Hopp til innhold

Karasjok i kloakk-krangel

150 kloakkanleggseiere slår tilbake mot Karasjok kommune og ordfører Kjell Sæther.

– Når metoden som brukes til å tømme kloakk fører til at anleggene blir ødelagt, er det kommunens ansvar. Det er ikke mitt, sier Tore-Jan Gjerpe.

Tore-Jan Gjerpe

Tore-Jan Gjerpe.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han er en av omlag 150 personer i Karasjok som har klaget på slam- og kloakktømmingen i kommunen. Gjerpe reagerer sterkt på ordfører Kjell Sæthers framstilling av forholdene.

– Saltsyre-pisspreik av ordføreren, sier mannen som selv er ingeniør.

De 150 innbyggerne som har sendt klagebrevet til kommunen, hevder metoden som brukes til å tømme anleggene deres er årsaken til problemene.

– Mange kloakkanlegg er ødelagt på grunn av dette, skriver disse.

– Arrogant av kommunen

Tore-Jan Gjerpe synes Karasjok kommune har opptrådt svært arrogant i forhold til innbyggerne.

– Helt siden 1995 har folk opplevd at anleggene deres har gått tett. De har klaget, ringt og skrevet, men Karasjok kommune har konsekvent avvist dette og i mange tilfeller ikke svart en gang på henvendelsene. Man kan ikke behandle folk på denne måten, og så mange mennesker kan ikke ta feil mener jeg.

Ingeniøren sier det er vanskelig å fastslå eksakt hvorfor så mange anlegg er ødelagt i løpet av disse årene.

– Vi har ikke kunnskap nok til å forklare hvorfor såpass mange kloakkanlegg går tett. Tømmemetoden som brukes i Karasjok, brukes over hele landet, men flere og flere har forlatt denne metoden blant annet fordi mange anlegg har gått tett.

Det er Finnmark Miljøtjeneste AS som står for tømmingen av de private anleggene.

– Vi skal få ekstern ekspertise til å se på anleggene, sier daglig leder Atle Mikal Hove i Finnmark Miljøtjeneste AS.

Selskapet eies av kommunene i Midt-Finnmark.

– Folk må betale selv

På pressekonferansen som ordfører Kjell Sæther holdt i går, ble det sagt at 85 prosent av 210 anlegg hadde mangler eller var skadet.

Både ordføreren og teknisk leder Hans Nystad sier folk selv må betale for utbedringen av sine anlegg.

– Prisen kan ligge mellom 10.000 kr og 50.000 kroner, sier Nystad til nrk.no/sami.

Gurotbellodaga Nils Nilsen Gaup

Teknisk leder Hans Nystad og varaordfører Nils N. Gaup (t.h.) i Karasjok kommune mener folk må betale for ødelagte anlegg.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Dermed kan 180 anleggseiere i Karasjok få en kostnad på grunn av dette.

– Galskap

Gjerpe er en av dem som har fått ødelagt sitt private kloakk- og slamanlegg.

– Når dette er slått fast som et problem, så er det galskap at kommunen i løpet av tolv år ikke har vært villig til å gjøre noe med dette. Jeg mener man kan snu på saken; egentlig burde kommunen eller firmaet som har påført skadene, erstattet disse, sier han.

Tore-Jan Gjerpe synes det er svært påfallende at problemene oppsto etter at det ble tatt i bruk ny tømmemetode.

– Disse anleggene må ha gått i stykker nå. Tidlig på 90-tallet ble anleggene kartlagt, og mange anlegg ble byttet. Ordføreren og kommunen får legge fram dokumentasjon på disse påstandene. Det som ordfører Sæther burde tatt inn over seg er at han selv må ta ansvar for tømmerutinene som har ødlagt folks anlegg. Dette har ført til en forverret situasjon. Hans uttalelser om saltsyre er en bortforklaring av hva saken dreier seg om.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK