Hopp til innhold

Kystopprøret var i Lakselv

Lørdag formiddag var kystopprøret i Lakselv. SV-politiker og fisker sier at han har har ventet lenge på dette.

Kystopprøret i Lakselv

Kystopprøret var lørdag formiddag i Lakselv. En del folk hadde møtt opp for å vise sin støtte.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

SV-politiker og fisker Johnny Ingebrigtsen fra Gjesvær sier at han ventet lenge på fiskeopprøret og at han blir glad når det kommer støtteerklæringer fra Indre Finnmark.

– Jeg har ventet lenge på dette, det hjelper ikke at vi politikere i ettertid kommer og sier at dette er noe vi må gjøre med, og at vi har gjort feil og at dette er fremtiden. Folket må reise seg, det er det som er viktig. Jeg er så glad for at folket reiser seg. Og nå hører vi at det kommer støtteerklæringer fra Kautokeino og Karasjok. Jeg er så glad for dette, nå har vi sjansen og dette er veldig viktig, sier han.

Kystopprøret i Lakselv

Johnny Ingebrigtsen holder tale i Lakselv sentrum.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Regner du med at man kan nå langt med dette, og virkelig snu trenden med at fisken blir sendt ut fra Nord-Norge?

– Se på det som skjer i Europa, når folket reiser seg i lag og lager store demonstrasjoner og virkelig reiser nevene i lag mot myndighetene, da skjer det endringer. Og det er som holder på å skje nå. Folket reiser seg og nå tror jeg at dette kan skje, vi har demokrati i Norge og de ledende politikere må høre på folket, sier Ingebrigtsen.

Flere arbeidsplasser

Ingebrigtsen mener at hvis dette går mot den positive retningen, så vil det bety at det blir flere arbeidsplasser..

– Det vil bety at vi får langt flere arbeidsplasser, det blir langt flere familier som tør å satse her og som tør å bygge hus og bosette seg her. Da tenker de at her er det trygt å bo fordi vi har et næringsliv og arbeidsplasser, sier han.

Sametinget støtter aksjonen

Sametingets rådsmedlem, Silje Karine Muotka var også i Lakselv. Og hun tror at sametinget vil nå langt med denne saken innenfor sametinget.

– Sametinget er enig om at de historiske fiskerettighetene skal anerkjennes. Det som er saken her er at man har kvotesystem og så har man latt store aktører få kvote veldig subsidiert. Og så vil ikke de ikke overholde sine samfunnsforpliktelser og levere fisk langs kysten. Dermed så blir kystsamfunnene liggende brakk, og det kan vi ikke akseptere. Det er her vi bor og her skal vi bo fremover, så derfor må vi sikre at vi har både rettighetene og at fisken landes i Finnmark, sier hun.

Kystopprøret i Lakselv

Silje Karine Muotka og Beaska Niillas.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Dere støtter denne aksjonen, hva kan sametinget gjøre i forbindelse med dette?

– Vi jobber hele tiden for å realisere kystutvalgets innstillinger, fordi det var et enstemmig ekspertutvalg. Og rettigheten til å fiske mener vi tilhører til folk som bor langs kysten, sier Muotka.

Muotka sier at sametinget støtter 100% aksjonens krav om lande fisken i Finnmark.

– For det første så er denne aksjonen et krav om at de som har fått subsidierte kvoter skal lande fisken i Finnmark, og det støtter sametinget 100 %, sier hun.

Gjelder hele Finnmarks befolkning

Bernt Wilhelmsen fra Kistrand forteller at rent personlig så har ikke aksjonen så stor betydning, men at det handler til syvende og sist om hvem som skal ha rettigheten til ressursene på yttersiden av Finnmarks kysten. Så sånn sett gjelder det jo hele Finnmarks befolkning.

Masse folk har møtt opp, gjør det ikke noe med deg når du ser at folk støtter om denne aksjonen som nå pågår her i Nord-Norge?

– Jo det er helt klart at det gjør det, jeg er jo selv fisker. Jeg var med og jobbet da vi holdt på med kystfiskeutvalgets innstilling. Jeg skjønner utmerket godt hva det her går utpå, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen håper at man kan nå langt med dette og at man klarer å stoppe at fisken blir sendt bort fra Finnmark.

– Jeg håper det. Jeg håper at det kan skje, men jeg er litt skeptisk likevel fordi at i fjor så snakket de om å ta leveringsplikten fra Røkke. Så kom Lisbeth Berg Hansen og sa at man ikke kunne gjøre det på grunn av markedssituasjonen.

– Jeg håper at denne aksjonen blir såpass stor at folket har så mye makt at de virkelig får stoppet Røkke og hans ran på yttersiden av Finnmarkskysten, sier han.

Kystopprøret i Lakselv

Folket hadde møtt opp for å vise sin støtte.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

– Fantastisk å få utrykke det vi føler i sang

Torgeir Samuelsen fra Honningsvåg sang under kystopprøret, og han sang sangen som han hadde skrevet i forbindelse med fiskereguleringen på 90-tallet.

– Det er fantastisk fint å få lov til å utrykke det vi føler i sang også, og den sangen jeg sang skrev jeg da man begynte å regulere fisket på 1990-tallet. Og den er jo fortsatt aktuell. Det berører hele mitt hjerte, faren min var fisker og han fisket hele sitt liv. Så det går helt inn i margen, sier han.

Nå bør folket virkelig synge så at hele landet hører?

– Ja, det håper jeg at de gjør, sier Torgeir Samuelsen.

Korte nyheter

  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • Sáme filmma l nuppát buoremus amásgielak filmma

    Strijmmimdievnastus Netflixa ådå filmma «Stjålet» (Suolludahka) almoduváj bierjjedagá vuoratjismáno 12. biejve, ja dat rájes la Netflixan 7,1 millijåvnå vuosádusá læhkám.

    Filmma l nuppát ienemusát gehtjadum amásgielak filmma globála dásen Netflixan.

    – Iv la duosstam vuorddet. Dát la sierralágásj ja ihkeva suohtas, javllá dåjmadiddje Elle Marja Eira NRK:aj.

    Filmma l vuododum sáme girjjetjálle Ann-Helén Laestadiusa románas, ja dassta l Peter Birro mánusav tjállám.

    Subtsas la nuorra nissuna birra guhti álggoálmmuga árbev bælostahttá, væráldin gånnå amásballo oabllu, dálkádakrievddama ællobargov ájtti ja nuora iesjsårmmimav válljiji gå dille l gássjel divnajda.

    Filma buvtadiddje Khalil Al Harbiti, Kolibri Productions:as, miejnni filmajn la geldulasj politihkalasj tiebmá mij duodaj la ájggeguovddelis.

    Suv mielas la buorre gå filma gæhttje bessi gæhttjat dákkár histåvråjt, mij la dálásjájge dáhpádusáj birra.

    Al Harbiti jáhkká histåvrrå máhttá dæhppot moadda vájmojda væráldav birra, sierraláhkáj álggoálmmugijda.

    Filma dåjmadiddje Eira la juo ådå filmmaprosjevtajn barggamin.

  • Ny leder i Samisk kunstnerråd

    Loga sámegillii.

    Lemet Ánde Buljo er valgt som ny leder for Samisk kunstnerråd.

    Samisk kunstnerråd har 300 medlemmer, med Juoigiid searvi, Samisk kunstnerforbund, Samisk forfatterforening, Samiske komponister, Sámi Lávdi og Mun dajan som medlemmer.

    Buljo sier at han ble spurt om å lede rådet før påske, og har mange saker som gjør at han tar over ledelsen. Et av hjertesakene er kunstnerpolitikk. Buljo ønsker å forbedre kunstneres levekår.

    Samisk kunstnerråd ble etablert i 1987, og målet med rådet er å fremme god og mangfoldig samisk kunst.