Flere frykter at finnmarkinger skal tape fiskerettigheter i Tanavassdraget.
Både Norges Jeger- og Fiskeforbund, Finnmarkseiendommen, Finnmark fylkeskommune og lensmannen i Tana mener utvalget går ut over sine fullmakter.
De er kritiske til at det nye organet Tanavassdragets fiskeriforvaltning skal forvalte hele den norske delen av nedbørsområdet til den mektige Tanaelva.
- LES OGSÅ:
Uakseptabelt
Dette er helt uakseptabelt. Etter vår mening må virkeområdet begrenses til de delene av nedbørsfeltet som har anadrom laksefisk, skriver Norges Jeger- og Fiskerforbund i sin høringsuttalelse.
Forbundet mener forslaget til forvaltningsmodell tar mest hensyn til lokalbefolkningens rettigheter, og ikke til at fisken i vassdraget skal være en ressurs som skal forvaltes bærekraftig og i tråd med internasjonale avtaler.
Fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap) frykter at innbyggere i Finnmark skal miste rettigheter til fiske som Finnmarksloven sikrer dem i de ikke-lakseførende delene av vassdraget.
I fylkets høringsuttalelse forutsetter han at Finnmarkseiendommens grunnrettigheter i tilknytning til vassdraget ikke blir berørt.
– Fratar rettigheter
Det samme gjør Finnmarkseiendommen (FeFo), som forvalter den tidligere statsgrunnen som utgjør 96 prosent av landarealene i landets største fylke.
FeFo mener at Tanautvalget i sitt forslag har gått langt ut over det mandat som utvalget har fått i forbindelse med sitt arbeid ved å foreslå endringer som berører FeFos stilling og fratar rettigheter tildelt lokalbefolkningen gjennom Finnmarksloven, skriver Finnmarkseiendommen.
Flertall
I dag er det staten først og fremst gjennom fylkesmannen som har forvaltningsansvaret i Tanavassdraget.
Men det gjelder også spesielle rettighetsregler for aktive jordbrukere langs vassdraget.
Om lag 350 laksebreveiere har myndighet til selv å avgjøre hvordan kastenot, garn-, ruse- og stengselsfisket skal utøves. De er organisert i andelslaget Laksebreveiere i Tanavassdraget som i det nye forvaltningsforslaget skal få fem
av ni styrerepresentanter i det nye organet.
Forslaget fra Tanautvalget innebærer at inntektene fra salg av fiskekort til folk uten fiskerettigheter nå skal gå til det nye forvaltningsorganet, og at rettighetshaverne skal ha 75 prosent av et eventuelt overskudd.
Fordi Tanavassdraget danner riksgrense mot Finland har staten hatt en mer framtredende rolle i Tanavassdraget enn i andre norske lakseelver.
Utvalget foreslår at staten i framtiden skal ha oppsynsansvaret langs den 300 kilometer lange grensestrekningen mot Finland, men at det lokale forvaltningsorganet skal ha oppsynsansvar for de øvrige delene av vassdraget.
Svakheter
Lensmannen i Tana, Leo Johansen mener forslaget har åpenbare svakheter. Han argumenterer for at staten også i framtiden må ha oppsynsansvar for hele vassdraget og at det bør være et statlig ansvar å avgjøre rettigheter til fisket.
Han stiller seg også kritisk til at det er laksebreveierne som får flertall og overskuddet fra det nye forvaltningsorganet.
De fleste og alvorligste overtredelser av fiskereglene for Tanaelva som avdekkes, begås hovedsakelig av garnrettighetshavere. Det er også garnrettighetshavere som i størst grad står fram uten bekymring for tanalaksens framtid, skiver lensmannen.
Tillit
Han presiserer at ingen må få seg til å tro at laksebreveierne er noen skurker.
Tvert imot, dette er i all hovedsak ærlige og rettskafne bønder og jordeiere i Tanadalen.
Spørsmålet er om denne interessegruppen har den nødvendige tillit som skal til for å sitte i førersetet i utøvelsen av forvaltningsoppdraget. De representerer tross alt den mest kontroversielle redskapsformen i elva, skriver lensmannen.