Kulturpengene: Taperordfører i sjokk over pengefesten i Indre Finnmark

– Jeg er litt sjokkert, sier ordfører Bernhard Halvorsen (Sp) i Lavangen, som bare fikk 30 000 kroner i kulturstøtte over 3,5 år.

Halvorsen lurer på om det er noe som man har gjort galt, siden Sametingets kulturstøtte har en så skjev fordeling, eller er det noen andre som har gjort noe galt.

– Det kan jo være en kombinasjon, sier han.

På en periode over 3,5 år har Karasjok kommune fått tildelt 125 millioner og Kautokeino 103 millioner i kulturstøtte fra Sametinget. De ande kommunene har fått tildelt adskillig mindre beløp.

Sametinget bevilget Lavangen bare 30.000 kroner i kulturstøtte i den nevnte perioden, og det er aller minst av de samiske kommunene.

– Vi har prøvd å søke på det vi vet om, men det er jo mulig at informasjonen om hva vi har mulighet til å søke om har vært for dårlig, antyder Halvorsen.

– Mange som bryr seg om språk og kultur

Sametingets interne statistikk viser hvor mye støtte som er bevilget fra 2014 frem til juni 2017.

– Jeg synes dette er store tall, men vi har flere som bryr seg om språk og kultur i vår kommune, uttalte Karasjok ordfører Svein Atle Somby tidligere i dag.

Det er flere faste bevilgninger som gjør at Karasjok ligger på kulturtoppen.

– Samisk senter for Samtidskunst ble bevilget 4,3 millioner i år, og Samisk Kunstnerråd 7,6 millioner kroner, forteller sametingsråd Mariann Wollmann Magga(Ap), som også har ansvar for en rekke bevilgninger.

Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš er en av de institusjonene i Kautokeino kommune som har fått bevilget en stor del av kulturstøtten til kommunen. I fjor fikk Beaivváš 21 millioner kroner, av de rundt 25 millionene som Sametinget bevilget Kautokeino kommune.

– Urettferdig fordeling

Ordfører i Porsanger, Aina Borch (Ap), sier at det umiddelbart høres ut som en stor forskjell.

– Det er en del kulturinstitusjoner og bedrifter som er lokalisert i Karasjok og Kautokeino. Da er det naturlig nok en forskjell, fastslår Borch.

Føler du at det er litt urettferdig likevel?

– Ja, det gjør jeg. Men det er jo store institusjoner i både Karasjok og Kautokeino som trenger den støtten de kan få. Spørsmålet blir hvordan vi kan sørge for at også vi får litt mer til våre. Vi har en litt annet fokus og annet innhold, enn det de har i Karasjok og Kautokeino, men som allikevel har like stor verdi, sier Borch.

– Mer til sjøsamiske områder

Hun er mest bekymret over situasjonen i de sjøsamiske områdene, som Porsanger. Her er det nemlig et enormt behov for å revitalisere og bygge kultur og språk.

– Institusjoner som Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord og Mearrasámi duodjedállu gjør en utmerket jobb med å samle inn og formidle kultur og språk. Derfor skulle jeg ønske at vi kunne fått en andel til de områdene som er mindre samisk, enn de kjernesamiske områdene, men allikevel er veldig samisk, sier Borch.

Men kan det ha noe å gjøre med at kommunen ikke har vært nok aktiv til å søke støtte?

– Det kan være at vi ikke har vært aktiv nok, svarer hun.

Men Borch mener at de har fått litt mer sving i det samiske arbeidet i kommunen.

– Jeg håper at vi i fremtiden kan se at mere penger kommer til Porsanger og selvfølgelig hadde det vært kjekt om flere bedrifter etablerer seg hit, som favner under det samiske, sier Aina Borch.