Hopp til innhold

Emils bestemor kjempet for den sjøsamiske stoltheten

Månedens Urbi for februar er låten «Áhkku» av kunstner og artist Emil Karlsen (23). Han beskriver den som en kamplåt til ære for bestemoren, Elna Karlsen.

Kunstner og artist, Emil Karlsen.

SAMISK OPPDRAGELSE: Emils besteforeldre har vært en stor del av hans samiske oppdragelse.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

– Áhkku var en foregangsfigur i det sjøsamiske i vårt område. Hun var en av de første i bygda som begynte å ta det samiske tilbake, forteller Emil til NRK.

Emil Karlsen er vokalist og gitarist i bandet Resirkulert, men for kort tid siden startet han opp et soloprosjekt, der låten «Áhkku» var begynnelsen på den nye reisen.

Emil Karlsen i kofte.

TAKKNEMLIGHET: I låten «Áhkku» uttrykker Emil takknemlighet til bestemoren Elna, for alt hun har gitt.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

23-åringen fra Storfjord i Troms forteller om en klok og tilstedeværende bestemor som videreførte en sterk samisk identitet til barnebarnet sitt.

– Áhkku og áddjá har virkelig hatt stor betydning for meg. De lærte meg tidlig at det samiske er noe man skal være stolt av, og ikke noe man skal skamme seg over.

Møtte motstand

Ifølge Emil var det en hard jobb å ta tilbake det samiske i Troms. Det krevde pågangsmot og evnen til å takle motstand fra mange kanter.

– Áhkku kjempet for den sjøsamiske stoltheten, og samiske rettigheter. Hun gikk virkelig i bresjen, og fikk mye dritt slengt mot seg.

Sjøsamisk foregangsperson, Elna Karlsen.

POLITISK ENGASJERT: Emil Karlsens bestemor, Elna Karlsen, hadde et sterkt politisk engasjement og jobbet blant annet mye for samisk oppblomstring ved kysten. Her er hun i møte med daværende statsminister Jens Stoltenberg på hjemplassen Čavkkus i 2012.

Foto: Storfjord Arbeiderfestival

Førstelektor ved Universitetet i Tromsø, Gunn-Tove Minde, har hatt et tett samarbeid med Emils bestemor i den samiske kvinneforeningen Sáráhkká, der de i fellesskap har arbeidet med samiske saker. Hun forteller at hun har hørt Emils låt, «Áhkku».

– Elna var verbalt sterk og en typisk sterk samekvinne, hvis «Áhkku» handler om henne, så har han fått frem det i joiken, sier Minde til NRK.

Gunn Tove Minde arbeidet sammen med Elna Karlsen med samiske saker.

OMSORGSFULL: Gunn-Tove Minde beskriver Elna Karlsen som en omsorgsfull, trygg og bestemt person.

Foto: Privat

Også hun husker at Emils bestemor fikk mye motstand da hun jobbet for å løfte det samiske i Storfjord.

– Elna hadde en påvirkning. Hun talte bygdenormene imot, og for det møtte hun like mye motstand blant sine egne, som i den norske befolkningen i Storfjord, erindrer Minde.

Hun opplyser at Elna var en fin person å jobbe sammen med, en som klarte å stå imot strukturen som holdt det samiske nede.

– Hun døde før vi fikk luftet i Sáráhkká at vi skulle gitt henne pris, hun skulle fått en pris for det arbeidet hun gjorde.

Elna Karlsen hilser på statsminister Jens Stoltenberg (2012).

FIKK KULTURPRIS: I 2004 fikk Elna kulturpris av Storfjord kommune, med bakgrunn i at hun har vært en uredd forkjemper for den sjøsamiske kulturen. Bildet er fra 2012, i tiden der Elna kjempet mot kreft.

Foto: Privat

Døde av sykdom

I 2014 døde Elna Karlsen, bare 64 år gammel. Emil forteller at hun var sterk, og at hun holdt ut lenge til tross for alvorlig sykdom.

– «Áhkku» ble en kampjoik egentlig. Hun kjempet for samiske rettigheter, men på slutten kjempet hun også mot kreft. Hun levde med kreften i fire år, og det var en ganske aggressiv krefttype.

Emil oppfattet bestemoren som positiv i møte med sakene og kampene som opptok henne, og han mener det var hennes store styrke.

– Det var nok hennes sterkeste våpen, den positivismen hun gikk inn i saker med, understreker han.

Nå håper han låten «Áhkku» blir streamet mye, pengene som kommer inn skal nemlig doneres til Kreftforeningen.

– Jeg vet at áhkku var veldig fornøyd med deres arbeid, forteller Emil.

Emil Karlsen som baby.

CASIOKEYBOARD: Emil vokste opp med mamma, áhkku og áddjá rundt seg. Her er han ett år gammel, med et casiokeyboard han fremdeles spiller på innimellom.

Foto: Privat

Ny musikk

Ut i fra samisk musikk som har blitt utgitt i februar er det Emil Karlsens låt «Áhkku» som stikker seg ut, ifølge juryen.

Solokarrieren hans har så vidt begynt, men Emil er klar for flere utgivelser. Denne gangen har han et samarbeid med Katarina Barruk.

– Jeg kommer med en ny låt nå på fredag med henne, det blir veldig spennende. Så er jeg veldig glad for å få den Urbi-utnevnelsen, det er superstas. Det ble en fin markering for å gå inn i neste kapittel av dette soloprosjektet, sier Emil tilfreds.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring