Hopp til innhold

Ser dramatisk økning av kreft blant voksne under 50 år

Og forskere mener situasjonen bare blir verre og verre for hver generasjon.

Cellegift

MER OG MER: Man ser en endring i kreftforekomsten etter 1990-tallet. Men hvorfor det er slik, er ikke like enkelt å fastslå.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Kreft har lenge vært en del av vår historie.

Men nå mener forskere de ser en slags endring i sykdomsbildet. Noe har skjedd, og konsekvensene er store.

For siden 1990 har antall voksne under 50 år som utvikler kreft, økt dramatisk i hele verden.

Det kommer fram i en ny studie, som er publisert i Nature Reviews Clinical Oncology

– Vi har funnet at risikoen øker for hver generasjon. For eksempel ser vi at folk født i 1960 har høyere risiko for kreft før fylte 50, enn personer født i 1950. Det sier Shuji Ogino, som er forsker på prosjektet.

Ut på leting

Ifølge forskerne er det ikke direkte overraskende at man ser en økning i den dødelige sykdommen. Allerede på 40 og 50-tallet så man antydning til dette.

Men hvorfor unge voksne får slike diagnoser stadig oftere, er ikke like enkelt å forstå. For å prøve å finne ut av dette har forskerne tatt et dypdykk i tidligere fagartikler.

De har analysert 14 ulike krefttyper. Blant disse finner vi brystkreft, galleblære, hode, nakke, lever, nyre og beinmarg.

Alle disse kreftformene, og flere til, har økt blant folk under 50 år mellom 2000–2012, viser data.

Les også Med dette pillekameraet og 5G kan du undersøke tarmen hjemmefra

Kamerapillen er et samarbeid mellom NTNU, Telenor og Rikshospitalet

En voksende epidemi

I tillegg så forskerne også etter mulige risikofaktorer knyttet til disse kreftformene.

De ønsket rett å slett å finne ut om kreft i «ung» alder er en slags økende, global epidemi.

Og ifølge resultatene de fant, er det enkle svaret JA.

Dette ser i alle fall ut til å være tilfellet siden 1990-tallet, mener forskerne.

Men hva har endret seg?

Oppdager sykdommen tidligere

Et punkt studien fremhever er at flere blir screenet nå enn før. Det at man i mange land har utviklet gode rutiner for grundige undersøkelser, bidrar til at man oppdager flere tilfeller tidlig.

Men dette ser ikke ut til å være forklaringen ene og alene. Spesielt siden man ser at debutalderen også er lavere i land der rutinene ikke er like gode.

Det ser rett og slett ut til å være en reell økning i forekomsten av flere typer kreft, skriver forfatterne.

Og hintene om hvorfor det er slik, peker alle i samme retning.

Mikroorganismer og fordøyelse

Det er ingen hemmelighet at livene våre har endret seg mye siden 50-årene. Spesielt peker forskerne på livsstilsvaner og kosthold.

Og det er i denne retningen ledetrådene drar: For det vi putter i oss, påvirker mikroorganismene i fordøyelsessystemet vårt.

Her nevner forskerne ernæring, livsstil, bruk av antibiotika og betennelsessykdommer i tarm. Bruken av antibiotika har økt kraftig i mange land i løpet av de siste tiårene.

Blant de 14 krefttypene som ble studert, fant man at åtte av dem er relatert til fordøyelsessystemet.

– Maten vi spiser «mater» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet vårt påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Tomotaka Ugai ved Harvard Medical School.

Andre risikofaktorer som forskerne peker på er blant annet alkoholforbruk, en stillesittende livsstil, samt diabetes type 2.

Les også Å skru ned temperaturen i huset kan hindre kreft

En hånd foran en skjerm som justerer temperaturen inne.

Størst økning blant kvinner i Norge

Kreftregisteret bekrefter overfor NRK at også i Norge har man sett en økende forekomst av kreft de siste 20 årene i alderen 20–49 år. Særlig blant kvinner. Utviklingen har derimot vært mer stabil blant menn i denne aldersgruppen.

Her er det spesielt brystkreft som peker seg ut.

Forekomst av kreft har i Norge økt for hvert tiår. Samme utvikling gjelder også i andre land. Omtrent halvparten av tilfellene er kreftformer som delvis kan påvirkes av personlige valg. Det vil si livsstil, eksponering for UV-stråling, bruk av medisiner og vaksine mot humant papillomavirus, sier Paula Berstad.

Hun er utdannet ernæringsfysiolog, og forsker på forebygging av kreft med spesielt fokus på kreft i tarm.

Tidligere forskning har også vist at amming kan forebygge risikoen for brystkreft.

Berstad sier den eneste kreftformen der andre kostfaktorer enn alkohol alene er etablert som risikofaktor, er tarmkreft. Der er risikoen relatert til et «vestlig kostholdsmønster».

Når det gjelder ultraprosessert mat, finnes det foreløpig ikke tilstrekkelige holdepunkter fra befolkningsstudier for å si at prosesseringsgraden har betydning for utvikling av kreft.

Et godt råd for å forebygge kreft i tarm er ifølge den norske forskeren å ha et høyt inntak av fiberrik mat. Det vil blant annet si rikelig med fullkorn, belgfrukter, grønnsaker, frukt og bær.

Paula Berstad, Kreftregisteret.

Paula Berstad sier at en sunn livsstil gir lavere kreftrisiko, men at det dessverre ikke er en garanti for å unngå sykdommen.

Foto: Privat

Vil følge små barn for å finne svar

Denne studien har ikke alle svarene, påpeker forskerne bak – det er en gjennomgang av eksisterende forskning. De har for eksempel ikke utført egne målinger.

Studien mangler også mye data fra lav- og mellominntektsland.

Likevel mener de at resultatene antyder at kreft i ung alder stadig blir mer aktuelt. Og at dette potensielt kan føre til en global pandemi.

Gruppen av forskere vil se nærmere på temaet i tiden som kommer. Det innebærer at de vil følge opp små barn i tiden framover. slik håper de å få en bedre forståelse av hva som kan forårsake kreft blant de yngre.

Mammografi Illustrasjonsfoto

Bildet er et illustrasjonsfoto tatt i forbindelse med en mammografiundersøkelse. Norske tall viser at total kreftforekomst i aldersgruppen 20–49 år har økt blant kvinner de siste 20 årene. Her peker brystkreft seg ut.