Hopp til innhold

Kloakkopprør mot kommunen - raser mot inkassokrav

– Jeg nekter å betale. Det hjelper ikke å true oss med inkassovarsler, sier Fridtjof Berglund - en av mange innbyggere i Karasjok som nå er i fullt kloakkopprør.

Kloakk

Illustrasjonsfoto.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Bråket om slam- og kloakktømmingen i Karasjok fortsetter. 155 abonnenter sendte tidligere i vinter et protestskriv til kommunen. Abonnentene hevder at tømmemetoden som benyttes, ødelegger anleggene deres.

Nå svarer kommunen med å sende inkassovarsler til abonnentene.

– Dette er arrogant og mangel på folkeskikk, sier Roald A. Vuolab som er en annen som nekter å betale gebyret.

– Vet ikke hva jeg skal svare

Ordfører Kjell H. Sæther sier han ikke kan si noe i forhold til inkassokravene, og heller ikke noe til at folk nekter å betale slamavgiften.

Ordfører Kjell Sæther (t.h.) og varaordfører Nils N. Gaup

Ordfører Kjell Sæther (t.h) og varaordfører Nils N. Gaup.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg vet ikke hva jeg skal svare. Folk bør ta kontakt med kommunen. Mitt håp er at vi nå får ryddet opp i saken og finne ut av problemene, sier ordføreren til nrk.no/sami.

Kommunen har tilsammen 210 abonnenter. Et stort flertall av disse mener at tømmemetoden som brukes, har ødelagt kloakkanleggene og har derfor brukt en annen entreprenør til tømmingen.

Og mange har allerede gitt beskjed til kommunen om at de ikke akter å betale gebyret. Flere har skrevet brev til kommunen og gitt beskjed om dette.

– Sett meg i arresten

Fridtjof Berglund sier til nrk.no/sami at han frivillig går i arresten framfor å betale inkassovarselet.

– Jeg har betalt for tømmingen av anlegget; ikke til entreprenøren kommunen tvinger oss til å bruke, men til entreprenøren som utførte jobben, sier han.

I brevet ber han kommunen trekke tilbake kravet.

Roald A. Vuolab har også sendt brev til kommunen hvor han krever at purringen og inkassovarselet slettes.

– Arrogant oppførsel

– Jeg snakket med en eldre kvinne som også har fått et slikt krav. Hun hadde ikke fått sove, og da hun møtte opp på rådhuset ble hun møtt med en arrogant holdning, forteller Vuolab til nrk.no/sami.

Ordfører Kjell H. Sæther sier han ikke har hørt om dette tilfellet.

– Hvis det er slik som du beskriver det, så er det ikke artig å høre det. Vi må ha et best mulig forhold til våre innbyggere, sier Sæther.

Ordføreren sier at kommunen vil innkalle kloakkabonnentene til et møte. På det forrige møtet som kommunen hadde om slam- og kloakkproblemene, satte ordføreren mest fokus på frykten for saltsyredannelse.

Dette ble avvist: – Jeg synes dette virker helt tøvete, sa professor i kjemi, Martin Ystenes til NRK Sámi Radio.

Politiker ville ikke ha betalt

Anne Toril Balto

Anne Toril Balto.

Foto: Ronald Isaksen Pulk / NRK

Senterpartiet i Karasjok krever nå full gjennomgang av denne saken og omorganisering av slam- og kloakktømmingen.

– Jeg har full forståelse for folks reaksjoner, og jeg ville selv heller ikke ha betalt purringene og inkassovarslene, sier Anne Toril Balto (Sp) til nrk.no/sami.

Så lenge saken er uavklart, er det feil av kommunen å kreve inn gebyrene, mener hun.

Sp har nå sendt et forslag til kommunestyret.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK