Mener sametingsrådets politikk virker «balkaniserende»
Den siste uken har det blusset opp en meningsutveksling mellom den politiske redaktøren til avisa Nordlys og sametingsråd Runar Myrnes Balto.
Politisk redaktør Maja Sojtaric reagerer på at sametingsrådet bruker ordet «reparere» og ikke forsoning, når Sametinget neste måned skal ta opp rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen under plenumsmøtet.
Sojtaric sammenligner politikken til sametingsrådet med politikk fra balkan.
– Jeg forstår at det er så mye med fornorskningspolitikken som fortsatt er smertefullt for den samiske befolkningen, at det er umulig å forsones, og at man må reparere det som har blitt begått, sier Sojtaric til NRK.
– Ulempen med den typen logikk er jo at du faktisk aldri blir ferdig med det, fordi det alltid vil være enkeltindivider som ikke er klare for forsoning.
Sojtaric, som selv er opprinnelig fra Balkan-området, bruker ord som» balkanisering» og «populisme» om retorikken til rådet.
– Det er fordi jeg har sett at i Balkan er det helt umulig å komme frem til en fremtidsrettet politikk, fordi man konstant skal reparere en urett som er begått i fortiden.
– Jeg ser at denne måten å drive politikk på, ikke er særlig fruktbar for det landområdet. Jeg gir ikke direkte kobling til det som skjer i Nord-Norge, men jeg gir direkte kobling til det NSR forsøker å gjøre med sin politikk.
Sametingsrådet på sin side forstår ikke hvor Sojtaric velger de uttrykkene.
– Man inviterer ikke til en skikkelig debatt på denne måten, hun roper i debatten med disse ordene. Vi ønsker ikke en slik debatt om fornorskning og forsoning, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.
Myrnes Balto sier at ordet «balkanisering» gir assosiasjoner til krig og folkemord, og det er ikke den type debatt han vil ha om noe så alvorlig som fornorskningspolitikk.
Han forteller at de velger å bruke ordet «reparere» fordi de har valgt å høre på det samiske folket, at mange mener det er for tidlig å forsone seg med fornorskningen.
– Vi har fått over 80 innspill fra det samiske folket, hvor flere sier at det er behov for å reparere mer, og det er utgangspunktet vårt. Vi kan ikke tvinge det samiske folk til å akseptere situasjonen og gå videre, og ikke lenger snakke om fornorskning, sier Myrnes Balto.
I mars skal Sametingets plenumsmøte behandle Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og hele møtet er viet til det. Sametingsrådet har sett helhetlig på kommisjonens forslag og foreslått egne tiltak som har rette opp konsekvensene av fornorskningspolitikken.
