Hopp til innhold

Fikk penger til toppmoderne fiskemottak

Det gamle fiskemottaket i Nesseby er slitt og holder ikke dagens krav. Snart er havneanlegget klart for en ny storhetstid.

Nesseby havn

Nesseby havn.

Foto: Piera Balto / NRK

Gunnar Noste

Nestleder i Nesseby fiskarlag, Gunnar Noste.

Foto: Piera Balto / NRK

– Her har vi det eksiterende fiskebruket i Nesseby. Som dere ser så det litt forfalt, sikringsskapet og kjølekapasiteten er ganske laber. Da måtte det utbedres ganske mye for å holde mattilsynets sine krav, hygiene og kjølekapasitet, forklarte nestleder Gunnar Noste i Nesseby fiskarlag til de fremmøtte i dag.

Representanter for fiskeriene, kommunen og Sametinget holdt i dag en markering av den nye storsatsingen i Nesseby havn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det gamle fiskemottaket i Nesseby

Det nåværende fiskemottaket har for lengst sett sine beste dager. Nå skal det bygges nytt anlegg, som er mer tilpasset dagens krav.

Foto: Piera Balto / NRK

Nytt og moderne

Fiskemottaket på Kløvnes i Nesseby kommune ble bygget i begynnelsen av 80-tallet, og er i dag nedslitt og kostbar å vedlikeholde og kjølekapasiteten er begrenset.

Nesseby kommune har i samarbeid med Nesseby Fiskarlag og Norway Seafoods AS, utarbeidet tegninger for et nytt og større fiskemottak på Kløvnes.

Bygget vil bli på cirka 250 m2 med større kjølekapasitet og mottak der det vil bli tilrettelagt for en fremtidig sløyelinje. Rivning av det gamle mottaket utføres av Nesseby Fiskarlag og oppstart av nytt bygg beregnes påbegynt senest 1. september.

Dagens fiskemottak er på 100 m2. Det nye anlegget er konstnadsberegnet til 4,8 millioner kroner. Av dette har Sametinget bevilget 0,5 millioner kroner.

Det gamle fiskemottaket i Nesseby

Det eksisterende fiskemottaket i Kløvenes skal snart rives for å gjøre plass til et nytt og mer moderne anlegg.

Foto: Piera Balto / NRK

– Vi er veldig glade for at vi kan være med på å støtte dette prosjektet. I tillegg har kommunen bevilget mye penger for å realisere det nye fiskemottaket. Mottaket blir viktig for både Nessebys og den sjøsamiske kulturens fremtid, sa sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) under dagens tilstelning.

Avtale med Norway Seafoods

I begynnelsen av mai i år ble Nesseby kommune og Norway Seafoods AS, avdeling Båtsfjord, enige om en ny 10-års kontrakt på drift av fiskemottaket på Kløvnes.

Knut Store

Ordfører Knut Inge Store (Ap).

Foto: Piera Balto / NRK

Dette er et viktig bidrag til at planen om et nytt og større fiskemottak på Kløvnes nå blir realisert.

Ordfører Knut Inge Store understrekte i sin tale hvor viktig fiskeriene er for kommunen.

– Vi har mange fiskere her i Nesseby. Derfor er det viktig at kommunen prøver å gjøre alt de kan for å legge tilrette for at fiskerne i kommunen har gode forhold, sier Store.

Nesseby havn

Nesseby havn er en av livsnervene i Nesseby-samfunnet i dag.

Foto: Piera Balto / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK