Hopp til innhold

Mattilsynet: – Kasserte 300 rein på grunn av avmagring

Hver tiende av reinsdyrene som ble levert til slakteriene i Kautokeino og Karasjok ble kastet.

Reinslakteri i Kautokeino

SLAKTESESONG: Slakteriet i Kautokeino er i full drift.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Tirsdag og onsdag i forrige uke leverte to reinbeitedistrikt 3000 rein til slakterier både i Kautokeino og Karasjok, men Mattilsynet underkjente hver tiende rein som menneskeføde.

– Årsaken til kassasjon var avmagring, sier Mattilsynets avdelingsleder i Finnmark, Siv June Hansen.

Siv June Hansen

MATTILSYNET: Avdelingsleder for Mattilsynet i Finnmark, Siv June Hansen, sier at de valgte å kassere reinsdyrene på grunn av deres dårlige forfatning.

Foto: Mattilsynet

Det er svært sjeldent at så mange som 300 dyr blir kassert, ifølge slakteriet Finnmark Rein.

– 70 reinsdyr ble avlivet i slakteriets reingjerde, fordi de ikke klarte å stå på beina. 230 rein ble kassert etter slakting, fordi de manglet fett rundt hjertet, sier Hansen.

Hun forklarer at når et reinsdyr ikke har fett rundt hjertet, så blir dyret klassifisert som så avmagret at det ikke egnes som mat for mennesker. Disse skrottene blir derfor til slutt kassert.

Slakteri og reinbeitedistrikt: – Ekstrem situasjon

Slakteriet Finnmark Rein, som mottok reinsdyrene, bekrefter at reinsdyrene ble holdt 2 dager i slakterigjerdet i Kautokeino før de ble slaktet. I Karasjok i ett døgn.

Rutinene i slakteriet er å gi mat og vann til reinsdyrene, dersom de ikke blir slaktet samme dag, opplyser slakteriet.

Are Figved

FINNMARK REIN: Are Figved er daglig leder ved Finnmark Rein. Han sier det er trist når rein dør i slaktegjerdet.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Dette er jo en tragedie for reineiere og for oss. Jeg synes jobben i Finnmark rein er veldig bra, men dette var noen dårlige dager på jobben. Det er en ekstrem situasjon og jeg har aldri opplevd noe lignende, sier Are Figved, daglig leder i Finnmark Rein.

Figved sier til NRK at Finnmark Rein har hatt et møte med reinbeitedistriktet. Reinbeitedistriktet bekrefter overfor NRK at de sammen med Finnmark Rein har utformet en felles pressemelding i forbindelse med hendelsen.

– Sammen har Finnmark Rein og distriktet skrevet avvik på det som har skjedd og har sammen med distriktet gjort en grundig vurdering av hva som eventuelt bør gjøres bedre dersom det oppstår en slik ekstremsituasjon i fremtiden, skriver Figved i pressemeldingen.

Han legger til at de tar Mattilsynets faglige vurderinger meget seriøst og til etterretning.

Reintransport-bil

DYRETRANSPORT: Dette er bilen reinsdyrene ble fraktet med.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Inspiserte hos reineierne

Mattilsynet var i reingjerdet natt til onsdag forrige uke for å se på forholdene i reingjerdet.

– Da vi kom til gjerdet, så var det en liten flokk på 150 dyr på kverna, som var klar til transport, men transportbilen var ikke kommet frem, sier Siv June Hansen.

Mattilsyn-sjefen synes alt ble håndtert bra av reineierne.

– Vi kunne se det var en del svake dyr, men det var dyr i bevegelse, sier Hansen.

Hun presiserer at denne observasjonen ble gjort i etterkant av den første transportrunden.

Undersøker saken

Mattilsynet tar saken på alvor.

– Vi undersøker saken videre og prøver å samle inn mest mulig informasjon, sier Siv June Hansen.

Mattilsynet ønsker å ha en god dialog med de involverte partene.

– Det viktigste på nåværende tidspunkt er god dialog med reindriftsforvaltningen, slakteriene og reineierne. Det har vært en tøff vår, lang vinter, og en kort og kald sommer, sier Hansen.

Mattilsynets avdelingsleder er klar over situasjonen som reineiere befinner seg i. Og sier at det er svært lite sopp i naturen, som er en viktig næringskilde for reinsdyret før den lange vinteren.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby