Jonas (27) er trendy – endrer fra Paulsen til Tjågne

Mange ønsker å ta tilbake gamle slektsnavn. – Det handler om identitet og hvem man er, sier Jonas Tjågne.

Les denne artikkelen på lulesamisk

Jonas Michael Paulsen Tjågne

HANDLER OM IDENTITET: Jonas har nettopp byttet bort det norske etternavnet Paulsen med det samiske slektsnavnet Tjågne.

Foto: Tor Inge Lima

Inntil nylig het han Jonas Michael Paulsen, men han har nå tatt i bruk det samiske slektsnavnet Tjågne som etternavn.

Tjågne er ikke blitt brukt som etternavn på over hundre år. Den siste som hadde det navnet var tipp tipp oldefaren til Jonas.

– Jeg syns det var viktig å ta i bruk Tjågne navnet. Det er ingen på norsk eller svensk side som bruker det. Det ville vært for dumt hvis det navnet skulle ha dødd ut i familien, sier Tjågne fra Drag i Nordland.

Har blitt lettere å skifte navn

I omgangskretsen til Jonas er det blitt en trend å bytte ut sitt norske etternavn med et samisk slektsnavn.

– Bare i løpet av den siste måneden vet jeg om to andre som har tatt i bruk et samisk etternavn, sier han.

Jonas Micael Paulsen Tjågne
Viktor Inge Paulsen Båssa
Berit Kristine Guvsám
Svenn-Egil Knutsen Duolljá

En nostalgisk bølge utløstes i Norge da den nye navneloven i 2003 kom. Da ble det lettere å ta tilbake gamle slektsnavn.

Det har blitt vanligere å ta tilbake slektsnavn, forteller Ivar Utne om er navneforsker ved universitetet i Bergen.

– Folk er opptatt av tradisjon og identitet. Ofte er det yngre folk mellom 18 og 30 år som bytter til eldre slektsnavn, sier han.

Det finnes ikke et register over hvor mange som tar tilbake gamle slektsnavn i Norge. Men beregninger som Utnes har gjort viser at det er rundt 3000–5000 personer i året.

Samme trenden ser man på svensk side, viser en doktorgradsavhandling ved Uppsala universitet.

Tidligere byttet samer i Sverige sine samiske etternavn til mer svensk-klingende navn. Dette ble gjort for å unngå diskriminering og negativ særbehandling.

– Trenden ser ut til å ha snudd, og mange bytter bort sine svenske etternavn til samiske slektsnavn, sier Märit Frändén, forsker ved namnarkivet ved Uppsala universitet.

Hun forklarer det med økt stolthet over det å være samisk.

Navnene ble fornorsket

Ragnhild Lien Rahka jobber ved det lulesamiske senteret Arran på Drag, og er spesielt opptatt av lokalhistorie og slektsforskning.

Også hun har tatt i bruk sitt samiske slektsnavn Rahka for et par år siden.

Ragnhild Lien Rahka

SAMISKE NAVN BLE BORTE: Ragnhild Lien Rahka sier at de samiske slektsnavnene ble borte da samene ble skrevet inn i norske kirkebøker.

Foto: Privat

Hun forteller at de samiske slektsnavnene ble borte da folk som flyttet fra Sverige til Norge ble skrevet inn i norske kirkebøker på 1800-tallet.

Navnene ble fornorsket.

Amma ble til Amund, Pavva ble til Paul og Gahte til Karen.

Men selv om de samiske slektsnavnene forsvant i offentlige registre, er de aldri blitt helt borte. De er nemlig bevart i muntlig navnetradisjon.

– Vi har alltid visst hvilke slekter vi tilhører, og slektsnavnene er blitt brukt muntlig for å identifisere hvem folk er.

Håper flere tar etter

Jonas synes det er litt kult å ha et etternavn som ingen andre har. Samtidig håper han at flere vil følge hans eksempel.

– Jeg håper at det er flere som tilhører Tjågne slekta som tar navnet tilbake. Det er jo kjedelig når alle skal hete Paulsen, Johnsen eller Mikkelsen. Det er jo litt mer spesielt med et samisk etternavn, sier han.