Hopp til innhold

Prisbelønnet for lang kamp for samisk likestilling

De taler kjønnsdiskriminering midt i mot, når andre tier. På tvers av riksgrenser har de jobbet nærmest utrettelig for likestilling – og mot kvinnediskriminering, i snart 20 år. Derfor er Samisk Kvinneforum nå hedret med likestillingspris.

Egil Olli og Laila Somby Sandvik

Det vanket både kunst, blomsterbukett, og hele 10.000 euro til Samisk Kvinneforum, som følge av å motta «Nordisk samisk likestillingspris» fra Samisk Parlamentarisk Råd. Her overrekker rådsleder Egil Olli prisen, som på vegne av Samisk Kvinneforum ble mottatt av en takknemlig Laila Somby Sandvik.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Det krever sterkt mot å gå inn prosesser og stille kritiske spørsmål, i forhold til manglende likestilling. Dette motet har Samisk Kvinneforum utvilsomt vist. De oppfyller i aller høyeste grad kriteriene for å motta denne prisen. De har vært aktive i snart tyve år, og har jobbet hardt for kvinners rettigheter i det samiske samfunnet.

Leder i Samisk Parlamentarisk Råd, Egil Olli, sparte ikke på hederlig omtale av Samisk Kvinneforum, i forbindelse med prisoverrekkelsen.

Overrekkelsesseremonien fant sted på kveldsarrangementet på Polaria i Tromsø, i forbindelse med historiens aller første samiske mannskonferanse.

– Dette betyr enormt mye for oss – det å få en slik anerkjennelse fra det samfunnet vi jobber for og innad, det samiske samfunnet. Og 10.000 euro kommer meget godt med. For vi har store ambisjoner i Samisk Kvinneforum, men lite penger.

Det sa et svært takknemlig Samisk Kvinneforum-medlem, Laila Somby Sandvik til NRK – umiddelbart etter å ha mottatt prisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kveldsarrangement og middag på Samisk Mannskonferanse

Prisen ble utdelt i forbindelse med kveldsarrangementet til Samisk Mannskonferanse, på Polaria i Tromsø.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– De har satt likestilling på dagsorden

Samisk Parlamentarisk Råds leder, Egil Olli, sier de innad rådet ikke hadde vanskeligheter med å avgjøre hvem som skulle få likestillingsprisen.

– Samisk Kvinneforum har tatt opp saker som gjelder kroppsfiksering, seksuell trakassering, og vold mot kvinner. De er ikke redd for å konfrontere uverdighet der andre tier, sa Olli.

– Men ikke minst – de har alltid hatt det riksgrenseoverskridende i mente, i alt forumet har foretatt seg. Det er svært tungtveiende når vi avgjør hvem som skal få en nordisk likestillingspris, tilla han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Egil Olli og Laila Somby Sandvik

Leder av Samisk Parlamentarisk Råd, og Sametingspresident, Egil Olli, og Laila Somby Sandvik i Samisk Kvinneforum.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Vi er ennå ikke i mål med likestillingen

Det var en ydmyk Laila Somby Sandvik som takket for prisen.

– Vi er svært takknemlig for prisen, og det var svært ærefullt å få ta den i mot på vegne av Samisk Kvinneforum. Men jeg benytter anledningen til å nevne at full likestilling ikke er oppnådd, og vil antagelig aldri bli det, sa hun.

– Men det er jo bemerkelsesverdig og «symbolsk» at et kvinneforum mottar en likestillingspris, på en mannskonferanse, kommenterte Sandvik – til latter fra de tilhørende.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Deler av Samisk Kvinneforum-styret

Deler av Samisk Kvinneforum-styret, som deltok på Samisk Mannskonferanse i Tromsø. I midten; Laila Somby Sandvik som takker for prisen.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

«Arven» etter Elsa Laula Renberg

Laila Somby Sandvik sa i takketalen at Samisk Kvinneforum jobber etter arven til den samiske foregangskvinnen Elsa Laula Renberg.

Renberg var aktiv for rundt 100 år siden, og var dermed en samisk, kvinnepolitisk pionéer (ekstern lenke).

– Ja, Samisk Kvinneforum har jo etterspurt synliggjøring av samiske foregangskvinner – nålevende, så vel som historiske. Det er blant årsakene til at de mottar denne prisen, sa Egil Olli i sin prispresentasjon.

Kritisk til prisen de selv fikk

Det er et paradoks at Samisk Kvinneforum tidligere har uttalt seg kritisk til Nordisk samisk likestillingspris.

«Viktig pris, men prisen får ikke den status og oppmerksomhet den fortjener hvis prisutdelinga ikke blir annonsert på forhånd og hvis prisen kun deles ut hvert femte år, mener SNF.

(...) SNF er redd for at med den praksis som ble innført mht. prisutdelinga får prisen ikke den status den fortjener og utdelinga vil foregå uten særlig oppmerksomhet i media og blant folk flest»

Slik omtaler altså Samisk Kvinneforum likestillingsprisen de nå selv har mottatt, på sine egne nettsider (ekstern lenke).

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK