Så store er helseforskjellene i Norge

Flere rapporter gir norske kommuner refs for dårlig folkehelsearbeid. 13 år skiller forventet levealder for menn i Granvin i Hordaland og Hasvik i Finnmark.

Illustrasjonsbilde røyking

FOLKEHELSETRUSSEL: Røyking, inaktivitet og dårlig kosthold bidrar til en dårligere folkehelse. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at helseforskjellene blant norske kommuner er store.

Foto: Eeg, Jon / Scanpix

Valglogo

Kveldens valgdebatt på NRK1 sendes fra Karasjok. Helseminister Bent Høie har reist nordover for å debattere helsepolitikk. Følg debatten direkte her fra kl. 21.30.

Mens menn i Granvin forventes å leve til de er 81,7 år, er forventet levalder for menn i Hasvik 68,7 år.

Blant kvinner er ytterpunktene Midsund i Møre og Romsdal (86,3 år) og Bygland i Aust-Agder (76,8 år).

– Levealder er et hardt endepunkt på helse og et godt mål for sammenligning av kommuner, sier seniorforsker Heine Strand ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Klikk på grafikken for å se oversikten over folkehelsesituasjonen i norske kommuner:

Her kan du sjekke folkehelseprofilen til din kommune: Folkehelseinstiuttets folkehelseprofiler

– Inntekts- og utdanningsnivå betyr mye

Tall NRK har hentet inn fra FHIs folkehelseprofiler viser at det er store helseforskjeller mellom norske kommuner (se grafikk). Årsaken til variasjonene er sammensatt, ifølge Strand.

– Vi ser at inntekts- og utdanningsnivå betyr mye for hvordan kommunen kommer ut på levealder. Det kan tyde på at for eksempel å redusere frafallet i videregående skole er bra folkehelsearbeid.

– Hva er det viktigste folkehelsetiltaket en kommune kan iverksette?

– Det er viktig å starte tidlig, i barnehager og skoler. Det gjelder å legge til rette for sunne valg som man tar med seg inn i voksenlivet og alderdommen – kosthold, fysisk aktivitet, trygge oppvekstvilkår og trygge rammer der man ferdes, sier Heine Strand.

Molde og Fredrikstad ligger i hver sin ende av folkehelseskalaen. Les reportasjene fra de to kommunene her:

Refser kommunene for dårlig folkehelsearbeid

I januar 2012 trådte folkehelseloven i kraft, som en del av samhandlingsreformen. Målet med loven var å fremme folkehelse, forebygge og utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunene ble pålagt å ha oversikt folkehelseutfordringer i befolkningen og iverksette nødvendige tiltak.

Men flere rapporter fastslår at folkehelseinnsatsen fortsatt varierer kraftig fra kommune til kommune. Senest i juli publiserte Riksrevisjonen en rapport med følgende konklusjon:

  • De fleste kommunene har foreløpig ikke etablert et systematisk folkehelsearbeid.
  • Arbeidet med folkehelse og folkehelsetiltak er ikke tilstrekkelig kunnskapsbasert.
  • Folkehelsearbeidet er ikke godt nok forankret i sektorer utenfor helse.
  • Det er behov for å styrke oppfølgingen av det kommunale folkehelsearbeidet.

Lignende funn er gjort av blant andre Helsetilsynet og Norsk institutt for by- og regionsforskning.

Størrelse og politisk profil har lite å si

Doktorgradsstipendiat Susanne Hagen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har forsket på folkehelsearbeid i norske kommuner. Hennes konklusjon er at kommunens størrelse og politisk profil tilsynelatende har lite å si for hvor godt man lykkes med folkehelsearbeidet.

susanne hagen

SAMARBEID VIKTIGST: Susanne Hagen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har kommet frem til at politisk profil og størrelse har liten betydning for hvor godt kommunene lykkes med folkehelsearbeidet.

Hun peker på noe helt annet:

– Samarbeid. Evnen og viljen til samarbeid mellom sektorer i kommunen, mellom ulike fagretninger i kommunen og med andre kommuner og fylkeskommunen sin, sier Hagen.

– Folkehelse er jo egentlig summen av omgivelsene våre – tilgang til jobb, gode boliger, trygge nærmiljø med sosial møteplasser, økonomisk robusthet og så videre. Derfor handler det i hovedsak om integrering av folkehelsehensynet i alt man foretar seg i kommunene. Hvis plan- og bygningssektoren skal gjøre en endring i kommunen, må de ha tenkt på hva endringen vil få å si for helsa til innbyggerne.

Høie er enig med Riksrevisjonen

Helseminister Bent Høie (H) understreker at kommunene har hatt frist til i sommer med å få oversikt over folkehelseutfordringene sine.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie

HELSEMINISTEREN: Bent Høie (H)

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

– Jeg er likevel enig i anbefalingene fra Riksrevisjonen. De er i tråd med de utfordringene vi har beskrevet i folkehelsemeldingen som ble lagt fram i vår, sier han.

Han påpeker at regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrke det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet: et register for kommunale helse- og omsorgstjenester, et folkehelseprofram i regi av Norges Forskningsråd og en omorganisering av den sentrale helseforvaltningen

– Det betyr blant annet at Folkehelseinstituttet får et tydeligere og mer helhetlig ansvar for produksjon av kunnskap på folkehelseområdet. I tillegg jobber Helsedirektoratet med å videreutvikle veiledere til bruk i kommunene, sier Høie.

SISTE NYTT

Siste meldinger