Hopp til innhold

Alvorlig syke pasienter vet ikke at de kan få ny vurdering: – Det er livet vi snakker om

Ikke alle alvorlig syke kreftpasienter vet om sin rett til å få vurdert sin helsetilstand hos en ny lege. Kreftforeningen mener leger bør informere pasienter om muligheten.

Brage Larsen Sollund fra Kreftforeningen

ØNSKER Å GJØRE MULIGHETEN KJENT: Distriktsleder i Kreftforeningen, Brage Larsen Sollund ønsker at muligheten til fornyet vurdering blir bedre kjent blant folk.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

– Noen er overhodet ikke klar over at det fins muligheter for ny vurdering, mens andre vet alt om sine rettigheter og det som kan være relevant for deres situasjon.

Det sier distriktsleder i Kreftforeningen, Brage Larsen Sollund til NRK.

For noen uker siden fortalte NRK historien om trebarnsfaren Aslak Mathis Turi fra Kautokeino, og hans møte med helsevesenet som kreftpasient.

Han har en ondartet svulst i hodet som ikke kan behandles, og han har bare noen måneder igjen å leve. Det var beskjeden han fikk fra Hammerfest sykehus.

Aslak Mathis valgte å være åpen om den brutale beskjeden. Det førte til at han via bekjente fikk vite om fornyet vurdering – second opinion. Det kan ha reddet livet hans. I beste fall forlenget livet hans.

Både sykehuset i Hammerfest og Universitetssykehuset i Nord-Norge har beklaget overfor Aslak Mathis.

Aslak Mathis Turi med sønnen, Hans Mathias (9 måneder).

NYTER TIDEN MED BARNA: Aslak Mathis Turi med sin yngste sønn, Hans Mathias.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Ny ordning

Etter at Aslak Mathis ble gjort oppmerksom på at han kan be om en ny vurdering, dro han til fastlegen sin, som heller ikke kjente til denne prosessen.

– Legen måtte først undersøke det, da han ikke visste noe om det, forteller Aslak Mathis.

Aslak Mathis Turi.

KAN VÆRE REDNINGEN: Second opinion kan være redningen for Aslak Mathis. Bildet er fra en av reisene hans til UNN i Tromsø, som NRK fulgte.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Dette er en lovfestet rett som ble innført i 2018, altså er det en relativt ny ordning. Men leger er ikke pliktige til å informere kreftpasienter om second opinion.

– Det viktige er at man blir opplyst om de rettighetene som er relevante. Om det er nødvendig å informere alle om dette, det tror jeg ikke det er, sier divisjonsdirektør for kvalitet og forløp i Helsedirektoratet, Johan Georg Torgersen.

Men der hvor det er en situasjon hvor det er usikkerhet rundt utredning, diagnosefunn eller oppfølging, så er det relevant, og da bør det opplyses om.

Johan Torgersen, med skjorte og dressjakke

Divisjonsdirektør for kvalitet og forløp i Helsedirektoratet, Johan Georg Torgersen.

Foto: Finn Oluf Nyquist

Selv om ikke Aslak Mathis sin lege kjente til second opinion, har Helsedirektoratet inntrykk av at ordningen rundt ny vurdering er ganske godt kjent både blant fastleger og leger på sykehus.

Det finnes unntak, og pasienter opplever å ikke få de behandlingene og mulighetene de egentlig har. Det er beklagelig, sier divisjonsdirektør Torgersen.

Nesten 37.000 nye krefttilfeller

I Kreftregisterets sider finner man nøkkeltall om kreft i Norge. Disse tallene viser at:

  • Flere overlever kreft, og flere lever lenger med sin kreftdiagnose
  • Nærmere tre av fire overlever kreftsykdom i fem år eller mer. Samtidig så øker antall nye krefttilfeller
  • I 2021 var det 36.998 nye krefttilfeller i Norge. Det er 1483 flere tilfeller enn i året før, og nesten 7000 flere enn for ti år siden
  • 10.953 døde av kreft i 2021

Men det fins ingen statistikk over hvor mange som drar nytte av second opinion. Kreftforeningen får noen spørsmål om det, men ikke så mange som de hadde forventet, forteller Larsen Sollund i Kreftforeningen.

