Hopp til innhold

Karen (71): – Anna må være hardhudet for å takle livet på fjellet

– Jeg har bare ett råd til unge Anna som ønsker å komme nordover for å bli kjent med reindrifta; Velg en familie med omhu – og det er svært lite idyllisk å være hardtarbeidende reingjeter.

Karen Utsis gode råd til en 18-åring

GIR RÅD: – Dersom hun er flittig og vil lære mest mulig om reindrift, så kan hun takle livet hos oss, mener 71 år gamle Karen Siri Utsi.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Karen Siri Utsi, 71 år, har vært reineier i hele sitt liv. Hun bor i den lille bygda Ádjetjohka i Kautokeino.

Hun smiler og rister litt på hodet når hun hører at unge Anna Tollan (18) fra Lillestrøm vil flytte til Finnmark for å bli reingjeter på Finnmarksvidda.

– Arbeidsdagen som reingjeter er langt fra idyllisk. Hun må mestre kulde og må tåle å være ute i timevis eller dagevis. Hun må få en grundig opplæring før hun drar til fjells. Hun må vite hvordan man skal kle på seg, at det er viktig med riktige klær når man skal være ute i sprengkulde, sier Karen.

Anna Tollan

DRØMMER OM REINDRIFTSLIVET: – Kommer jeg til å klare bruke en lasso?, undrer Anna Tollan på pikerommet hjemme på Bogstad gård i Aurskog.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Hugg ved, hent vann, vær tjenestepike

Hun har sjøl hatt en stor barneflokk og sier at livet på fjellet, uten innlagt strøm og vann, har vært tøft – også for henne.

Om vinteren går dagene som oftest til vedhugging, fordi man må fyre de kalde gjeterhyttene.

– Dersom Anna vil bo hos en reindriftsfamilie, så må hun være beredt på at det blir mye utearbeid. Hun må hugge ved, hente vann, lage mat og leve livet som en tjenestepike.

Karen lager bløtkaker til en stor familiefest

ROMJULSSYSLER: Karen baker bløtkakebunner. Hennes storfamilie skal ha selskap i romjulen.

Foto: Liv Inger Somby

Alene i et mannsdominert samfunn

Hverdagen i samisk reindrift har endret seg betraktelig siden 80-tallet. Nå er det svært få kvinner igjen som har reindrift som hovednæring.

– Hun kommer til å være alene i et mannsdominert samfunn. Det er ikke mange kvinner igjen, bare noen få eldre reindriftskvinner.

Hva er utfordringen når man er alene kvinne på fjellet?

– Hun er jo ung og må være tøff fra dag én, å ikke gi lillefingeren til noen. Hun må sette klare grenser og takle livet i et fremmed samfunn. Hvis hun drar på reingjeting sammen med unge menn, så kan det hende at det oppstår sjalusidramaer, sier Karen. Hennes viktigste råd er at hun velger en familie med omhu og finner en storfamilie med flere generasjoner.

  • Se video:
Anna Tollan

Må lære språket

Karen har hatt mange filmteam hos seg, og hun har hatt utenlandske forskere på besøk.

– Mitt råd er at hun begynner å pugge samiske gloser. Hun må forstå kodene, når er det man skal jobbe, hvile, spise og flytte med flokkene.

Kunne du ha tenkt deg å ta imot Anna?

– Jeg er ikke lenger så ofte på fjellet, fordi mine barn har overtatt den daglige driften. Men dersom hun kommer hjem til meg, da må hun berede skinn, skrape bellinger, lage mat og ta seg av hundene mine.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK