn på statsbudsjettet.

    Det bekrefter kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, under åpningen av festspillene i dag.

    – Når noen har bursdag, så bør man komme med en gave. I dag er festspillene en nestor. Ringvirkningene er så store at de ikke er målbare, sier ministeren.

    Festspillene har lenge jobbet for å komme inn på statsbudsjettet, fordi de får mer fleksibilitet enn ved finansiering fra Kulturrådet som de får i dag.

    Festspillene i Nord-Norge

    Festspillene i Nord-Norge tilbake på statsbudsjettet: – Veldig viktig signal

    Kultur- og likestillingsministeren kom med en svært etterlengtet bursdagsgave til 60-årsjubilanten i nord.