Brage Larsen Sollund fra Kreftforeningen.

Brage Larsen Sollund, Kreftforeningens distriktsleder i Nordland og Troms og Finnmark.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

– For noen kan det være at det kanskje er kommet en ny klinisk studie, ny medisin eller annet som gjør at man kan få en behandling man ellers ikke ville fått, sier han.

– Og jeg synes at Aslak Mathis Turi setter ord på det og viser at for ham er det snakk om liv eller død. Å kunne få et lengre liv med en ny vurdering der noen andre ser på det med nye øyne, og da er det livet vi snakker om.

Les også: Ser dramatisk økning av kreft blant voksne under 50 år

Kritisk til pasientsikkerheten

Det var i mai i år at Aslak Mathis fikk beskjeden om at han kom til å kjenne at kroppen begynner å svikte i tiden fremover, og at han kanskje bare hadde tre måneder igjen å leve.

Legen kunne ikke gjøre noe. Han følte at han ble sendt hjem for å dø, forteller Aslak Mathis.

Fem måneder senere, etter en ny vurdering fra Norges ledende kreftsykehus, radiumhospitalet i Oslo, har han fått både strålebehandling og cellegift. Hans behandlingsplan går til langt ut neste år.

Aslak Mathis Turi.

BEHANDLING GIR HÅP: At behandlingsplanen går over så lang tid, gir håp for Aslak Mathis.

Foto: Ronald Pulk / NRK

– Jeg kan jo ha levd ett år lenger enn det jeg først fikk beskjed om, sier Aslak Mathis.

Aslak Mathis mener at systemet bør endres slik at leger blir pliktige til å gi slik informasjon til alvorlig syke pasienter.

– Og én person bør ikke kunne ta en slik beslutning alene. Pasientsikkerheten i Norge bør forbedres, slår han fast.

Korte nyheter

  • Eanemus gehččon filbma Netflixas

    Kampen om Narvik filbma lea dat filbma maid leat dán vahkkus eanemusat geahččan olles máilmmis, nu čájehit Netflix vahkkosaš logut. Dan čállá avisa Fremover.

    Ođđajagimánus lei vejolaš geahččat filmma streamema bokte 84 riikkas, ja dan rájes leat filmma streamen measta 38 miljovnna minuhta. Dat lea 20 miljovnna geardde eambbo go dat filbma mii lea nuppi sajis.

    Dat mielddisbuktá ahte badjel 21 miljovnna olbmo leat geahččan filmma ovtta vahkkus. Filbma boahtá norgga streamenbálválusaide čakčat.

    Plakat for Kampen om Narvik
    Foto: Nordisk Film
  • Oaivvilda goddinearri lea beare badjin

    Otne álgá albbasbivdu, ja Birasdirektoráhtta diktá báhčit 51 ealli. Albbas lea áitojuvvon Norggas, ja Luonddugáhttenlihttu oaivvilda goddinearri lea beare allat. Luonddugáhttenlihttu luondduvalljivuođa fágajođiheaddji, Arnodd Håpnes, čállá preassadieđáhusas ahte albbas lea dál mealgat vuollel nállemihttu.

  • Áigu bissut brasilalaš politihkas

    Ovddeš Brasila presideantta Jair Bolsonaro dadjá son áigu ain leat aktiiva brasilalaš politihkas.

    Olgešbeale politihkkár, gean gohčodit trohpaid Donald Trumpan, lea leamašan Florida das rájes go juovlamánus vuoittáhalai presideanttaválggas, gurutbeale politihkkárii Luiz Inacio Lula da Silvai.

    Disdaga sártnui Bolsonaro 400 berošteddjiide Orlandos čoahkkimis, maid konservatiivvalaš eksiilaorganisašuvdna Yes Brazil lágidii. Bolsonaro dajai ahte son áigu leat aktiivvalaš brasilalaš politihkas.