Hopp til innhold

- Vi er uskyldige

Begge de to såkalte hovedmennene i overgrepssakene i Kautokeino mener seg uskyldig dømt. 

- Ja, det er derfor vi har anket dommen, sier forsvarer for en av de to tiltalte, Hjallis Bakke.

Akkurat nå foregår ankesaken ved Hålogaland lagmannsrett i Tromsø. 

Aktor Torstein Lindquister og forsvarer Hjallis Bakke.

Aktor Torstein Lindquister (t.v.) og forsvarer Hjallis Bakke i lagmannsretten.

Foto: Kent Valio / NRK

Hovedmenn

Aktor, konstituert statsadvokat Torstein Lindquister, er forsiktig med å karakterisere de to tiltalte. Begge ble dømt til over to års fengsel i tingretten, og til å betale oppreisning til jentene.

– Dette er jo av de sakene som har gitt strengest straff og sånn sett er de mest alvorlige. Men jeg vil ikke karakterisere noen som hovedmenn.

Er det en viktig symbolsak å få disse to dømt?

- Nei, men vi er overbevist om skyld og mener derfor de må dømmes, sier Lindquister.

Alvorlig 

Forsvarer Hjallis Bakke er enig i at det de to er dømt for, er alvorlig. Men der stopper enigheten.

– Det er klart at det de to er dømt for er alvorlig. Derfor er det viktig å få prøv dette for lagmannsretten og så får vi se utfallet av det, sier Bakke.

De to tiltalte har begge bare anket deler av det de ble dømt for i lagmannsretten.

- Vi har anket det mest alvorlige forholdet, fordi vi mener at han ikke er skyldig, sier Bakke.

Ikke punktum 

I løpet av dagen skal vitnene i saken være ferdige med å forklare seg for lagmannsretten. I morgen blir det prosedyrer og dom faller sannsynligvis på fredag.

Fremdeles gjenstår en rettsak mot en annen kautokeinomann som også er tiltalt for seksuell omgang med en mindreårig jente.

Fire er hittil dømt; blant dem de to som nå får ankene sine prøvet i lagmannsretten.

I alt har omkring 15 menn i Kautokeino vært enten mistenkt, siktet eller tiltalt for seksuell omgang med mindreårige. Fem saker er henlagt, en er frikjent og en sak er lagt vekk av andre årsaker.

Den tidligere varaordføreren i Kautokeino ble dømt til seks måneder i fengsel, men fikk i lagmannsretten redusert straffen til fire måneder på grunn av ekstra-påkjenningene han måtte tåle på grunn av medieomtale og fordi han mistet sin stilling på grunn av saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK