Hopp til innhold

Vil lære av Israel

Mener samiskundervisningen i det norskspråklige samfunnet ikke fungerer.

Lars-Joar Halonen

Enhetsleder Lars-Joar Halonen i Lavangen kommune ber «Fader vår» ved Vestmuren i Jerusalem - på samisk.

Foto: Kenneth Hætta

Áhčči min, don guhte leat almmis, sier Lars-Joar Halonen – ved Klagemuren.

– «Fader vår» er en bønn som står meg nær. Jeg ber den for barna hver kveld, forklarer han – iført blå kofte og hvit kipa.

Halonen i språksenteret Ástávuona giellagoahtie i Lavangen kommune deltar i en delegasjon med samer fra Nord-Norge som har reist til Jerusalem på en språklig pilegrimsreise.

Til Jerusalem kommer troende fra hele verden for å be. Halonens bønn er bedre resultater innen undervisning av samisk språk.

– Jeg føler smerte fordi så mange samer har mistet språket, sier han.

Språk på måneder

Fylkesmannen i Nordland har satt i gang et prosjekt med å få den såkalte ulpan-metoden tilpasset til samisk opplæring.

Ulpan-metoden skal lære voksne immigranter til Israel basiskunnskaper i hebraisk.

Universitetet i Nordland og Lavangen kommune har i Fornyingsdepartementets handlingsplan for samisk språk fått i oppdrag å utrede om metoden kan føre til at flere i Norge blir samiskspråklige.

Kevin Johansen og Nils Ante Oskal Eira

Fylkesmannen i Nordland har regi på prosjektet, mens Universitetet i Nordland er faglig veileder. Kevin Johansen arbeider begge steder. Her sammmen med Nils Ante Oskal Eira fra Lavangen kommune.

Foto: Kenneth Hætta

Statsråd Rigmor Aasrud uttalte i fjor at ulpan-metoden som er utviklet i Israel har vist seg å være en god og effektiv metode for å utvikle muntlige språkkunnskaper i løpet av noen måneder.

Metoden ble utviklet i Israel for å drive mer effektiv språkopplæring og har senere blitt tilpasset ulike minoritetsspråk i Europa som gallisk og walisisk.

– Vi vil revitalisere språket i Lavangen. Vi ønsker å avklare om det i Israel finnes metoder vi kan bruke i vår undervisning, sier Lars-Joar Halonen.

Han sier at Israel har klart å bringe liv i hebraisk som i flere tusen år år bare har vært et skriftspråk og et religiøst språk for de fleste jøder.

Israelsk flagg

Regjeringen vil satse på alternative metoder i voksenopplæringen i samisk.

Foto: Kenneth Hætta

– Det samiske språket lever i Indre Finnmark, men i vårt område, hvor det ikke er så utbredt, står det mye svakere.

For sakte

– Hvorfor er det viktig å finne nye metoder?

– Vi synes revitaliseringen av det samiske språket går sakte. Vi ønsker at det skal gå mye fortere, men vi vet ikke om det er mulig.

Han viser blant annet til en rekke kurs som ikke fører til at deltakerne blir samisktalende.

Lars-Joar Halonen

– Oppgaven er ambisiøs, men Israel har bevist at det går an, sier Halonen - iført t-skjorte påtrykt det samiskspråklige veiskiltet Bådåddjo som ble fjernet i Bodø i fjor.

Foto: Kenneth Hætta

– Voksenopplæringen fungerer ikke og vi er ikke fornøyd med resultatene til nå.

Lars-Joar Halonen mener at han i Lavangen ikke kan se mot se mot Indre Finnmark hvor nordsamisk er majoritetsspråk, og at det er mer naturlig å samarbeide med lule- og sørsamiske områder hvor språksituasjonen er den samme.

Samarbeider

Delegasjonen som besøker Tel Aviv og Jerusalem fram til torsdag er sammensatt av representanter fra kommunene Lavangen og Hattfjelldal, samt Universitetet i Nordland.

I løpen av uken besøkes blant annet utdanningsdepartementet, Hebrew University og Holocaust-minnesenteret Yad Vashem.

Programmet er lagt i samarbeid med Israels ambassade i Oslo, som Fylkesmannen i Nordland har hatt kontakt med.

Privatlærer i hebraisk, Shlomo Eitan, er også del av prosjektgruppen på invitasjon fra fylkesmannen.

– Jeg ble kontaktet fordi jeg beskrev meg som en person som går mot strømmen og mot det etablerte, sier Shlomo Eitan.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.