Kritiske til sametingspresidentens tale

Sametingspresident Aili Keskitalo kritiserte regjeringens kutt til samisk språk og kultur i statsbudsjettet.

• Sametingspresident Aili Keskitalos nyttårstale

Høyre-politiker og rektor i Samisk videregående- og reindriftsskole Ellen Inga O. Hætta mener at presidenten heller burde fokusert på hva Sametinget skal gjøre for samiske saker.

«Presidenten kunne kanskje sagt noen ord om hva hun og Sametingets politikere vil gjøre for å bidra til at det skjer en positiv utvikling i det samiske samfunnet», skrev hun på Facebook.

– Burde fokusert på hva Sametinget skal gjøre

Sametingsrepresentant Laila Susanne Vars er helt enig med Hætta.

– Keskitalos tale var i utgangspunktet klar på de økonomiske utfordringene. Men kritikken blir litt underlig når hun ikke sier noe om hva Sametinget selv har tenkt å gjøre for å komme med løsninger. Presidenten kritiserte regjeringen og Stortinget spesielt, uten å erkjenne at også Sametinget bør gjøre noe selv. Sametinget har et ansvar for selv å være veiviser for hele Sápmi og kan ikke bare skyve det ansvaret over på andre, sier Vars til NRK.

Hun oppfordrer og utfordrer Sametinget og presidenten til å tenke nytt.

– På forrige plenumsmøte kom Árja og Høyre med forslag om at man må se på hele organisasjonen, på hvordan Sametinget forvalter pengene og spesielt innen utdanning. Vi mener at det er viktig og aktuelt å se på dette nå når alle statlige institusjoner får mindre å rutte med. Vi må se på hvordan vi kan jobbe mer effektivt og jeg tror at det finnes forbedringsmuligheter. Jeg håper at man tar denne utfordringen, sier Vars.

– Hadde kunnet utrette ennå mer

Sametingspresident Aili Keskitalo sier dette til kritikken fra Ellen Inga O. Hætta og Laila Susanne Vars om at hun heller burde fokusert på hva Sametinget skal gjøre for samiske saker:

– Jeg forstår at Hætta som Høyre-politiker vil høre om hvor god politikk regjeringen har, og jeg håper hun er mer fornøyd med talen til statsminister Erna Solberg. Men hos meg får hun ikke høre slikt, fordi jeg ikke er fornøyd med situasjonen. Jeg vet at det samiske samfunnet og Sametinget hadde kunnet utrette ennå mer hvis vi hadde fått iallfall litt økte ressurser. Jeg vil også si at vi har løsninger, både i Sametinget, i det samiske samfunnet og i urfolksverdenen, og hvis vi skal bli gode samarbeidspartnere til regjeringen og stortinget, så må vi få muligheter, både politiske og økonomiske ressurser.

«Sutret»

Også kommunestyrerepresentant i Hammerfest, Høyres Ole Martin Rønning er kritisk til nyttårstalen. Han mener at sametingspresident Aili Keskitalo er mer opptatt av å få penger fra sentralt hold enn å fremme samisk språk og kultur. Det skriver han i en kommentar som han har sendt til diverse aviser:

«Hun sto på fjernsynet og sutret over at Stortinget ikke bevilget nok penger, slik at samiske barn kan få sine lærebøker på samisk. Da glemmer hun glatt at samiske lærebøker, er sametingets eget ansvar, og er ment dekket over de rammebevilgninger tinget får. At sametinget velger å bruke pengene til andre ting, kan ikke Stortinget lastes for.»

– Må tåle å høre

Sametingspresident Aili Keskitalo forteller at hun også mer privat har fått flere reaksjoner på talen sin.

– Noen politikere, også norske politikere, har tatt kontakt med meg. Noen sier at de ser poengene og noen sier at de ikke er enige med meg. Det må jeg vel tåle å høre når jeg velger å politisere talen, at det ikke bare er en vanlig jubileumstale.

• – Talen var et varsko

Har også fått ros og støtte

Sametingspresidenten har også fått ros for talen sin. Arbeiderpartiets parlamentariske leder på Sametinget, Vibeke Larsen er svært positiv til innholdet i talen. Nestleder i Venstre Ola Elvestuen ber statsministeren lytte til sametingspresidenten .

Kommentator i Nordlys Skjalg Fjellheim skriver i en kommentar at det er nesten banalt å måtte gjenta at vår grunnlov slår fast at dette landet er grunnlag på territoriet til to folk, det samiske og det norske. Dog synes han at det er nødvendig med en slik påminnelse:

«Vi er vitne til det som i sum fremstår som en systematisk svekkelse av institusjoner som skal ivareta en samisk identitet, ja, hele fortellingen om at vi har en samisk minioritetsbefolkning i Norge. Det er nesten banalt å måtte gjenta at vår grunnlov slår fast at dette landet er grunnlag på territoriet til to folk, det samiske og det norske. Dog er det nødvendig med en slik påminnelse.»