Kunnskapsløftet hjelper ikke samiske barn

Lærebøker for norske barn er for lengst utgitt, mens samiske barn har ingen eller kun noen få bøker.

Lærer Sissel Gaup

MÅ FORTSATT KOPIERE: Lærer Sissel Gaup på Sameskolen i Tana, må fortsatt ty til kopieringsmaskinen i mangel av samiske lærerbøker.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Kunnskapsløftet som trådte i kraft august år 2006 skulle forbedre pensum og lærebøker i norske skoler.

Nå finnes det skolebøker for norske og norsktalende barn, men læresituasjon for samiske barn er kanskje vanskeligere nå enn før.

– Skandale

– Etterhvert må nok ordet skandale brukes. Hvor lenge må samiske skolebarn vente på nye skolebøker, hvor lenge må samiske lærere akseptere dagens jobbsituasjon, spør lærer på Deanu sámeskuvla/ Sameskolen i Tana, Sissel Gaup.

Selv om kunnskapsløftet stiller like strenge krav til samiske lærere som til norske lærere, så får ikke samiske lærere ekstra tid til å forberede seg.

– Det stilles like store krav til oss som til norske lærer. Mens norske lærere kan velge og vrake hva slags lærebok de vil bruke, så sitter vi her nesten tomhendt, sier hun fortvilet.

Også rektor på Sirma skole, Sonja Guttorm, lurer på hvorfor det tar så lang tid å få på plass samiske lærebøker.

Ingen matematikkbok

Det er Sametinget som har ansvaret for å tilrettelegge samisk lærebokproduksjon. Selv om det siden 2006 er blitt produsert en del nye bøker tilpasset Kunnkapsløftet, innrømmer administrasjonen i Sametinget at det går for sakte. Det finnes f.eks ingen matematikkbok på samisk som er tilpasset den nye læreplanen.