Hopp til innhold

Mari Boine om Disney-film på samisk: – Nå har jeg håp om å gi språket til mine barnebarn

I 30 år har den verdenskjente artisten kjempet for et truet språk. Derfor synes hun at en samisk versjon av Disney-klassikeren «Frost», er et fantastisk lyspunkt.

Mari Boine synger på Riddu Riđđu

GLAD BESTEMOR: – Det at «Frost 2» kommer på samisk er stort. Jeg blir så glad på mine barnebarns vegne. Endelig vil de bli med meg å se en animasjon som er på samisk, sier Mari Boine.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

– Dette betyr så utrolig mye, fordi vi strever så hardt for å unngå at språket dør ut. Det er ikke lett å få våre barn og barnebarn til å snakke samisk. Spesielt ikke der språket ikke høres daglig, sier Mari Boine.

Disneys nye storfilm har fått navnet «Jikŋon 2» på samisk.

På listen over skuespillere finner vi også Boine, som stemmen til karakteren Jelena.

Dermed har to av de største samiske artistene bidratt i denne filmen. Den sørsamiske musikeren Frode Fjellheim har laget musikk også til denne «Frost»-filmen.

Jikŋon 2 poster

ELSA PÅ SAMISK: For Mari Boine var det en spesiell opplevelse å se og høre Elsa og Anna snakke samisk i traileren fra «Jikŋon 2» («Frost 2»). – Bare det at plakaten er skrevet på samisk, er virkelig spesielt, sier Boine.

Foto: The Walt Disney Company Nordic

Sliter med å lære barnebarna samisk

Boine er áhkku, bestemor til to. Hun har selv erfart hvor utfordrende det er å få samiske barn til å bli samisktalende.

Slik er det fordi norsk er det dominerende språket, bortsett fra i Indre-Finnmark.

– Jeg vet hvor vanskelig dette er. Jeg har slitt masse med å få mine barnebarn til å snakke samisk, sier Boine.

Et kinobesøk som áhkku snart skal invitere barnebarna på, regner hun med blir godt mottatt.

– Jeg har lenge forsøkt å få de til å se samiske animasjonsfilmer, uten å lykkes. Denne tror jeg nok de vil se, ler hun.

Mari Boine i rollen som Jelena i Frost 2

BESTEMT DAME: Mari Boine har stemmen til Jelena/Yelena i den samiske versjonen av «Frost 2» – Jelena er en sterk, og litt bestemt dame. Når hun sier ifra om noe, så tier andre stille, for å si det sånn, forteller Boine.

Foto: DISNEY/NRK/KOLLASJE

«Høye herrer» lytter mer enn før

En av Boines første slagere handlet om hvor usynliggjort det samiske var.

Låten «Høye herrer langt der nede i Oslo», mener hun fortsatt er like aktuell, men det skjer endringer til det bedre.

– Jeg tror at de nevnte herrer hører oss nå mer enn før. Det viktigste er at vi samer har fått sterkere selvfølelse. Vi er blitt sterkere som folk. Språket vårt brukes fortsatt.

og hun fortsetter:

– Det som nå skjer med samisk versjon av «Frost 2» er ikke kun et resultat av velvilje fra høye herrer, men utrettelig hardt arbeid fra mange i det samiske samfunnet, sier Boine.

Filmer som «Jikŋon 2» er derfor å regne for en milepæl i arbeidet med å synliggjøre og øke statusen til samisk språk.

Frode Fjellheim.

GJESTET LINDMO: Frode Fjellheim gjestet nylig Lindmo, der han fortalte om samarbeidet med Disney. Han synes det er fantastisk at det er laget en samisk versjon av Frost 2.

Foto: Julia Naglestad / NRK

– Et ikon

Frode Fjellheim har lengre fartstid i Disney-sammenheng, enn de fleste andre samer.

Han komponerte åpningslåten «Vuelie» i «Frost», og har også bidratt til oppfølgeren.

Han er enig med Boine i at «Jikŋon 2» styrker det samiske språket.

– Filmen har blitt et slags ikon, og det er veldig mange barn og unge som har identifisert seg med filmen. At den kommer på ens eget språk, betyr veldig mye for samiske barn som vokser opp i dag, sier Fjellheim.

Sammen med sangkoret Cantus har Fjellheim laget låten «The Reindeer Circle» til «Frost 2».

Frode Fjellheim sprer joik til hele verden gjennom Disneyfilmen Frost. Her fremfører han og koret Cantus låta VUELIE.

Frode Fjellheim sprer joik til hele verden gjennom Disney-filmen Frost. Her fremfører han og koret Cantus låten «Vuelie».

Korte nyheter

  • Fire samebyer saksøker staten for retten til jakt og fiske

    Fire samebyer saksøker staten og krever samme konsesjonsrettigheter til jakt og fiske som Girjas sameby fikk i Høyesterett.

    Samebyene er Baste Čearru, Sirges, Unna Čeruš og Ran.

    «Vi konstaterer at det tydeligvis er en motvilje fra politisk side til å akseptere rettstilstanden», skriver de i DN-debatt.

    Litt mer enn fire år har gått siden Høyesterett (HD) 23. januar 2020 kunngjorde sin dom i det profilerte Girjasmålet (bildet).

    I dommen la Høyesterett fast at Girjas sameby har enerett til å gi rett til småviltjakt og fiske innenfor samebyens område over dyrkingsgrensen på den jorda som forvaltes av staten.

    Retten var blitt opparbeidet av samene i området i hvert fall på midten av 1700-tallet ved at de lenge hadde jaktet og fisket i området og også gitt slik rett til andre.

    Matti Blind Berg (styreleder Girjas sameby) og Girjas-sakens advokat Peter Danowsky
    Foto: Anders Wiklund / TT Nyhetsbyrån
  • Bivde gonagasreappáid 14,3 miljovnna ovddas mannan vahkku

    Les på norsk.

    Norges Råfisklag dieđiha ahte leat bivdán 32 tonna gonagasreappá mannan vahkus. Dasa lea 14,3 miljovnna ruvnno árvu.

    Mannan vahkku bivddus lei lassáneapmi ovddit vahkkus, go bivde 26 tonna ja dineje 13 miljovnna ruvnno.

    20 tonna bivdojuvvui earremuddejuvvon bivddus, mas 135 fatnasa ledje mielde.

    7,5 tonna lei bivdojuvvon Máhkarávju guovllus, olggobealde muddejuvvon guovllu, vástideaddji hivvodat bivdojuvvui ges bivdoearreregulerejuvvon guovllus Várjjagis.

    Kongekrabbe tatt på Havforskningsinstituttets kongekrabbetokt
    Foto: Hanne Wilhelms / NRK
  • Čuoika mii sáhttá njoammudit tropalaš dávdda gávdnon Ruoŧas

    Les på norsk.

    Čuoika Culex modestus, mii sáhttá njoammudit Vestnilfebera, lea Eurohpás olu lassánan maŋemus jagiid.


    2016:as gávdne čuoikka Skånes ja 2022:s ges Hallanddas Ruoŧas. Dađistaga go dálkkádat lieggana, de loaktá čuoika buoret davvin go ovdal. Dássážii eai leat gal gávdnan virusa Ruoŧas.

    Virus njoammu varranjammi njiŋŋelas čuoikan, ja boahtá álgoálggus lottiin.

    Eanaš dáhpáhusain - birrasiid 80 proseanttas - ii dovdda njoammuduvvon dávdamearkkaid oabanassiige. Vuoras olbmot ja olbmot geain lea heajut immuvdnasuodjalus sáhttet duođalaččat buohccát.