Lite fokus på mobbing i barnehage

Opp mot 20 prosent av barnehagebarn blir mobbet, men få snakker om det.

Barnehagebarn på skogstur

Illustrasjonsbilde: Også i barnehagen skjer det mobbing, viser forskning.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Mai Brit Helgesen

Mai Brit Helgesen er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Finnmark.

Foto: Åse Pulk / NRK

– I Norge har man nesten ikke hatt fokus på at det faktisk skjer mobbing i barnehagen. En av årsakene til det er at mange ikke tror at små barn kan være modne nok til å utøve ondsinnede handlinger.


– En annen er at voksne ikke oppdager mobbingen.

Det sier høyskolelektor Mai Brit Helgesen ved Høgskolen i Finnmark som har forsket på skjult mobbing blant barn og som holdt et foredrag om temaet under forskningsdagene på høgskolen.

I sin studie fulgte hun en gruppe jenter i 4-5 årsalderen i barnehagen og avdekket i sin forskning at mobbing i aller høyeste grad også forekommer selv blant små barn.

Mobbing skjer i lek

Mange barnehager har ikke egne handlingsplaner for mobbing. Tall viser at så mange som tre av ti barnehageansatte mener og tror at mobbing ikke forekommer blant barnehagebarn. Det er en direkte feiloppfatning.

Forskning viser at sosial mobbing starter allerede når barn er i 3-årsalderen, og studier viser at 10-20 prosent av barn i barnehagen blir mobbet en eller flere ganger i uken.

– Voksne i barnehagen er ofte ikke der hvor barna leker. Leken blir en frisone hvor barn kan gjøre som de vil og der vil ofte mobbingen foregå, sier Helgesen.

Trusler og utestenging

Forskningsrapporter om mobbing i barnehage

Mai Brit Helgesen har forsket på barnehagemobbing.

Foto: Åse Pulk / NRK

I sin studie har hun sett at jenter mobber annerledes enn gutter. Det er ofte ikke-voldelige og ikke-fysiske handlinger som for eksempel baksnakking, ekskludering eller dominering i lekesituasjon som går igjen.

Et eksempel er når et barn truer til seg en leke ved å si at det andre barnet ikke får komme i bursdagsselskap eller lignende.

Barn kan også true med å stenge ute et barn fra felles lek eller ignorere et barns lekeønsker. Dersom barn blir utsatt for dette ofte, så er det mobbing, sier Mai Brit Helgesen.

Livsvarige konsekvenser

Det er gjort lite forskning på konsekvensene av sosial mobbing i barnehagen, men studier av barn i skolealder viser at mobbing kan få alvorlige konsekvenser dersom den ikke stoppes.

– De studiene som er gjort konkluderer med at barn som mobbes får tilpasningsvansker, de har få eller ingen venner og de blir deprimerte. Det gjelder også små barn, sier Helgesen.

Konkrete konsekvenser kan være at barna kan få problemer med å finne seg til rette i skole og jobb senere i livet, og forskeren mener at det er viktig å sikre et godt læringsmiljø for alle barn i barnehagen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lek

Illustrasjon: Mye av mobbingen skjer i leken, viser forskning.

Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK

Lære om rett og galt

– Jeg har opplevd at barn mobber andre barn, men ordet «mobbing» brukes ikke så ofte i barnehagen. Ofte sier barna til hverandre at «du er ikke min venn» eller «jeg er ikke din venn».

– Noen ganger ser vi enkelte barn bli fryst ut av gruppelek, sier Inga Berit Sara Skum som er leder i Bálgá barnehage i Kautokeino.

En slik situasjon som plutselig inntreffer vil tas der og da, sier hun. Men i Bálgá har man også langsiktige prosjekter og arbeidsmetoder for å få barn til å bry seg om hverandre og også til å forstå hva mobbing er.

Skum sier at de sjelden opplever systematisk og gjentatt mobbing.

I en barnehage har man også en stor fordel med at man har tid til å være sammen med barna og oppdage slike uønskede hendelser.

– Vi jobber mye med barnas sosiale kompetanse, hva er rett og galt, hva er lov og hva er ikke lov. Hva er mobbing og hvordan skal man enes med hverandre. Det er viktige temaer som vi konstant har fokus på, sier hun.

– Vårt ansvar som rollemodeller

Men barnehagelederen minner om at også voksne hjemme må være bevisst.

– Som voksne har vi et ansvar med å være gode rollemodeller. Mobbingen kommer fra et sted, det er vårt ansvar å finne ut av fra hvor og hvordan bli kvitt det. Vi har et ansvar med å lære barn hvordan oppføre seg mot andre, men også å lære barn å identifisere hva er greit å godta fra andre, sier Inga Berit Sara Skum.

Kunnskapsdepartementet opplyser at de i løpet av denne høsten vil iverksette en kartlegging av hvordan norske barn trives i barnehagen. Resultatene vil være klare i løpet av våren 2012.

Korte nyheter

  • Korona hehtte turisttaid boahtimis

    Soađegilis turistafitnodateaiggát Anu Magga jáhkii ahte juovlasesoŋga lihkostuvvá, muhto de leavvagođii fas korona máilmmis. – Dássážii eai leat vel šluhtten buohkat, muhto ferte oaidnit mo manná, dadjá Magga. Geahča olles video dá.

    Soađegilis turistafitnodateaiggát Anu Magga jáhkii ahte juovlasesoŋga lihkostuvvá, muhto de leavvagođii fas korona máilmmis. 
  • Lassánan koronanjoammumat

    Anára gielddas leat lassánan koronanjoammumat. Gielddas leat guhtta ođđa njoammuma ja olbmot leat biddjon karantenii. Mánáide lea nai njommon ja máŋga skuvlaluohká leat erremis. Maiddái mátkkálaččain leat gávdnan koronanjoammumiid. Eai leat vuos gávnnahan gos njoammumat leat vuolgán. Dál ávžžuhit olbmuid bargat ruovttus ja ihttin árvvoštallá gielda ráddjendoaimmaid ja galget go koronapássa geavahišgoahtit.

  • Vuovdán olu TIL-biktasiid

    Romssa valáštallan searvvi, TIL, beaivválaš jođiheaddji, Øyvind Alapnes, lea hirpmahuvvan dan responssas maid searvi lea ožžon maŋŋel go almmuhii ahte ovttasbarget Amnesty Internationalain. Mediat miehtá máilmmi leat dieđihan joavkku ođđa biktasa birra, mas lea QR-koda mii gullá neahttasiidui, mii čalmmustahttá ahte Qatar čiekčanmáilmmimeašttirgilvvuid oktavuođas rihkkot olmmošvuoigatvuođaid. Čiekčamat lágiduvvojit boahtte jagi. Alapnes dadjá ahte dat ođđa báiddit leat hirbmat bivnnuhat.

    Ruben Yttergård Jenssen
    Foto: Tromsø idrettslag