Hopp til innhold

Kvinner i Finnmark dårligst på å sjekke seg for livmorhalskreft

Nesten 40 prosent av kvinnene i befolkningen i Norges største fylke tar ikke den anbefalte livmorhalsprøven. Dette vekker stor bekymring fra Kreftsjekken.

Testing for livmorhalskreft

ILLUSTRASJONSBILDE: Bilde fra et laboratorium hvor testing av livmorhalskreft foregår.

Denne beskjeden kom tidligere denne uken fra Kreftsjekken som er administrert av Kreftregisteret:

Gjennom deres Facebook-melding ville de gjerne ha tilbakemeldinger fra kvinnene i fylket. Tove-Mette Månestråle Johannessen var en av dem som responderte, og hun skriver at hun kjenner til flere personer som kvier seg for å gå til sin fastlege.

En av legene i Karasjok gjennom 20 år, Ilona Sipilä, legger ikke skjul på at det er noen som kvier seg for å dra til sin fastlege. Men samtidig minner hun på at det er kvinnenes ansvar for å ta denne sjekken.

– Vi må huske at det er kvinnene sitt ansvar å ta kontakt med doktoren og legen. Selv om du får en påminnelse om dette så har du eget ansvar likevel.

Dårlige helsestatistikker i Finnmark

I flere statistikker skiller Finnmark seg ofte ut på helse, med negativt fortegn. Grunnene til den dårlige trenden finnes det ikke et svart-hvitt svar på.

– Jeg vet dessverre ikke hvorfor det er slik. Men det kan være at ikke alle kommuner i Finnmark har fastleger. Dette gjør igjen at folk har problemer med å ta kontakt med sin lege for å ta disse prøvene, sier Sipilä.

Dersom du ikke har muligheten eller vil dra til din fastlege finnes det forskjellige symptomer som du kan se etter for å avdekke denne typen kreft.

– Hvis du har livmorhalskreft så gir det ofte symptomer som uregelmessige blødninger, blødninger etter samleie eller ubekvemhet, sier Sipilä.

Viktig å være tidlig ute

Dersom du har oppdaget noen av de symptomene som står beskrevet ovenfor anbefales det på det sterkeste å ta kontakt med noen fra helsevesenet.

– Det er virkelig viktig å ta denne prøven, og spesielt for da kan man finne celleforandringer tidligere som senere kan utvikle livmorhalskreft. Når du finner disse uregelmessighetene kan starte forebyggingen fort, sier Sipilä.

Til slutt kommer også legen med en oppfordring.

– Jeg anbefaler alle kvinner i alderen mellom 25 og 69 år å ta denne celleprøve-testen slik som kreftregisteret anbefaler. Nå får også unge kvinner tilbudet om å ta HPV-vaksine, det er også viktig at de tar denne vaksinen, sier Sipilä.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK