Lone Synnøve Hegg er oppvokst i en liten kystbygd Sandland i Loppa kommune. Bygda var
sterkt preget av fornorskningen. Da hun var 20 år gammel fant hun ut at besteforeldre var samer. Da Lone var liten hadde besteforeldrene hvisket samisk til hverandre så barna ikke skulle høre det, og iallefall ikke lære det. Slik mistet familien den samiske kulturen.
– Føler du deg en god nok same?
–Ja, men jeg føler likevel at jeg mistet noe, som språket, kulturen og kofta. Derfor er det veldig viktig for meg å holde på samiskheten. Og det skal jeg fortsette med sier Lone, og legger til:
– Jeg burde jo ha skjønt før at jeg er samisk når jeg så meg i speilet.
Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.
– Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.
Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.
Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.
– Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.
Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.
– Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.