Hopp til innhold

Jonas (27) er trendy – endrer fra Paulsen til Tjågne

Mange ønsker å ta tilbake gamle slektsnavn. – Det handler om identitet og hvem man er, sier Jonas Tjågne.

Les på lulesamisk: Sáme fuolkkenamá vas anon

Jonas Michael Paulsen Tjågne

HANDLER OM IDENTITET: Jonas har nettopp byttet bort det norske etternavnet Paulsen med det samiske slektsnavnet Tjågne.

Foto: Tor Inge Lima

Inntil nylig het han Jonas Michael Paulsen, men han har nå tatt i bruk det samiske slektsnavnet Tjågne som etternavn.

Tjågne er ikke blitt brukt som etternavn på over hundre år. Den siste som hadde det navnet var tipp tipp oldefaren til Jonas.

– Jeg syns det var viktig å ta i bruk Tjågne navnet. Det er ingen på norsk eller svensk side som bruker det. Det ville vært for dumt hvis det navnet skulle ha dødd ut i familien, sier Tjågne fra Drag i Nordland.

Har blitt lettere å skifte navn

I omgangskretsen til Jonas er det blitt en trend å bytte ut sitt norske etternavn med et samisk slektsnavn.

– Bare i løpet av den siste måneden vet jeg om to andre som har tatt i bruk et samisk etternavn, sier han.

Jonas Micael Paulsen Tjågne
Viktor Inge Paulsen Båssa
Berit Kristine Guvsám
Svenn-Egil Knutsen Duolljá

En nostalgisk bølge utløstes i Norge da den nye navneloven i 2003 kom. Da ble det lettere å ta tilbake gamle slektsnavn.

Det har blitt vanligere å ta tilbake slektsnavn, forteller Ivar Utne om er navneforsker ved universitetet i Bergen.

– Folk er opptatt av tradisjon og identitet. Ofte er det yngre folk mellom 18 og 30 år som bytter til eldre slektsnavn, sier han.

Det finnes ikke et register over hvor mange som tar tilbake gamle slektsnavn i Norge. Men beregninger som Utnes har gjort viser at det er rundt 3000–5000 personer i året.

Samme trenden ser man på svensk side, viser en doktorgradsavhandling ved Uppsala universitet.

Tidligere byttet samer i Sverige sine samiske etternavn til mer svensk-klingende navn. Dette ble gjort for å unngå diskriminering og negativ særbehandling.

– Trenden ser ut til å ha snudd, og mange bytter bort sine svenske etternavn til samiske slektsnavn, sier Märit Frändén, forsker ved namnarkivet ved Uppsala universitet.

Hun forklarer det med økt stolthet over det å være samisk.

Navnene ble fornorsket

Ragnhild Lien Rahka jobber ved det lulesamiske senteret Arran på Drag, og er spesielt opptatt av lokalhistorie og slektsforskning.

Også hun har tatt i bruk sitt samiske slektsnavn Rahka for et par år siden.

Ragnhild Lien Rahka

SAMISKE NAVN BLE BORTE: Ragnhild Lien Rahka sier at de samiske slektsnavnene ble borte da samene ble skrevet inn i norske kirkebøker.

Foto: Privat

Hun forteller at de samiske slektsnavnene ble borte da folk som flyttet fra Sverige til Norge ble skrevet inn i norske kirkebøker på 1800-tallet.

Navnene ble fornorsket.

Amma ble til Amund, Pavva ble til Paul og Gahte til Karen.

Men selv om de samiske slektsnavnene forsvant i offentlige registre, er de aldri blitt helt borte. De er nemlig bevart i muntlig navnetradisjon.

– Vi har alltid visst hvilke slekter vi tilhører, og slektsnavnene er blitt brukt muntlig for å identifisere hvem folk er.

Håper flere tar etter

Jonas synes det er litt kult å ha et etternavn som ingen andre har. Samtidig håper han at flere vil følge hans eksempel.

– Jeg håper at det er flere som tilhører Tjågne slekta som tar navnet tilbake. Det er jo kjedelig når alle skal hete Paulsen, Johnsen eller Mikkelsen. Det er jo litt mer spesielt med et samisk etternavn, sier han.

13/12-23 Artikkelen har fått ny faktaboks om fornorskning av samene, da den tidligere faktaboksen hadde feil.

Korte nyheter

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.

  • Nuorat čoahkkanit oahppat vuostálastit sámevaši 

    Cuoŋománu 25 beaivvi gitta 28. b. deaivvadit 25 nuoraidovddasteaddji viđa iešguđet fylkkagielddas Áhkánjárggas oassin prošeavttas «Sammen mot samehets». Innlandet, Trøndelága, Nordlándda, Romssa ja Finnmárkku nuoraidráđiid ovddasteaddjit oassálastet dán čoahkkimii.

    Prošeavtta ulbmil lea ráhkkanahttit nuoraidjođiheddjiid vuostálastit, ja eastadit sámevaši iežaset báikegottiin.

    Narviksenteret vuođđudus ja Det Europeiske Wergelandsenteret jođiheaba ovttas prošeavtta, maid Bufdir lea dorjon.

  • Daniel Ailo med da TIL gikk videre i cupen

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær (17) fikk sin A-lags debut i kveld for Tromsø idrettslag (TIL) da de knuste Fløya borte 6-0 i andre runde i cupen.

    17-åringen kom inn i andre omgang på stillingen 3-0. Han markerte seg ganske tidlig etter at han kom inn.

    Kampen ble dekket av Terje Mo Hanssen og han skrev i sitt referat:

    72'Spillerbytte hos Tromsø. Yaw Paintsil går av, erstattes med Daniel Ailo Sakshaug Bær.

    79'Gult kort, Daniel Ailo Sakshaug Bær, Tromsø.

    87'Bær slår inn fra venstre, men innlegget er for høyt for Ba inne i feltet.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sa Sakshaug Bær til NRK før kampen.

    Daniel Ailo Sakshaug Bær
    Foto: Pressebilde / TIL