Hopp til innhold

Fra Keiino til «Disney»-stjerne: – Jeg måtte overvinne frykten

Marianne Pentha koret for Keiino da de joiket seg til Eurovison-finale. Nå er hun stemmen til «Elsa» i den samiske versjonen av storfilmen «Frost 2».

Marianne Pentha er stemmen til Elsa

GLAD: Marianne Pentha er stemmen til hovedkarakteren i Frost 2.

Foto: Disney/NRK/fotomontasje av NRK

Loga ášši sámegillii

– Det er utrolig stor stas og litt skummelt å ha en så stor rolle i denne historiske filmen, som er den første Disney-filmen på samisk noensinne, sier Pentha.

Det har vært mye hemmeligheter rundt den samiske versjonen av Disneys nye storfilm som heter «Jikŋon 2» på samisk.

Men nå avsløres skuespillerne i animasjonsfilmen.

Jikŋon 2 poster

JIKŊON 2 POSTER: Dá lea Jikŋon filmmá poster.

Foto: The Walt Disney Company Nordic

Overvinne egen frykt

At akkurat Marianne Pentha skulle snakke samisk i en slik storfilm var nemlig ingen selvfølge bare for en kort stund siden. Hun har aldri snakket samisk offentlig før.

– Dette var noe jeg møtte med veldig stor ærefrykt men også glede.

Her er skuespillerne i Jikŋon 2

Pentha som vokste opp i Os i Østerdalen, lærte ikke samisk som barn. Først i voksen alder ble hun nysgjerrig på å lære seg språket som hennes far, som er fra Kautokeino, snakker.

Hun forteller at hun alltid har følt seg samisk. Men språket var noe magisk hun bare drømte om å lære.

Den første «Frost» -filmen er en av de største animasjonsfilmene noensinne. Den har spilt inn nærmere 1,3 milliarder dollar.

Se en liten smakebit av «Jikŋon 2»

Synger sangene på samisk

Det er totalt ni sanger i filmen som er oversatt til samisk.

Marianne Pentha synger en strofe av den populære «Let it Go» sangen på samisk som er oversatt til «Lehkos nu».

Til «Frost» oppfølgeren har filmskaperne besøkt flere områder i Sápmi for å hente inspirasjon. Disney har også samarbeidet med blant annet Sametingene for å ivareta det samiske.

I traileren til filmen får vi se flere samiske elementer som kofter, trelavvoer og reinflokk.

Frozen-produsent Peter del Vecho hilser på sametingspresident Aili Keskitalo

OVTTASBARGGU: Peter del Vecho ja Sámediggepresideantta Aili Keskitalo.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Den samiske kulturen har en unik historie. Vi er svært interesserte i forskjellige innfallsvinkler, så vi kan prøve å lage filmer som appellerer universelt, sier Disneyregissør Peter Del Vecho.

Sara Margrethe Oskal har regissert skuespillerne i den samiske «Frost» filmen. Hun forteller at det har vært et spennende samarbeid med filmskaperne.

– Vi fikk strenge føringer på hva som kreves av skuespillerne. Vi måtte ikke bare finne flinke skuespillere men de måttet også synge godt og passe inn i karakterenes alder.

Få filmer på samisk

Det finnes få filmer på samisk. Derfor er denne filmen etterlengtet, spesielt blant samiske barnefamilier.

De samiske språkene er ifølge FN noen av de mest truede språkene i verden og trenger all hjelp de kan få.

Hovedrolleinnehaveren Marianne Pentha sier at hun har fått en «språkboost» i rollen som den samiske «Elsa».

– Filmen er universell og noe alle kjenner til. Å se filmer er en god måte å lære seg samisk på, sier hun.

Sámi artista lea Disney Elsa: – Fertejin balus beassat

Marianne Pentha lea ollu lávddiid alde lávlon, giđđat Keiino fárus Eurovision-finálas, dalle koaras. Dál lea son «Elsa» jietna Disney filmmas «Jikŋon 2».

Marianne Pentha er stemmen til Elsa
Foto: Disney/NRK/fotomontasje av NRK

– Lea hirbmat somá, muhto maiddái issoras oažžut nie stuorra rolla diekkár historjjálaš filmmas, mii lea Disney vuosttas filbma sámegillii, dadjá Pentha.

Uhccán lea suođđan Disney «Frozen II» filmma birra mii sámegillii guoddá «Jikŋon 2» nama.

Muhto dál de leat almmuhan neavttáraiid namaid.

Dá leat neavttárat Jikŋon 2 filmmas

Marianne Pentha lea jiellaha «Elsa» jietna. Muhto galggai ollu ovdal go duosttai lávket dása.

Ii goassige hállan sámegiela almmolaččat

Ii lean mihkkige diehttalasaid ahte aiddo son šaddá sámegiela hállat man ge filmmas. Son ii leat goassige ovdal hállan sámegiela earáid gullut.

– Dahken dan stuorra gudnedovdduin, muhto maiddái ávuin.

Geahča oasáža «Jikŋon 2» filmmas.

Pentha lea bajásšaddan Osas Østerdalenis, ii ge oahppan sámegiela mánnán. Easkka ollesolmmožin šaddagođii miella oahppat áhčis giela, áhčči guhte lea Guovdageainnus eret.

Son muitala ahte lea álo dovdan iežas sápmelažžan. Muhto giella lei dušše su niehkomáilmmis, ja juoga man áibbašii oahppat.

Vuosttas «Frozen» filbma lea okta máilmmi stuorámus animašuvdnafilmmain goassige. Dat lea buktán lagabui 1,3 milliárdda dollara tietnasa.

Lávlu sámegillii

Marianne Pentha lávlu oasaža bivnnuhis lávlaga «Let it go», mii sámegillii gohčoduvvo «Lehkos nu».

"Frozen" joatkagii leat filbmadahkkit fitnan máŋgga guovllus Sámis viežžan dihtii inspirašuvnna. Disney lea maiddái bargan ovttas sámedikkiiguin vuhtii váldin dihtii sámi beliid. Go máinnustit filmma, de čájehit sámi erenoamášvuođaid nu go gávttiid, muorralávuid ja bohccuid.

– Sámiin lea erenoamáš historjá. Mii hálidat máŋgga láhkai geahččat áššiid vai nagadivččiimet ráhkadit filmmaid mat viidát geasuhit, dajai Peter Del Vecho NRK:i 2018:s.

Sara Margrethe Oskal lea buvttadan «Jikŋon 2"» filmma. Son dadjá ahte lea leamaš gelddolaš bargat ovttas filbmadahkkiiguin.

Sara Margrethe Oskal.

Sara Margrethe Oskal lea bagadalli Jikŋon 2 filmmas.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Mii bagaduvvuimet nannosit das mii vurdo neavttáriin. Eat galgan dušše gávdnat čeahpes neavttáriid, muhto dat galge maiddái máhttit lávlut bures ja heivet karakteraid ahkái.

Uhccán filmmat sámegillii

Sámegillii leat uhccán filmmat ráhkaduvvon. Danne leat olusat vuordán dán filmma, erenoamážit sámegielat mánnábearrašat. ON dieđuid mielde gullet sámegielat daid gielaid searvái máilmmis mat leat lahka jávkka, ja mat danin dárbbašit veahki ceavzit.

Váldoneavttár Marianne Pentha dadjá iežas «Elsa» neavttašeami addán sutnje albma «giellaboost».

– Filbma heive buohkaide. Filmmaid geahččat lea buorre vuohki oahppat sámegiela, dadjá son.

Korte nyheter

  • VG: Tromsø-ordførerens hyttelandsby lagt død

    Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) skal styre på en politisk plattform som legger hans eget prestisjeprosjekt dødt. Det skriver VG.

    I Romssa-erklæringen heter det nemlig:

    «Ikke tillate nye felt med fritidsbebyggelse i områder med myr, fjære og matjord. Samarbeidspartiene vil ta vare på viktige natur, reindrifts- og friluftsområder.»

