Hopp til innhold

Alvorlig syke pasienter vet ikke at de kan få ny vurdering: – Det er livet vi snakker om

Ikke alle alvorlig syke kreftpasienter vet om sin rett til å få vurdert sin helsetilstand hos en ny lege. Kreftforeningen mener leger bør informere pasienter om muligheten.

Brage Larsen Sollund fra Kreftforeningen

ØNSKER Å GJØRE MULIGHETEN KJENT: Distriktsleder i Kreftforeningen, Brage Larsen Sollund ønsker at muligheten til fornyet vurdering blir bedre kjent blant folk.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

– Noen er overhodet ikke klar over at det fins muligheter for ny vurdering, mens andre vet alt om sine rettigheter og det som kan være relevant for deres situasjon.

Det sier distriktsleder i Kreftforeningen, Brage Larsen Sollund til NRK.

For noen uker siden fortalte NRK historien om trebarnsfaren Aslak Mathis Turi fra Kautokeino, og hans møte med helsevesenet som kreftpasient.

Han har en ondartet svulst i hodet som ikke kan behandles, og han har bare noen måneder igjen å leve. Det var beskjeden han fikk fra Hammerfest sykehus.

Aslak Mathis valgte å være åpen om den brutale beskjeden. Det førte til at han via bekjente fikk vite om fornyet vurdering – second opinion. Det kan ha reddet livet hans. I beste fall forlenget livet hans.

Både sykehuset i Hammerfest og Universitetssykehuset i Nord-Norge har beklaget overfor Aslak Mathis.

Aslak Mathis Turi med sønnen, Hans Mathias (9 måneder).

NYTER TIDEN MED BARNA: Aslak Mathis Turi med sin yngste sønn, Hans Mathias.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Ny ordning

Etter at Aslak Mathis ble gjort oppmerksom på at han kan be om en ny vurdering, dro han til fastlegen sin, som heller ikke kjente til denne prosessen.

– Legen måtte først undersøke det, da han ikke visste noe om det, forteller Aslak Mathis.

Aslak Mathis Turi.

KAN VÆRE REDNINGEN: Second opinion kan være redningen for Aslak Mathis. Bildet er fra en av reisene hans til UNN i Tromsø, som NRK fulgte.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Dette er en lovfestet rett som ble innført i 2018, altså er det en relativt ny ordning. Men leger er ikke pliktige til å informere kreftpasienter om second opinion.

– Det viktige er at man blir opplyst om de rettighetene som er relevante. Om det er nødvendig å informere alle om dette, det tror jeg ikke det er, sier divisjonsdirektør for kvalitet og forløp i Helsedirektoratet, Johan Georg Torgersen.

Men der hvor det er en situasjon hvor det er usikkerhet rundt utredning, diagnosefunn eller oppfølging, så er det relevant, og da bør det opplyses om.

Johan Torgersen, med skjorte og dressjakke

Divisjonsdirektør for kvalitet og forløp i Helsedirektoratet, Johan Georg Torgersen.

Foto: Finn Oluf Nyquist

Selv om ikke Aslak Mathis sin lege kjente til second opinion, har Helsedirektoratet inntrykk av at ordningen rundt ny vurdering er ganske godt kjent både blant fastleger og leger på sykehus.

Det finnes unntak, og pasienter opplever å ikke få de behandlingene og mulighetene de egentlig har. Det er beklagelig, sier divisjonsdirektør Torgersen.

Nesten 37.000 nye krefttilfeller

I Kreftregisterets sider finner man nøkkeltall om kreft i Norge. Disse tallene viser at:

  • Flere overlever kreft, og flere lever lenger med sin kreftdiagnose
  • Nærmere tre av fire overlever kreftsykdom i fem år eller mer. Samtidig så øker antall nye krefttilfeller
  • I 2021 var det 36.998 nye krefttilfeller i Norge. Det er 1483 flere tilfeller enn i året før, og nesten 7000 flere enn for ti år siden
  • 10.953 døde av kreft i 2021

Men det fins ingen statistikk over hvor mange som drar nytte av second opinion. Kreftforeningen får noen spørsmål om det, men ikke så mange som de hadde forventet, forteller Larsen Sollund i Kreftforeningen.

Brage Larsen Sollund fra Kreftforeningen.

Brage Larsen Sollund, Kreftforeningens distriktsleder i Nordland og Troms og Finnmark.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

– For noen kan det være at det kanskje er kommet en ny klinisk studie, ny medisin eller annet som gjør at man kan få en behandling man ellers ikke ville fått, sier han.

– Og jeg synes at Aslak Mathis Turi setter ord på det og viser at for ham er det snakk om liv eller død. Å kunne få et lengre liv med en ny vurdering der noen andre ser på det med nye øyne, og da er det livet vi snakker om.

Les også Ser dramatisk økning av kreft blant voksne under 50 år

Kritisk til pasientsikkerheten

Det var i mai i år at Aslak Mathis fikk beskjeden om at han kom til å kjenne at kroppen begynner å svikte i tiden fremover, og at han kanskje bare hadde tre måneder igjen å leve.

Legen kunne ikke gjøre noe. Han følte at han ble sendt hjem for å dø, forteller Aslak Mathis.

Fem måneder senere, etter en ny vurdering fra Norges ledende kreftsykehus, radiumhospitalet i Oslo, har han fått både strålebehandling og cellegift. Hans behandlingsplan går til langt ut neste år.

Aslak Mathis Turi.

BEHANDLING GIR HÅP: At behandlingsplanen går over så lang tid, gir håp for Aslak Mathis.

Foto: Ronald Pulk / NRK

– Jeg kan jo ha levd ett år lenger enn det jeg først fikk beskjed om, sier Aslak Mathis.

Aslak Mathis mener at systemet bør endres slik at leger blir pliktige til å gi slik informasjon til alvorlig syke pasienter.

– Og én person bør ikke kunne ta en slik beslutning alene. Pasientsikkerheten i Norge bør forbedres, slår han fast.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK