Hopp til innhold

Nekter å jage bort den havgående flåten fra fjordene

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen nekter å innfri kravet fra sametingspresident Egil Olli om straks å jage seinotsnurpere vekk fra fjordene i Finnmark.

Sametingspresident Egil Olli og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen

– Jeg tar gjerne et møte med Egil Olli, svarer fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. Men hun nekter å gi noen dato for når de store båtene skal være ute av fjordene i Finnmark.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Men jeg tar gjerne et møte med sametingspresidenten om han ønsker det, svarer fiskeriministeren. Og legger til:

– Vi har et godt samarbeid med Sametinget.

Men så spørs det hvor godt dette samarbeidet fungerer i praksis.

Sametingspresident Egil Olli er utålmodig og vil at fiskeriministeren realiserer straks vedtaket som Stortinget gjorde den 4. juni i år i forbindelse med Kystfiskeutvalgets innstilling .

I vedtaket fra Stortinget heter det at «bare fartøy under 15 meter med konvensjonelle redskaper kan fiske innenfor en fastsatt fjordlinje.»

– Et trasig syn

Men til tross for vedtaket, har opptil 30 seinotsnurpere i sommer fortsatt å fiske etter sei innenfor fjordlinjen. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Lederen i Nesseby fiskarlag, Edgar Olsen, karakteriserer det hele som et ran av sei i fjordene.

– Dette er et trasig syn. Den havgående flåte fortsetter å gå helt inn til fjærsteinene innerst i Varangerfjorden, og soper inn alt av fisk, sier Olsen.

Han forstår ikke hvorfor det tar så lang tid å få realisert vedtaket fra Stortinget om å forby båter over 15 meter å fiske i fjordene. Sametingspresident Egil Olli deler fjordfiskernes frustrasjon og krever et eget møte med fiskeriministeren om saka.

– Først må fjordfiskenemnda på plass

NRK Sápmi har i flere dager forsøkt å få statsråden i tale. Men hun har hittil ikke ville la seg bli intervjuet. Istedenfor har hun sendt en e-mail til NRK Sápmi. Her heter det blant annet:

– Selv om et forbud mot fiske ikke er av de tiltakene som krever lovendring, er det viktig at vi drøfter og avklarer problemstillinger rundt innholdet i forbudet før det iverksettes

Fiskeriministeren mener at det også vil være naturlig å dra fjordfiskenemnda inn i disse problemstillingene.

– Noe av intensjonen ved å etablere en nemnd, er at myndighetene skal få anbefalinger om praktiske utfordringer i fisket og kunnskap om lokale forhold, forklarer fiskeriministeren.

Det var i forbindelse med behandlingen av Kystfiskeutvalgets innstilling, at Stortinget ga fullmakt til departementet å opprette ei fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland. Samtlige tre fylkeskommuner samt Samtinget skal være representert i denne nemnda.

Uklart hvor fjordlinja går

Lisbeth Berg-Hansen synes at det vil være galt å iverksette lovforbudet mot store båter å fiske i fjordene, før fjordfiskenemnda har kommet med sine råd.

– I forslaget som ble forelagt Stortinget er det ikke gjort noen vurdering av hva slags fjordlinjer som skal omfattes av forbudet og hva slags typer fartøy som skal få unntak, svarer Berg-Hansen.

Hun forklarer at fjordlinjene fastsettes og justeres i de årlige reguleringene og må derfor defineres i et nytt forbud.

– Det er i proposisjonen lagt opp til at slike spørsmål kan være aktuelle problemstillinger for en fjordfiskenemnd. Departementet vil derfor uavhengig av de formelle prosessene som angår selve lovvedtaket, prioritere arbeidet med å etablere en fjordfiskenemnd (sammensetning, mandat og arbeidsoppgaver), svarer fiskeriministeren.

Men hun gir ingen konkret dato for når fjordfiskenemnda og forbudet mot større båter å fiske i fjordene, skal være på plass.

– For at lovvedtaket skal være gyldig må Kongen i statsråd sanksjonere vedtaket, og dette vil skje om kort tid, heter det fra e-mailen fra fiskeriministeren til NRK Sápmi.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.