    – Det skal ikke bygges noen Arctic Center i denne perioden, bekrefter vararordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) til VG.

    Wilhelmsen selv sier han ikke deltok på diskusjonene under forhandlingene, men har ikke kommentert saken utover det.

    Han har tidligere erklært seg inhabil etter at han har investert millioner i prosjektet.

    Etter en lang debatt i 2020, stemte kommunestyret i Tromsø ja til alpinanlegg og nei til det planlagte hytte- og alpinanlegget Arctic Center.

    Arctic Center/Finnheia alpinpark i Håkøybotn på Kvaløya i Tromsø
  • Árvvoštallá ásahit sámi PEN

    – PENs ideála ja sorjjasmeahttun lahttoorganisašuvdna mii bargá cealkinfriddjavuođa ovddas. Norgga bargun lea váruhit, reageret ja akšuneret doppe gos sátnefriddjavuohta lea njuolgga dahje eahpenjuolgga deddojuvvon - oanehis ja guhkes áigái.

    Dál lea vuolggahuvvon Sámi PEN, muitala Torjer Olsen Ságat aviisii

    ​​​​– Sáhttá njulgestaga leat arenan olbmuide geat gullet sámi servodahkii, rahčat cealkinfriddjavuođa ovddas dán áiggis goas cealkinfriddjavuohta lea áitojuvvon. Sátnefriddjavuohta lea áitojuvvon sihke Sámis ja álgoálbmogiin miehtá máilmmi. Eará báikkiin hárdojuvvojit olbmot danin go sii leat álgoálbmogat, ja dáppe sáhttá baicca hupmat vuortnuheami birra ja dan birra go lea váttis hupmat, dálkkádat mii gáržžida sápmelaččaid vejolašvuođa hupmat.

    – Mis leat leamaš máŋga raportta, nu go ovdamearkka dihtii dat raporta maid Amnesty gieskat almmuhii (mii gieđahalai negatiiva miellaguottuid ja stereotypiaid sápmelaččaid birra sosiála mediain, red.anm). Muhto maiddái Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raporta, mii lea veaháš seamma guvlui. Garra ságastallanvierru duođaid gáržžida sápmelaččaid dáhtu ja vejolašvuođa oassálastit ságastallamiidda. Mun jáhkán dan, dadjá Olsen viidáseappot Ságat aviisii.

  • Pukkellaks er en ny trussel mot sjøørreten

    For første gang har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurdert truslene fra ulike aktiviteter mot sjøørret.

    Det melder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i en pressemelding.

    Torbjørn Forseth er leder i det vitenskapelige rådet. Han forteller at de har vurdert menneskeskapte trusler ut fra påvirkningen de har på bestandene, samt risiko for ytterligere skade i framtiden.

    I vurderingen kommer det fram at pukkellaks er en ny trussel mot sjøørret, men der er vurderingen usikker på grunn av manglende kunnskap om effekten.

    Selv om pukkellaksen er en trussel, så kommer det fram at det er en trussel som skiller seg klart ut blant truslene vitenskapsrådet har vurdert.

    – Lakselus fra oppdrettsanlegg er den aller største trusselen mot sjøørret, og rammer et stort antall bestander over store deler av landet, sier ekspert på lakselus og medlem av vitenskapsrådet, Knut Wiik Vollset, i pressemeldingen.

    Vitenskapelig råd for lakseforvaltning skriver at lakselus påvirker sjøørret enda mer negativt enn laks.

    – Blant annet oppholder sjøørreten seg en lengre periode i områder nær kysten, der smitten fra oppdrett er størst. Det fører til at langt flere sjøørretbestander over et mye større område er påvirket av lakselus enn for laks.

    Den nest største trusselen mot sjøørret er klimaendring.

    – Det er stor risiko for at klimaendring kan gi mer negative effekter i framtida, og i Norge har det så langt vært lite oppmerksomhet på problemet med lav vannføring og høye sommertemperaturer i de mange små sjøørretbekkene, sier Torbjørn Forseth.