Hopp til innhold

– Nå er jeg endelig hjemme

Den samiske verdensstjerna Mari Boine tar seg en velfortjent pause fra rampelyset. Tida skal hun tilbringe hjemme i nord.

Mari Boine

Mari Boine skal tilbringe julen og nyåret hjemme i nord.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

– Jeg kom kjørende hit over vidda nå. Det var så godt å se rimfrosne trær og det spesielle lyset nå i mørketida, jeg har virkelig savnet det. Jeg gleder meg til å være hjemme i nord, jeg trenger det nå, sier Mari Boine.

De neste to månedene skal verdensartisten tilbringe tida si nordpå sammen med familie, venner og slekt. Boine sier at hun skal bruke tid på å snakke med folk, høre nye og gamle historier, lese og hente krefter.

Ingen nye planer

– I 2013 har jeg foreløpig bare planlagt en stor turné. I mars reiser jeg til Australia der jeg skal være i to uker for konserter og workshops. Ellers har jeg ikke lagt noen planer for resten av året, men jeg må være streng med meg selv for å ikke la kalenderen fylles opp igjen for raskt, sier hun.

Det siste året har vært hektisk, hun har blant annet gjennomført en stor konsert med kringkastingsorkesteret, hun har mottatt statsstipend og hennes liv er tilgjengelig nå også i bokform.

De siste ukene har verdensstjerna vært på signeringsturné, hun har reist rundt med biografien «Fly med meg», skrevet av Per Lars Tonstad. Nå sist har hun besøkt Tromsø, Alta og i helga, hjembygda si Karasjok.

– Det er deilig å komme hjem til sine egne, sier Mari Boine.

– Jeg har gått videre

Men det er ikke en selvfølge at hun kommer hjem med en slik følelse. I boken forteller Mari Boine om sitt forhold til Karasjok, sin barndomsbygd.

Det er et todelt forhold, der både de fineste barndomsminnene har rot, men også de vondeste. I boken skildres livet fra innsiden i et strengt pietistisk læstadiansk hjem, der musikk og joik var forbudt.

«Nå har du solgt deg til djevelen», sier Mari Boines far til datteren, når hun gir ut musikk for første gang; en barnekassett med samiske sanger.

Mari Boine - Fly med meg

Biografien om Mari Boine kom ut i oktober i år.

– Man kan ikke unngå å fortelle også om de vonde, triste og tunge delene i en slik historie, man kan ikke legge skjul på det. Livet er mangesidig, jeg har fortalt mye om det og skrevet sanger. Jeg føler meg ferdig med det, jeg har tilgitt og gått videre i livet mitt, sier Mari Boine.

– Hvilke reaksjoner har du fått fra folk om boken?

– Det er mange som sier til meg at de har lært noe nytt, om både den samiske historien og om mitt artistliv. Man kan lese boken på mange måter, tror jeg. Jeg vil vise at selv om man har hatt det tøft, så kan man vokse og komme seg ut av det.

I biografien har Mari Boine blant annet fortalt om hvordan hun en stund tydde til alkohol og at vennene hennes reddet henne fra det da de så hvor det bar.

Mari Boine signerer bøker i Karasjok

I Karasjok hadde mange tatt turen for å hilse på Mari og for å få en signatur i boka.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Gikk tom for bøker

Mange av artistens tidligere sambygdinger hadde tatt turen innom bokhandelen for å hilse på Mari, og daglig leder Anni Dagmar Høgmann gikk tom for eksemplarer av biografien. Heldigvis hadde artisten selv en kasse med bøker i bilen, slik at folk slapp å snu i døra.

– Boka har solgt bra helt siden vi fikk den i butikken. Jeg trodde ikke at vi kom til å gå tom, jeg trodde alle i bygda hadde kjøpt den allerede, ler Høgmann.

Karasjok-prest Johan Bakken Sandvik hadde også tatt turen for å kjøpe flere eksemplarer av biografien om Mari, en til seg selv og en til kona.

– Jeg har allerede lest boka da den kom ut. Jeg bodde på grensen skole da Mari gikk i 5. klasse, og jeg husker hvor sjenert hun var. Det sier hun også i boka selv. Det er en spennende historie om hennes liv, sier han.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK