Toåringer lærer mobbing av voksne

Selv om det først og fremst er de eldste barna i barnehagen som mobber, så ser man tendensen allerede når ungene er i toårsalderen.

Det viser arbeidet til høyskolelektor Kari Nergaard ved Dronning Mauds Minne, høyskole for førskolelæreutdanning i Trondheim. Hun har skrevet masteroppgave om forebygging av mobbing i barnehagen.

– Barn kan bli mobbere allerede fra de er to-tre år, når de er mer aktive i samhandling med andre barn. I denne alderen utvider de sin fysiske arena, samtidig som de voksne får dobbelt så mange barn å passe på i barnehagen.

Prøver ut mobbingen

Kari Nergaard presiserer at så tidlig er det ikke snakk om systematisk mobbing, men heller utprøving av hvordan det er å dominere andre barn.

– Barn har anlegg for å lære seg både godt og vondt, avhengig av forholdene ungene vokser opp under.

– Der hvor voksne snakker negativt om og til hverandre tar barna etter de voksne veldig fort.

Mobbing blant småbarn er et område det forskes lite på. Undersøkelsen ”Den norske barnehagekvaliteten” viser at hvert ellevte barnehagebarn opplever å bli mobbet daglig eller flere ganger i uka. Det var i 2004.

Voksne er rollemodeller

Vikhammeråsen barnehage i Malvik i Sør-Trøndelag er én av få barnehager her til lands som har utarbeidet et eget opplegg for å forebygge mobbing.

– Uansett hva vi voksne gjør og sier, så er vi rollemodeller for barna. Derfor er vi veldig nøye på hvordan vi voksne forholder oss til hverandre i barnehagen, sier bestyrer Turid Dahl.

– Vi voksne i barnehagen passer på å rose hverandre mens ungene er der. Vi venter ikke til neste avdelingsmøte, sier avdelingsleder Laila Norvik utfyllende.

Det er hun som har vært prosjektleder for barnehagens medvirkning i prosjektet ”Trygge barn i trygge barnehager”, hvor ni barnehager i Nea-regionen (Malvik, Klæbu, Selbu og Tydal) har kurset seg og lært av hverandres forsøk på å luke vekk grunnlaget for at mobbing oppstår.

– Hva sier dere til hverandre, da? For at barna ikke skal lære å bli mobbere?

– Vi kan si. «– Det klarte du fint!». Eller kanskje: «- Den kaka du bakte var skikkelig god!»

– Da begynner også ungene å rose hverandre.

Så enkelt, og så vanskelig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ikke si ikke

Overfor barna gjelder regelen om ikke å si ”nei” og ”ikke”.

- I stedet for å si «– Ikke stå på bordet» med sint stemme, snur vi på ordene og sier «– Hopp ned fra bordet» med en rolig, involverende stemme.

At de voksne må vise respekt og omsorg for hverandre har også gitt seg utslag i sykefraværet. I fjor hadde Turid Dahls barnehage en sykefraværsprosent på 3,9 prosent. Bare 0,8 prosent var egenmeldt fravær. Det gir pallplassering innad i Malvik kommune.

Sosialt spill

Høyskolelektor Kari Nergaard ved Dronning Mauds Minne sier mobberne bruker mobbinga som et sosialt spill.

– Ofte er det sosialt kompetente barn som leder an i mobbinga. Dette er barn som ikke bare bruker sårende ord, men som like gjerne behersker kroppsspråk, blikk og handlinger for å skape dominans.

Voksne som ikke er spesielt oppmerksomme på hele spekteret av mobberens virkemidler vil som regel bare oppfatte mobbende ordbruk.

– Det er enklere å ta tak i ord, for ordene blir mer konkret. Det er liksom tillatt for barn å bli lei seg for sårende ord, men ikke for bebreidende blikk eller avvisende kroppsspråk.

Ikke det samme som konflikt

Ifølge Kari Nergaard er det en utstrakt misforståelse at mobbing er det samme som konflikt mellom barn. Dermed bruker de voksne helt feil tilnærming for å løse opp i mobbesaker.

– Man kan ikke jobbe med mobbing på samme måte som man jobber med konflikter. Konflikter mellom barn er en god ting, når den oppstår mellom likeverdige parter. Da kan voksne sette seg sammen med partene og snakke om det som har skjedd.

Ifølge kari Nergaard handler konflikter først og fremst om sak; om uenigheter eller interessekonflikter. Eksempler er når barn krangler om en leke eller når ungene ikke slipper til etter tur.

– Slike konflikter gjelder det å løse fort, der og da.

– Mobbing handler mer om negative relasjoner mellom barna. Mobberne bruker mobbing til å tilegne seg makt i barneflokken. De som mobbes opplever avmakt. En mobber trenger derfor ikke å ha en sak å være uenig om for å begynne å mobbe.

Mindre frileik

I norske barnehager har lek uten voksentilsyn, eller frileik, vært en viktig bærebjelke i småbarnspedagogikken. Det at barn skal få leke uten tilsyn har vært uttrykk for en urnorsk frihetstrang. Vi har aldri likt den gjennomregulerte barndommen, slik vi ofte ser i andre land. Dette ønsker høgskolelektoren og barnehagebestyreren å ta et oppgjør med.

– Hvis du lar ungene styre leken helt på egenhånd gjelder jungelens lov. Vi voksne må være tilstede hele tiden for å passe på at barn ikke får anledning til å utvikle seg til mobbere, formaner akademikeren Kari Nergaard.

– Barn må aldri få være alene uten at vi har et øye på dem. Ungene kan gjerne leke for seg selv, mens vi observerer dem på avstand, sier praktikeren Turid Dahl.

– Det blir helt feil å overlate mobbing til noe ungene skal ”ordne opp sjøl”, sier Kari Nergaard.

– Voksne må ikke kalle barn som sier i fra ”sladrehank”, men heller rose dem for at de bryr seg. Tilskuerne må bli bevisst sitt ansvar for mobbingen. Gjerne veldig tidlig.

Mobbing ikke pensum

Selv om man nå vet en del om mobbing blant barn, så er det forsket veldig lite på mobbing hos de aller minste.

– Vi vet ganske mye om mobbing i skolen, som vi overfører til mindre barn. Men vi trenger at det forskes mer, slik det ble lovet i Bondevik-regjeringens manifest mo mobbing, sier
Kari Nergaard.

Hun bekrefter at heller ikke de voksne som skal ha ansvar for barna i barnehagene har fått mobbing inn i undervisninga ved forskolelærerutdannelsen.

Har du erfaringer med mobbing fra barnehagen? Skriv i kommentarfeltet nedenfor.