Hopp til innhold

Andualem (50) lærer seg samisk for å kunne undervise i matematikk

Andualem Tamiru Gebremichael fra Etiopia fikk jobb på Samisk høgskole mot at han lærer seg samisk innen tre år.

Andualem Gebremichael

LÆRER SAMISK: Førsteamanuensis Andualem Tamiru Gebremichael må lære seg samisk i løpet av tre år slik at han selv kan begynne å undervise på samisk.

Foto: Marie Elise Nystad

Han har vokst opp i Etiopia, men har de siste 11 årene bodd i Norge.

Nå er han i full gang med å lære seg samisk i Kautokeino.

– Jeg lærer samisk bra, men språket er litt vanskelig, sier han på samisk i klasserommet på Samisk høgskole. Der gjennomfører han begynnerkurs i samisk sammen med 14 andre studenter.

Andualem Tamiru Gebremichael

UNDERVISE PÅ SAMISK: Andualem Tamiru Gebremichael har amharisk som morsmål, og lærte norsk da han flyttet til Norge. Nå holder han på å lære seg samisk.

Foto: Marie Elise Nystad

Da han i fjor ble han ansatt som førsteamanuensis i matematikk ved høgskolen, kunne han ikke et ord samisk.

Om tre år er målet å kunne samisk så bra at han selv kan undervise på samisk.

– Først tenkte jeg at de kan bli litt vanskelig, men nå tror jeg at jeg skal klare det, sier Gebremichael.

  • Se Andualem lære seg samisk:
Andualem Gebremichael fra Etiopia må lære seg samisk på tre år for å kunne jobbe som matematikklærer ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvla - i Guovdageaidnu-Kautokeino. Samiskundervisning i klasserommet. Lærer er Ánte Mihkkal Gaup.

Samisk språkkrav

På Samisk høgskole er samisk både undervisningsspråk og arbeidsspråk. Derfor kreves det at de ansatte behersker samisk.

– Det gir oss selvsagt ekstra utfordringer. Det er ikke alltid like lett å finne fagfolk som både kan faget og språket, sier direktør Johan Ailo Kalstad.

Johan Ailo Kalstad

SPRÅK KRAV: All undervisning og kommunikasjon foregår på samisk, derfor må ansatte som ikke kan samisk, lære seg det, sier direktør Johan Ailo Kalstad ved Samisk høgskole i Kautokeino.

Foto: Marie Elise Nystad

Gebremichael, som har doktorgrad i matematikk, har fordypet seg i hvordan man i ulike kulturer lærer matematikk.

Den kompetansen var høgskolen på utkikk etter.

Derfor lempet de på språkkravene og Gebremichael fikk jobben som førsteamanuensis, med det kravet at han i løpet av tre år lærer seg samisk.

– Han er veldig ivrig å lære samisk, så vi har stor tro på at dette skal gå bra, sier Kalstad.

Gebremichael er ikke den eneste som har måttet lære seg samisk for å kunne jobbe på Samisk høgskole.

Direktøren forteller at de har både fagfolk og folk i administrasjonen som ikke kunne samisk, men som har lært seg språket.

Ante Mihkkal Gaup

SAMISK UNDERVISNING: – Vår metode er å lære studentene samisk gjennom praktisk arbeid, sier høgskolelektor Ánte Mihkkal Gaup.

Foto: Marie Elise Nystad

– Nå kan de samisk veldig bra. De har vist at det er mulig å lære seg samisk og klare seg med språket på et høyt nivå, sier Kalstad.

Vil undervise på samisk

Gebremichael har studert og undervist i matematikk i hjemlandet Etiopia før han i 2009 flyttet til Norge.

I fjor tok han doktorgrad i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Agder.

Han syns det er viktig at studentene får lære matematikk på sitt eget språk.

– Man lærer best slik, da skjer også læringen mer naturlig, sier han.

Nå underviser han på engelsk og norsk, men målet er å kunne undervise på samisk.

For meg er det viktig å beherske samisk språk slik at jeg kan knytte både undervisningen og forskningen til samisk kultur, sier Andualem Tamiru Gebremichael.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.