NRK Meny
Normal

– Jeg «jukset» til meg bedre karakter i samisk

Per Henrik Sara (20) innrømmer åpent at han helt lovlig utnyttet et hull i skolesystemet. Nå vil han at Sametinget retter opp feilen.

Per Henrik Sara

Karasjokingen Per Henrik Sara (20) skjønner godt at de som har tatt samisk som 1. språk synes det er urettferdig at han ved å bytte til samisk som 2. språk oppnår samme status som dem.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Da jeg begynte på tredje året i videregående skole byttet jeg fra samisk som 1. språk til samisk som 2. språk. Det gjorde jeg for at det skulle bli lettere for meg å få bedre karakter i faget og dermed også gi meg bedre gjennomsnittskarakter totalt. Dette gir meg et fortrinn når jeg nå har søkt på høyere utdanning, opplyser Per Henrik Sara fra Karasjok til NRK.

Sara sikter til de utdanningene som man kan søke seg til med samekvote.

Systemet er slik at det ikke betyr noe om eleven har samisk som 1. eller 2. språk når hun eller han søker om opptak til videre studier. Karakteren teller like mye uansett.

Thomas Åhren

Sametingsråd Thomas Åhren.

Foto: Pressebilde: Norske Samers Riksforbund

– Jeg vet at det ikke er helt rettferdig overfor de som studerer samisk som morsmål i videregående skole. Vi som har valgt å gjøre det på denne måten slipper nemlig «billigere» unna, innrømmer Sara.

Ber Sametinget å rette opp feilen

Nå kommer den unge mannen med en oppfordring til Sametinget.

– Dette systemet er ikke bra for de som har tatt samisk som 1. språk. For dem er det større krav for å få gode karakterer. Jeg synes ikke at det er riktig at jeg som har tatt en lettere vei, skal få de samme fordelene som dem. Det er ikke rett.

Hva bør Sametinget gjøre med dette?

– De bør jobbe for å endre systemet. Det må være slik at de som har studert samisk som 1. språk skal oppnå større fordeler ved opptak til videre studier, sier Sara.

Universitetet i Tromsø

Norges arktiske universitet (UiT) har flere studietilbud hvor man kan søke via en samekvote.

Foto: NRK

Vurderes på lik linje

Sametingsråd Thomas Åhren sier til NRK at det er lite å gjøre med ordningen per i dag.

– Vi vet også at vi har en del områder i Sápmi der vi lar språket stå der det ikke er så mange som er førstespråklige. Det er tilknytningen som er prioritert i samekvoten.

Det kan Kunnskapsdepartementet bekrefte.

– Etter at du har blitt vurdert til å oppfylle kravet om samisk tilknytning, blir søknaden vurdert som ved alle andre søknader om studieplass, sier seniorrådgiver Åsmund Eide.

Eide legger også til at det er den eller de med beste karakterer som får plassen i kvota, og at 1. og 2. språk vurderes på lik linje.

På spørsmål fra NRK om Per Henrik Sara føler at han har «jukset», svarer han ja.

– Jeg har lurt systemet. Hvis jeg skal svare på spørsmålet så er svaret ja. Jeg har vært litt lur, avslutter Sara.