Hopp til innhold

Fikk ingen «kvalmende følelse» denne gangen

– Hun holdt en bra tale i år, selv om jeg ikke er enig i at vi skal si «nei til alt», sier Ap-leder på Sametinget om sametingspresidentens tale.

Vibeke Larsen og Aili Keskitalo

RIS I FJOR – ROS I ÅR: Arbeiderpartiets parlamentariske leder på Sametinget, Vibeke Larsen (t.h), er svært positiv til innholdet i sametingspresident Aili Keskitalos (t.v.) nyttårstale.

Foto: Máret Eli Buljo

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det var bra at sametingspresidenten fokuserte på kampen for, og presset mot, samisk språk og kultur – for det var jo det som var hovedteamet i Keskitalos nyttårstale. Hun gikk gjennom de store utfordringene vi står overfor.

Det er andre toner i år fra Vibeke Larsen (Ap) overfor sametingspresidentens tale.

I fjor fikk Larsen etter eget sigende en «kvalmende følelse» av Aili Keskitalos ord.

Da mente Vibeke Larsen at sametingspresidentens tale inneholdt for mange lidelseshistorier.

– Men årets tale var kanskje den beste nyttårstalen hittil, kommenterer Larsen.

– Ikke med på «nei til alt»

Rosen til tross – ei heller i år slipper sametingspresidenten fullstendig unna noen kritiske tilbakemeldinger.

– Det var vel på sin plass å være kritisk til inngrep, for samisk arealbruk er presset fra flere sider. Industrien er en del av dette presset. Jeg ser utfordringene omkring blant annet gruvedrift.

– Men jeg er ikke enig i at vi må si «nei til alt», bemerker Vibeke Larsen.

Larsen viser til den politisk betente saken der gruveselskapet Nussir har fått tillatelse til å dumpe og deponere gruveavfall Repparfjorden i Vest-Finnmark.

– Klart det er problematisk, for da begrenser man kanskje på denne måten kystfisket. Samtidig så er ikke Ap prinsipielt imot gruvedrift. Gruvedrift vurderer vi i de enkelte tilfellene. Foreløpig så er det jo bare Nussir som er et potensielt gruvedriftsprosjekt i samiske områder, sier hun.

Sametingspresident Aili Keskitalo

Sorterer søppel – men dumper avfall i fjorden

Ros til sametingspresidenten ga også stortingsrepresentant og Venstre-nestleder Ola Elvestuen.

Han ba blant annet statsminister Erna Solberg lytte til sametingspresident Keskitalos følgende nyttårstaleord:

«Våre barnebarn vil ikke forstå at vår generasjon med stor flid sorterte husholdningsavfall, men valgte å dumpe giftig avfall i de fjordene vi skulle hente vår mat fra».

– Det var vel miljøvernorganisasjonene som var først ute med den på Twitter. Men selvfølgelig er det et paradoks. Men sånn er mesteparten av utviklingen i samfunnet.

– Skal man utvikle ny industri, så vil det gå på bekostning av noe og noen. Så gjelder det å finne balansepunktet mellom det tradisjonelle og det nye, svarer Larsen.

Avviser påvirkning fra budsjettsamarbeid

Arbeiderpartiet er i utgangspunktet i opposisjon og et konkurrerende parti til sametingspresidentens parti på Sametinget; Norske Samers Riksforbund (NSR).

Overraskende for mange inngikk likevel Ap og NSR nylig et budsjettsamarbeid på Sametinget, der man vedtok inneværende års sametingsbudsjett.

– Er det derfor du i år er så positiv til sametingspresidentens nyttårstale?

– Nei. For også den aller første talen som Aili Keskitalo fremførte var jeg også veldig positiv til. Min rolle som opposisjonspolitiker er å være kritisk og uenig i de sakene vi faktisk er uenige. Så kan vi være enige der vi er enige – og gi ros der det er behov, svarer Vibeke Larsen.

  • Hør hele Vibeke Larsens evaluering av sametingspresidentens tale her:
 : Vibeke Larsen om Aili Keskitalos nyttårstale

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK