Hopp til innhold

Vil lære av Israel

Mener samiskundervisningen i det norskspråklige samfunnet ikke fungerer.

Lars-Joar Halonen

Enhetsleder Lars-Joar Halonen i Lavangen kommune ber «Fader vår» ved Vestmuren i Jerusalem - på samisk.

Foto: Kenneth Hætta

Áhčči min, don guhte leat almmis, sier Lars-Joar Halonen – ved Klagemuren.

– «Fader vår» er en bønn som står meg nær. Jeg ber den for barna hver kveld, forklarer han – iført blå kofte og hvit kipa.

Halonen i språksenteret Ástávuona giellagoahtie i Lavangen kommune deltar i en delegasjon med samer fra Nord-Norge som har reist til Jerusalem på en språklig pilegrimsreise.

Til Jerusalem kommer troende fra hele verden for å be. Halonens bønn er bedre resultater innen undervisning av samisk språk.

– Jeg føler smerte fordi så mange samer har mistet språket, sier han.

Språk på måneder

Fylkesmannen i Nordland har satt i gang et prosjekt med å få den såkalte ulpan-metoden tilpasset til samisk opplæring.

Ulpan-metoden skal lære voksne immigranter til Israel basiskunnskaper i hebraisk.

Universitetet i Nordland og Lavangen kommune har i Fornyingsdepartementets handlingsplan for samisk språk fått i oppdrag å utrede om metoden kan føre til at flere i Norge blir samiskspråklige.

Kevin Johansen og Nils Ante Oskal Eira

Fylkesmannen i Nordland har regi på prosjektet, mens Universitetet i Nordland er faglig veileder. Kevin Johansen arbeider begge steder. Her sammmen med Nils Ante Oskal Eira fra Lavangen kommune.

Foto: Kenneth Hætta

Statsråd Rigmor Aasrud uttalte i fjor at ulpan-metoden som er utviklet i Israel har vist seg å være en god og effektiv metode for å utvikle muntlige språkkunnskaper i løpet av noen måneder.

Metoden ble utviklet i Israel for å drive mer effektiv språkopplæring og har senere blitt tilpasset ulike minoritetsspråk i Europa som gallisk og walisisk.

– Vi vil revitalisere språket i Lavangen. Vi ønsker å avklare om det i Israel finnes metoder vi kan bruke i vår undervisning, sier Lars-Joar Halonen.

Han sier at Israel har klart å bringe liv i hebraisk som i flere tusen år år bare har vært et skriftspråk og et religiøst språk for de fleste jøder.

Israelsk flagg

Regjeringen vil satse på alternative metoder i voksenopplæringen i samisk.

Foto: Kenneth Hætta

– Det samiske språket lever i Indre Finnmark, men i vårt område, hvor det ikke er så utbredt, står det mye svakere.

For sakte

– Hvorfor er det viktig å finne nye metoder?

– Vi synes revitaliseringen av det samiske språket går sakte. Vi ønsker at det skal gå mye fortere, men vi vet ikke om det er mulig.

Han viser blant annet til en rekke kurs som ikke fører til at deltakerne blir samisktalende.

Lars-Joar Halonen

– Oppgaven er ambisiøs, men Israel har bevist at det går an, sier Halonen - iført t-skjorte påtrykt det samiskspråklige veiskiltet Bådåddjo som ble fjernet i Bodø i fjor.

Foto: Kenneth Hætta

– Voksenopplæringen fungerer ikke og vi er ikke fornøyd med resultatene til nå.

Lars-Joar Halonen mener at han i Lavangen ikke kan se mot se mot Indre Finnmark hvor nordsamisk er majoritetsspråk, og at det er mer naturlig å samarbeide med lule- og sørsamiske områder hvor språksituasjonen er den samme.

Samarbeider

Delegasjonen som besøker Tel Aviv og Jerusalem fram til torsdag er sammensatt av representanter fra kommunene Lavangen og Hattfjelldal, samt Universitetet i Nordland.

I løpen av uken besøkes blant annet utdanningsdepartementet, Hebrew University og Holocaust-minnesenteret Yad Vashem.

Programmet er lagt i samarbeid med Israels ambassade i Oslo, som Fylkesmannen i Nordland har hatt kontakt med.

Privatlærer i hebraisk, Shlomo Eitan, er også del av prosjektgruppen på invitasjon fra fylkesmannen.

– Jeg ble kontaktet fordi jeg beskrev meg som en person som går mot strømmen og mot det etablerte, sier Shlomo Eitan.

Korte nyheter

  • Dronning Sonja om kommisjonsrapporten: – Det er mitt håp at vi vil lytte med ønske om å forstå

    Torsdag la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener og skogfinner.

    Mens det så langt har vært få kommentarer til rapporten fra øverste myndigheter, benyttet Dronning Sonja anledningen til å dele sine tanker om rapporten under kongeparets reise i Nord-Norge.

    – Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå, og lære av historiene som fortelles i den.

    Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.

    Det sa dronning Sonja fra talerstolen i Hattfjelldal eller Aarborte, som kommunen heter på sørsamisk.

    Kongeparet er på fylkestur i Nordland og skal besøke seks kommuner: Hemnes, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Sømna og Bindal.

    Under talen sin løftet Dronningen også frem den samiske pioneerkvinnen Elsa Laula Renberg, som har røtter i Hattfjelldal.

    På kongehusets offisielle nettside deles også bilder fra kongeparets reise i Nord-Norge (kongehuset.no). Fylkesturen avsluttes i Bindal på torsdag.

    KONGEPARET - Hattfjelldal
    Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
  • Guovdageainnu gieldda oažžu 5,5 miljovnna ruvnnu fylkkagielddas

    – Mii illudat go nuppástuhttinbarggu leat olahan buriid bohtosiid oanehis áiggis, čállá Romssa ja Finnmárkku fylkkaráđđi, ealáhus, plána, kultuvra ja biras, Marlene Bråthen (Gb), preassadieđáhusas.

    Guovdageainnu gieldda oaččui formálalaš nuppástuhttinstáhtusa guovvamánus 2019:s go gielddas lei duođalaš dilli, sihke ealáhusaid ja servodaga dáfus.

    Gielda oažžu dál 5,5 miljovnna ruvnno 2023:s joatkit nuppástuhttinbarggu maid leat čađaheamen. Gieldda sáhttá fas ohcat doarjaga 2024, ja nuppástuhttinprográmma bistá 2035 lohppii.

    Fylkkaráđđi juolluda maid gildii doarjaga ásahit ja ovddidit gielddalaš dearvvašvuođa-, oahppan- ja hálddašanfálaldagaid dán jagi.

    Doarjja lea 427.813 ruvnnu.

    Les på norsk.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK
  • Kautokeino får 5,5 millioner fra fylkeskommunen

    – Det er med glede vi opplever at omstillingsarbeidet i Kautokeino har oppnådd meget gode resultater på kort tid, sier fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Bråthen (Sp), i en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

    Kautokeino kommune fikk formelt omstillingsstatus februar 2019 på grunn av at kommunen var i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig.

    Kommunen får nå 5,5 millioner kroner i 2023 for å fortsette omstillingsarbeidet som de er i gang med.

    Kautokeino kommune kan søke på tilskuddet igjen i 2024.

    Omstillingsprogrammet varer ut 2025.

    Fylkesrådet bevilger også kommunen et tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings og mestringstilbud for 2023.

    Dette tilskuddet er på 427.813 kroner.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK