Må investere 400 millioner i Kautokeino

Det svenske gruveselskapet Arctic Gold AB har nå sendt inn en søknad om utvinningsrett for drift i Bieddjovággi i Kautokeino.

Arctic Gold AB

Arctic Golds virksomhet i Bieddjovággi, Kautokeino.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Direktoratet for mineralforvaltning skal se på søknaden fra Arctic Gold AB, og vil i løpet av februar måned sende saken ut på høring.

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson.

Arctic Gold AB kan gå inn for storinvestering i Kautokeino, om de satser på gruvedrift.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Vi kan ikke si noe om når saken vil være ferdig hos oss, men først skal vi ha en gjennomgang av søknaden om utvinningsrett før den sendes på høring, sier spesialrådgiver, Per Zakken Brekke, ved Direktoratet for mineralforvaltning.

Rike forekomster

Arctic Gold AB ser positive resultater etter prøveleting i Bieddjovággi, Kautokeino, i 2010, derfor har de nå sendt søknaden til Direktoratet for mineralforvaltning.

– De gode resultatene fra prøveboringer, mineraler vi har kjennskap til ligger i området etter tidligere gruveeiere, så ser vi i dag grunnlag for gruvedrift i fem år, sier administrerende direktør, Lars-Åke Claesson.

Arctic Gold AB vil jobbe videre med prøveboringer i Bieddjovággi, for ønsket er å finne grunnlag for drift i et lengere perspektiv.

Det er snakk om gull- og kobberforekomster fra tidligere gruver og nye områder selskapet jobber i. Bieddjovággi ligger ca. fire mil vest for Kautokeino sentrum, og der har det vært i flere perioder vært drift i området.

Noen år til

Arctic Gold AB har konkludert med resultatene de har i dag at det er grunnlag for gruvevirksomhet i fem år, da med en inntekt på en halv milliard svenske kroner i dette tidsrommet, men målet er at de nye prøveboringene skal gi grunnlag for drift i minst ti år, og med større inntekter.

– Vi jobber forsikt med planene våre, men kommer et skritt lengere for hver dag som går, men før 2013 skal vi ha bestemt oss for om vi starter gruvevirksomhet eller ikke, sier Lars-Åke Claesson.

Driftskonsesjoner, miljøprøver, prøveboringer, det er noe av arbeidet som skal avgjøre mineralvirksomheten til selskapet som drifter i Kautokeino.

Investerer 400 millioner

Om det skal bli drift i Bieddjovággi, er det snakk om at de selskapet må investerer for nærmere 350-400 vil millioner kroner på prosjektet i Kautokeino, om det blir en realitet.

– Da blir det et nytt anrikningsanlegg i gruveområdet, restaureringer, vann- og strømtilførsel må på plass og det blir investeringer for å oppgradere veien fra Kautokeino til Bieddjovággi, før selskapet kan starte opp, sier sier administrerende direktør, Lars-Åke Claesson.

Dette gjør at det avgjørende for å sikre drift i minst ti år, for at investeringene skal være lønnsomt, forklarer Claesson.

Kan bli ferdig i år

Direktoratet for mineralforvaltning kan ikke si noe om når saken vil være ferdig hos dem, men de ønsker så snart som mulig å fatte en vedtak etter høringene, men det vil gå noen uker til høringene skal være ferdig.

– Det er mineralloven som legger til grunn for at saken må ut på høring, om søknader om undersøkelser i Finnmark, sier spesialrådgiver Per Zakken Brekke ved Direktoratet for mineralforvaltning.

Her er paragrafen i mineralloven som følges:

  • § 17. Søknad om undersøkelser i Finnmark
  • I Finnmark gir ikke undersøkelsesretten rett til å foreta undersøkelser eller prøveuttak før Direktoratet for mineralforvaltning har gitt særskilt tillatelse til dette.
  • Undersøker skal i rimelig utstrekning fremskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesser i området som skal undersøkes.
  • Særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta disse hensyn.
  • Ved behandlingen av søknaden skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren, Sametinget, kommunen og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg.
  • Dersom Sametinget eller grunneieren går imot at søknaden innvilges, skal søknaden avgjøres av departementet.
  • Hvis departementet innvilger søknaden i tilfeller som nevnt i femte ledd, har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren oppsettende virkning.