Hopp til innhold

Kåre Olli – listetopp for Arbeiderpartiet i Ávjovárri valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Kåre Olli (Ap)

Kåre Olli har vært med i politikken siden 80-tallet.

Foto: Thor Thrane / NRK

Valgkrets/válgabiire: Ávjovárri
Parti/bellodat: Bargiidbellodat/Arbeiderpartiet
Navn/namma: Kåre Olli
Alder/ahki: 58
Sivilstand/siviiladilli: Ugift, 4 barn. Náitalkeahtes, 4 máná

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Idrett, jakt og fiske

Hva er det største du har opplevd i livet?
Få egne barn

Hva gjør du når du skal koble av?
Har ikke behov for noe spesielt for å koble av.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
Mine forelder, de har gitt meg god ballast i livet og gitt meg troen på at jeg kan gjøre en forskjell for noen.

Jobb og studier

Hva jobber du med i dag og hvilke jobber har du hatt tidligere? Hvilken utdanningsbakgrunn har du?

Jobber som trafikkleder i Boreal Buss AS og har jobbet som sjåfør, trafikkassistent og avdelingsleder tidligere.

Utdanning

  • Fagbrev i terminalarbeiderfaget
  • Fagbrev i yrkessjåførfaget
  • Agronom
  • Grunnkurs i håndverks- og industrifag

Morsmål/språk

Kan både samisk og norsk språk

Politisk bakgrunn

Hvor lenge har du vært med i politikken? Hvilke partier har du representert? Har du vært sametingsrepresentant?

Har vært med i politikk fra midten av 1980-tallet og har vært medlam i kommunestyret for Arbeiderpartiet i Porsanger i perioden 1995–2015.

Er vararepresentant for Arbeiderpartiet i Sametinget denne perioden

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

Språk og rettigheter

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?

Det er mange saker som bør løses i perioden, men den viktigste saken er å sikre at vår ungdom får den rettmessige mulighet til å lære seg samisk, i dag er det altfor mange vanskeligheter i de forskjellige kommuner/fylker. Den andre saken er Sjøsamenes rett til ressurser i havet.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Her er ikke saken om hvorfor/hvorfor ikke. Hvis alle impliserte parter er enige om at gruvedrift er ok, er det greit og i noen områder er det ikke aktuelt i det hele tatt.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Reindriftspolitikken fungerer men det er noen viktige saker som må løses. Reindriftsloven må justeres, rovdyrpolitikken endres og tilpasses beitenæringenes behov for beitearealer uten rovdyr.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Jobbe for at rammebetingelser for ordbruk i samiske områder er gode og at rovdyrpolitikken tilpasses beitenæringenes behov jf. feindrift.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan Sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Lokalbefolkningens rett til fiskeressurser og at det er mulig å ha fiskemottak i distriktene.

De samiske språk, hvordan bør Sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Tilrettelegge for at samisk språk blir likestilt med norsk i alle sammenhenger og premiere for bruk av samisk, vi må tørre å si at samisk språk er en viktig kompetanse og at den verdsettes.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

Ser ikke at sametinget skal være pådriver for nye arbeidsplasser. Primærnæringer, disse næringene er viktige kulturbærere og bevarer mangfoldet i samisk språk.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

Ungdom utenfor samiske kjerneområder må dokumentere sin samiske bakgrunn for å velge samisk språk på videregående skoler.

Dette er helt uakseptabelt, hvem må dokumentere for engelsk, tysk eller fransk bakgrunn for å velge disse språkene?

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Valáštallan, bivdu ja guolásteapmi.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Oažžut mánáid.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Ii leat dárbu masage erenoamážit vuoi sáhtán vuoiŋŋastit.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Mu váhnemat, soai leaba addán munnje buori oahpu eallimis ja addán doaivaga ahte mun sáhtán dahkat erohusa geasa nu.

Bargu ja oahppu

Barggan johtolatjođiheaddjin Boreal Buss AS:s ja lean bargan vuoddjin, johtolatassisteantan ja ossodathoavdan ovdal. Lean gazzan oahpuid agronoman, fágareivve terminálabargifágas, fágareivve ámmátvuoddjifágas ja vuođđokurssa giehtabarggus ja industriijafágas.

Giella

Human sámegiela ja dárogiela.

Politihkalaš duogáš

Lean politihkas leamaš mielde 80-logu gaskamutto rájes, ja leamaš miellahttun suohkanstivrras Bargiidbellodaga ovddas Porsáŋggus 1995-2015 áigodagas. Lean várrelahttu Bargiidbellodaga ovddas Sámedikkis dán áigodaga.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Sámegillii ja vuoigatvuođaide.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Leat olu áššit mat berrejit čovdot áigodagas, muhto deháleamos áššit leat sihkkarastit ahte min nuorat ožžot vejolašvuođa oahppat sámegiela nu mo sis lea vuoigatvuohta. Odne leat menddo olu váttisvuođat daid iešguđet gielddain/fylkkain. Nubbe ášši lea mearrasámiid vuoigatvuođat resurssaide mearas.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Dás ii leat sáhka manne/manne eai. Jus visot guoskevaš bealit leat ovttaoaivilis ahte ruvkefitnodat lea ortnegis, de lea dat ortnegis ja muhtin guovlluin ii leat oba ge áigeguovdilis jearaldat dat.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Boazodoallopolitihkka doaibmá muhto leat muhtin dehálaš áššit mat fertejit čovdot. Boazodoallopolitihkka ferte heivehuvvot, boraspirepolitihkka ferte rievdaduvvot ja heivehuvvot dan dárbbu mielde mii guođohanealáhusas lea guohtunareálaide boraspiriid haga.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Bargat dan ala ahte rámmaeavttut eanandollui sámi guovlluin leat buorit ja ahte boraspirepolitihkka heivehuvvo guođohanealáhusa dárbbuide, dát guoská maid boazodollui.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Báikkálašolbmuid vuoigatvuođat guolleresurssaide ja ahte lea vejolaš doaimmahit guollevuostáiváldima boaittebeale báikkiin.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Láhčit dili vuoi sámegiella šaddá ovttadássásaš dárogielain juohke ládje ja bálkáhit sámegiela geavaheami. Mii fertet duostat dadjat ahte sámegiella lea dehálaš máhttu ja ahte mii árvvusatnit dan.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

In oainne ahte Sámediggi galgá leat láidesteaddji ođđa bargosajiide. Vuođđoealáhusat, dát ealáhusat leat dehálaš kulturguoddit ja seailluhit máŋggabealatvuođa sámegielas.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Nuorat olggobealde sámi guovddáš guovlluid fertejit dokumenteret iežaset sámi duogáža vuoi sáhttet válljet sámegiela joatkkaskuvllain. Dat lea dohkketmeahttun, gii ferte dokumenteret eŋgelas, duiska dahje fránska duogáža vai beassá válljet dieid gielaid?

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.