Andualem (50) lærer seg samisk for å kunne undervise i matematikk

Andualem Tamiru Gebremichael fra Etiopia fikk jobb på Samisk høgskole mot at han lærer seg samisk innen tre år.

Andualem Gebremichael

LÆRER SAMISK: Førsteamanuensis Andualem Tamiru Gebremichael må lære seg samisk i løpet av tre år slik at han selv kan begynne å undervise på samisk.

Foto: Marie Elise Nystad

Han har vokst opp i Etiopia, men har de siste 11 årene bodd i Norge.

Nå er han i full gang med å lære seg samisk i Kautokeino.

– Jeg lærer samisk bra, men språket er litt vanskelig, sier han på samisk i klasserommet på Samisk høgskole. Der gjennomfører han begynnerkurs i samisk sammen med 14 andre studenter.

Andualem Tamiru Gebremichael

UNDERVISE PÅ SAMISK: Andualem Tamiru Gebremichael har amharisk som morsmål, og lærte norsk da han flyttet til Norge. Nå holder han på å lære seg samisk.

Foto: Marie Elise Nystad

Da han i fjor ble han ansatt som førsteamanuensis i matematikk ved høgskolen, kunne han ikke et ord samisk.

Om tre år er målet å kunne samisk så bra at han selv kan undervise på samisk.

– Først tenkte jeg at de kan bli litt vanskelig, men nå tror jeg at jeg skal klare det, sier Gebremichael.

  • Se Andualem lære seg samisk:
Andualem Gebremichael fra Etiopia må lære seg samisk på tre år for å kunne jobbe som matematikklærer ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvla - i Guovdageaidnu-Kautokeino. Samiskundervisning i klasserommet. Lærer er Ánte Mihkkal Gaup.

Samisk språkkrav

På Samisk høgskole er samisk både undervisningsspråk og arbeidsspråk. Derfor kreves det at de ansatte behersker samisk.

– Det gir oss selvsagt ekstra utfordringer. Det er ikke alltid like lett å finne fagfolk som både kan faget og språket, sier direktør Johan Ailo Kalstad.

Johan Ailo Kalstad

SPRÅK KRAV: All undervisning og kommunikasjon foregår på samisk, derfor må ansatte som ikke kan samisk, lære seg det, sier direktør Johan Ailo Kalstad ved Samisk høgskole i Kautokeino.

Foto: Marie Elise Nystad

Gebremichael, som har doktorgrad i matematikk, har fordypet seg i hvordan man i ulike kulturer lærer matematikk.

Den kompetansen var høgskolen på utkikk etter.

Derfor lempet de på språkkravene og Gebremichael fikk jobben som førsteamanuensis, med det kravet at han i løpet av tre år lærer seg samisk.

– Han er veldig ivrig å lære samisk, så vi har stor tro på at dette skal gå bra, sier Kalstad.

Gebremichael er ikke den eneste som har måttet lære seg samisk for å kunne jobbe på Samisk høgskole.

Direktøren forteller at de har både fagfolk og folk i administrasjonen som ikke kunne samisk, men som har lært seg språket.

Ante Mihkkal Gaup

SAMISK UNDERVISNING: – Vår metode er å lære studentene samisk gjennom praktisk arbeid, sier høgskolelektor Ánte Mihkkal Gaup.

Foto: Marie Elise Nystad

– Nå kan de samisk veldig bra. De har vist at det er mulig å lære seg samisk og klare seg med språket på et høyt nivå, sier Kalstad.

Vil undervise på samisk

Gebremichael har studert og undervist i matematikk i hjemlandet Etiopia før han i 2009 flyttet til Norge.

I fjor tok han doktorgrad i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Agder.

Han syns det er viktig at studentene får lære matematikk på sitt eget språk.

– Man lærer best slik, da skjer også læringen mer naturlig, sier han.

Nå underviser han på engelsk og norsk, men målet er å kunne undervise på samisk.

For meg er det viktig å beherske samisk språk slik at jeg kan knytte både undervisningen og forskningen til samisk kultur, sier Andualem Tamiru Gebremichael.

Korte nyheter

  • Tilbyr reindrifta 168 millioner

    Regjeringen tilbyr reineiere i overkant av 168 millioner kroner. Forhandlingene starter onsdag neste uke.

    – Regjeringen vil videreføre vektleggingen av næringsretting og tilrettelegging for de som har reindrift som hovedvirksomhet. Statens forhandlingsutvalg foreslår derfor en økning av rammen for de direkte tilskuddene, skriver regjeringen.

    Rein på kommunegrensa Bodø-Gildeskål.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK
  • Ráđđehus fállá 168 miljovnna boazodollui

    Norgga ráđđehus fállá boazodollui badjelaš 168 miljon ruvnnu. Ráđđádallamat boazodoalu ja stáhta gaskkas álget boahtte vahkus, gaskavahku.

    – Ráđđehus áiggošii ain deattuhit boazodoalu ealáhusláhkin ja dilálašvuođa láhčit daidda, geain boazodoallu lea váldodoaibman. Stáhta šiehtadallanlávdegoddi evttohage lasihit njuolggadoarjaga, čállá ráđđehus.

    Reindrift Saltfjellet
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK