Hopp til innhold

Aili blir NSR-dronningen

Aili Keskitalo og NSR skaffer seg nå et forsprang som det kan bli vanskelig å ta igjen for et same-Ap i motvind. Bare interne utfordringer kan skape trøbbel for NSR-dronningen.

Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I dag åpner Norske Samers Riksforbund (NSR) sitt landsmøte i Kautokeino. Dette er organisasjonens 40. landsmøte.

Jubileumsmøtet er også starten på en lang valgkamp. NSR vil bruke landsmøtet til å gi vitamininnsprøytning til lokallagsledere landet rundt. Men det viktigste blir å vise omverdenen hvem som er sjefen over alle sjefer i NSR.

Indre Finnmark mot Troms/Nordland

For første gang foran et sametingsvalg er partiet i opposisjon på Sametinget. Dette gir mange nye utfordringer.

Å få opp en optimistisk og begeistret stemning på selve landsmøte vil ikke være noe problem. Internt vil ikke NSR-apparatet ha noe problemer med å samles rundt Aili Keskitalo som leder og presidentkandidat. Spørsmålet er hvordan folket - velgerne - skal følge NSR og Keskitalo 14. september 2009?

Det er ikke noen hemmelighet at organisasjonen har en nord-sør-skillelinje. Enkelte, både i og utenfor NSR, konkretiserer dette ved å si "Indre-Finnmark mot Troms-Nordland". NSR-velgere - og til dels også noen politikere i nord, er ikke like begeistrert over at makta er flyttet lenger sør i landet.

Dette kan slå ut både negativt og positivt for partiet: I Finnmark kan velgerne finne andre alternativer. I Troms-Nordland kan dette trekke til seg flere velgere. Klare tendenser til dette så vi ved valget for tre år siden.

Et annet forhold er at NSR i noen kretser betraktes som akademisk og litt fjernt fra småbrukeren, fiskeren, reineieren og den butikkansatte. Eller sagt på en annen måte; grasrota har litt trøbbel med å identifisere seg med NSR. Her ligger en stor utfordring for partiets fotsoldater.

Frieri skaper trøbbel for dronningen?

NSR har også klart å få i stand en ektepakt med Samefolkets Parti. Likevel er ikke alt helt rosenrødt.

I Karasjok har partiets talsmenn allerede begynt å by seg fram for Aili Keskitalo. Terje Tretnes lanseres som visepresidentkandidat fra SfPs lokallag.

Elleve måneder foran valget er ikke dette noe som bør ta nattesøvnen til Keskitalo, men kravet kan vokse seg større og forplante seg i både NSR og SfP. Vil NSRs egne godta igjen å miste visepresidentvervet til noen andre, og hva vil resten av SfP si til kravet fra lokalpartiet i Karasjok?

Og det er her sjefen må ta styringen. All makt samles etter dette landsmøte hos Aili Keskitalo.

Mange hevdet hun manglet "parlamentarisk erfaring" før hun sa ja til å stille som president for NSR. Stort sett beviste hun at dette ikke var noe problem i tiden hun regjerte.

Opplevelsene med støttepartiene som besto av enmannslister, har gitt henne solid lærdom. I neste periode vil nok ikke den nye NSR-dronningen la seg styre av løsgjengere. Organisasjonen har en sterk og tydelig leder som kommuniserer godt med "folk flest".

Beste drahjelp fra Arbeiderpartiet

Den aller beste opptakten til landsmøtet har NSR imidlertid fått fra sin største konkurrent. Aps sametingsråd og Aps sentrale skikkelser i Oslo, har gitt gratispoeng etter gratispoeng til NSR.

Det nye sametingsrådet

Aps sametingsråd med president Olli foran.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ap har selv skaffet seg et vanvittig stort troverdighetsproblem.

Helt siden opprettelsen av Sametinget i 1989 har partiets samepolitiske talsmenn gang på gang understreket hvor viktig det er å "ha direkte og åpne linjer til Ap-sentralt".

Spesielt det siste året har alle sett at denne "linjen" mellom Same-Ap og Youngstorget/regjeringen/Stortingets-Ap bare har vært en frase uten betydning.

Det vil ta mye plass å gå detaljert inn i alle forholdene. Derfor nevner vi noen eksempler kort:

  • Statsbudsjettet for 2009: Økningen til samiske formål som både sameministeren og statssekretæren for samiske saker, betegnet som beste "noensinne", er egentlig en reell nedgang. Underlig var det å høre statssekretæren og presidenten fra samme parti, nærmest beskylde hverandre for manglende regneferdigheter for åpen mikrofon her på NRK Sámi Radio.
  • Samiske læremidler: Sametingsråd Jørn Are Gaski har tordnet, buldret og slått i bordet på grunn av læremiddelforholdene ved skolene. Det skal han ha honnør for, men det høye decibelnivået var ikke nok til å nå igjennom på den åpne linjen til Ap i Oslo. Ikke en krone ekstra bevilget regjeringen til økt produksjon av samiske læremidler.
  • Mineralloven og urfolksvederlaget: President Egil Olli hadde en "god dialog" med næringsministeren. Plutselig oppdaget statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på statsministerens kontor at urfolksvederlaget til Sametinget var en dårlig sak for Finnmark Ap. Foten ble satt ned, og Finnmark Ap med moderpartiets nestleder personlig, fiskeriminister Helga Pedersen satte foten ned. En tapt sak for Same-Ap. Og når vi er inne på fiskerier: Nylig hevdet visepresident Marianne Balto at ministeren spiller hasard med ressursene i forbindelse med loddefisket.
Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli holdt sin hilsningstale i ettermiddag.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Hva har dette med NSR å gjøre? Disse forholdene får velgerne til å spørre om det er noen fordel at Ap styrer på Sametinget når moderpartiet likevel gjør det som det vil. Dermed er det ikke sagt at slike velgere går over til NSR, men dette styrker ikke NSRs hovedmotstander ved valget i alle fall.

Et annet forhold i forbindelse med den kommende valgkampen er at NSR allerede nå kan fronte og profilere sin presidentkandidat.

I Ap går folk og lurer på om Egil Olli er deres kommende presidentkandidat. Jo lenger denne usikkerheten får fortsette, kan det bygges opp til en intern maktkamp i Ap for å få klarhet i spørsmålet snarest mulig.

Og dette kan NSR høste gevinster av.

Korte nyheter

  • Bjørkmann (24) på sikker plass for Høyre

    Tidligere Vadsø-ordfører Hans-Jacob Bønå (52) fikk førsteplassen da Finnmark Høyre hadde nominasjonsmøte lørdag. Rett bak følger Hege Bjørkmann (24) fra Alta, som i dag sitter i kommunestyret. Videre følger Mikkel Isak Eira (54), Kautokeino; Raymond Robertsen (48), Nordkapp; Nina Danielsen (59), Sør-Varanger; Ståle Sæther (49), Loppa; Nina Eriksson (34), Porsanger, Preben Koppen Kristensen (23), Sør-Varanger og Anna Taksgård (24), Tana.

    Hege Christin Bjørkmann
    Foto: Tonje Nilsen / Høyre
  • Nuorat dihtet unnimus sámi borramuša birra

    – Mis leat guokte álbmotbeaivvi Norggas. Sámi álbmotbeaivi lea guovvamánu 6. Beaivvi ja ávvuduvvo miehtá riika. Biđus, mii rehkenastojuvvo sámiid álbmotborramuššan lea oassi ávvudeamis ollosiiguin. Biepmu lea fiinna vuolggasadji eará kultuvrraide, ja mii fertet váldit vára girjjatvuođas mii mis lea.

    Dán dadjá Ragnhild Kolvereid, geas lea prošeaktaovddasvástádus bohccobirgui MatPratas, iskosa birra maid YouGov lea čađahan MatPrata ovddas. Norgalaččat leat vástidan gažaldagaid boazodoalu, bohccobierggu ja biđđosa birra.

    Gažaldahkii ahte dihtet go mii sámiid álbmotborramuš lea, vástidedje 40 proseanta nissoniin jo, ja dušše 29 proseanta dievdduin vástidedje dan seamma.

    Leat maid eambbo nissonat geat vástidedje riekta go galge válljet guđemuš borramuš rehkenastojuvvo sámi álbmotborramuššan.

    Vaikko nuoramusat geat serve iskosii eanaš vástidedje ahte dihtet mii álbmotborramuš lea, de lea dát ahkejoavku geat dihtet unnimus dan birra. Ahkejoavkkus 19-29 lea 50 proseanta vástidan biđus, mii lea mealgat vuollelis go reasta álbmogis.

    49 proseanta Gaskka- ja Davvi-Norggas vástidedje ahte dihtet mii álbmotborramuš lea. Ja 82 proseanta dáin vástidedje maid biđus. Goappašat logut leat mealgat badjelis go riikagaskamearri ja čájeha ahte dát riikkaosiin lea eanemus diehtu.

    Mátta-Norgalaččat leat dat geat dihtet unnimus. Sør- ja Østlánddas leat mealgat unnit geat dihtet mii álbmotborramuš lea. Eambbosat Oslos vástidit ahte dihtet mii dat lea, ja vástidit riekta.

    Biđus med brødskiver, reinkjøtt
    Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK
  • Bronse til Sápmis futsaljenter

    Team Sápmis futsaljenter vant i kveld lokal canadisk tid bronsemedalje etter å ha slått Yukon 3-1.

    De blide jentene har spilt lite sammen og er vant til å spille på større bane. Derfor har de til tider slitt med å tilpasse seg futsal, hvor alt går mye fortere enn i vanlig fotball.

    Det holdt likevel til en bronsemedalje i Arktiske vinterleker 2023.

    Victoria Haukebøe ble Sápmis toppscorer med 5 mål. Anna Sokki har 4 mål og Mia Tokle 3.

    På bildet ser vi de samiske jentene sammen med spillere fra Yukon.

    Team Sápmis bronsejenter sammen med spillere fra Yukon
    Foto: Stig Tovås / Team Sápmi AWG 2023