Hopp til innhold

Kvinner i Finnmark dårligst på å sjekke seg for livmorhalskreft

Nesten 40 prosent av kvinnene i befolkningen i Norges største fylke tar ikke den anbefalte livmorhalsprøven. Dette vekker stor bekymring fra Kreftsjekken.

Testing for livmorhalskreft

ILLUSTRASJONSBILDE: Bilde fra et laboratorium hvor testing av livmorhalskreft foregår.

Denne beskjeden kom tidligere denne uken fra Kreftsjekken som er administrert av Kreftregisteret:

Gjennom deres Facebook-melding ville de gjerne ha tilbakemeldinger fra kvinnene i fylket. Tove-Mette Månestråle Johannessen var en av dem som responderte, og hun skriver at hun kjenner til flere personer som kvier seg for å gå til sin fastlege.

En av legene i Karasjok gjennom 20 år, Ilona Sipilä, legger ikke skjul på at det er noen som kvier seg for å dra til sin fastlege. Men samtidig minner hun på at det er kvinnenes ansvar for å ta denne sjekken.

– Vi må huske at det er kvinnene sitt ansvar å ta kontakt med doktoren og legen. Selv om du får en påminnelse om dette så har du eget ansvar likevel.

Dårlige helsestatistikker i Finnmark

I flere statistikker skiller Finnmark seg ofte ut på helse, med negativt fortegn. Grunnene til den dårlige trenden finnes det ikke et svart-hvitt svar på.

– Jeg vet dessverre ikke hvorfor det er slik. Men det kan være at ikke alle kommuner i Finnmark har fastleger. Dette gjør igjen at folk har problemer med å ta kontakt med sin lege for å ta disse prøvene, sier Sipilä.

Dersom du ikke har muligheten eller vil dra til din fastlege finnes det forskjellige symptomer som du kan se etter for å avdekke denne typen kreft.

– Hvis du har livmorhalskreft så gir det ofte symptomer som uregelmessige blødninger, blødninger etter samleie eller ubekvemhet, sier Sipilä.

Viktig å være tidlig ute

Dersom du har oppdaget noen av de symptomene som står beskrevet ovenfor anbefales det på det sterkeste å ta kontakt med noen fra helsevesenet.

– Det er virkelig viktig å ta denne prøven, og spesielt for da kan man finne celleforandringer tidligere som senere kan utvikle livmorhalskreft. Når du finner disse uregelmessighetene kan starte forebyggingen fort, sier Sipilä.

Til slutt kommer også legen med en oppfordring.

– Jeg anbefaler alle kvinner i alderen mellom 25 og 69 år å ta denne celleprøve-testen slik som kreftregisteret anbefaler. Nå får også unge kvinner tilbudet om å ta HPV-vaksine, det er også viktig at de tar denne vaksinen, sier Sipilä.

Korte nyheter

  • Suvi West ja Anssi Kömi filbma Greikii ja Dánmárkui

    Suvi West ja Anssi Kömi filbma, «Máhccan – Kotiinpaluu», lea válljejuvvon dokumentárafilbmafestiválaide Thessalonikai, mii lea Greikkas, ja CPH:DOXii, mii lea Dánmárkkus. Dat leat Greikka ja Dánmárkku dehálamos dokumentárafilbmafestiválat.

    Filbma lea dál jo beassan logi stuorra filbmafestiválii olgoriikkas. Dan čállá Yle Sápmi.

    Filbma lea maid evttohuvvon Jussi-bálkkašupmái, Suoma buoremus dokumentárafilbman. Filbma gieđahallá museamáilmmi ja sámedávviriid máhcaheami.

    Anssi Kömi og Suvi West
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Erklært beitekrise i to siidaer

    Loga sámegillii.

    Reindriftas beredskapsutvalg har erklært beitekrise i to siidaer, etter at utvalgets tidligere vedtak ble påklaget til Statsforvalteren. Det skriver avisa Ávvir.

    Det var Cáskinjoga oarjjit siida, tilhørende Skuohtanjárga reinbeitedistrikt, og Skielgán siida, tilhørende Skáiddeduottar reinbeitedistrikt, som klaget på vedtaket da utvalget først ikke innvilget beitekrise til siidaene, til tross for at det ble funnet rein som var sultet i hjel.

    «Siidaen har fôret flokken i sin helhet siden 20. februar, da det ikke er beite til reinen. Hvis de ikke fôrer reinen, vil den slippe nordover. Men det betyr igjen at det blir vanskeligere for de som er på høst- og vinterbeite som kan få flokkene blandet sammen. Siidaen har lagt ved bekreftelse på e-bjeller som viser at flokken beveger seg mye», står det skrevet i vedtaket.

  • Guohtunroassu duođaštuvvon guovtti siiddas

    Les på norsk.

    Boazodoalu gearggusvuođalávdegoddi lea dál cealkán guohtunroasu guovtti siidii, maŋŋá go lávdegotti ovddit mearrádus váidaluvvui Stáhtahálddašeaddjái. Dan čállá Ávvir.

    Cáskinjoga oarjjit siida, mii gullá Skuohtanjárgga orohahkii, ja Skielgán siida, Skáiddaduoddara orohagas, dat váide lávdegotti mearrádusa, go álggus eai mieđihan siiddaide guohtunroasu váikko gávdnojedje bohccot mat ledje jámas nelgon.

    «Siida lea ollásit biebman ealu guovvamánu 20. beaivvi rájes, go ii leat ealát bohccuide. Jus eai biepma, de šaddet luoitit davvelii. Muhto dat fas mearkkaša ahte šaddá váddásit daidda geat leat čakča- ja giđđaeatnamiin ja sáhttet maid masttadit. Siida lea mielddusin bidjan duođaštusa e-bielluin mat čájehit ahte eallu lihkada hirbmadit, čállet mearrádusas», čállet mearrádusas.