Hopp til innhold

Karasjok får beholde Utøya-midlene

Karasjok kommune bør få en ny sjanse til å bruke Utøya-midler etter vedtatte retningslinjer, mener Fylkesmannen i Finnmark.

Ordfører Svein Atle Somby hilser på fylkesmann Gunnar Kjønnøy med helse- og sosialsjef i bakgrunnen

Karasjokordfører Svein Atle Somby og fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, på et tidligere møte om Utøya-midler.

Foto: Piera Balto / NRK

Derfor vil Fylkesmannen på nåværende tidspunkt ikke anbefale staten å trekke tilbake midlene tilbake slik tidligere antydet .

Karasjok kommune har fått totalt 2,55 millioner kroner i skjønnsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Fylkesmannen i Finnmark med bakgrunn i hendelsene på Utøya 22. juli 2011.

Størstedelen av skjønnsmidlene, 2,3 millioner kroner, ble gitt til psykososial oppfølging av de berørte.

Tildelte Utøya-midler til Karasjok

Ekstraordinære utgifter

Psykososial oppfølging

Totalt

2011

250.000 kr

1 060.000 kr

1 310.000 kr

2012

650.000 kr

650.000 kr

2013

598.000 kr

598.000 kr

Totalt

250.000 kr

2 308.000 kr

2 558.000 kr

Pengene er brukt galt

Det har lenge vært tvil om hvorvidt Karasjok kommune har brukt midlene etter vedtatte retningslinjer . Fylkesmannen har derfor tidligere antydet om at kommunen kan risikere å måtte betale tilbake Utøya-midlene til staten.

Kommunestyret iverksatte granskning av bruken av Utøyamidlene og kom til at kun 0,4 millioner kroner var brukt i henhold til retningslinjene. Det betyr at 1,9 mill. kr til psykososial oppfølging ikke er brukt i henhold til retningslinjene.

Må vanligvis betales tilbake

Etter at fylkesmannen har hatt møter med Karasjok kommune, har de sendt en egen vurdering av saka til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Her går det frem at øremerkede skjønnsmidler og andre øremerkede tilskudd, vanligvis må betales tilbake dersom de ikke er blitt brukt i henhold til retningslinjer.

Kommunestyret vedtok imidlertid 24.9.2015 å sette av to mill. kr av driftsmidler i 2015 på fond til ny fremtidig oppfølging av de berørte.

Manglende styring

Fylkesmannens vurdering er at oppfølgingen i kommunen startet godt, men at den etterhvert sviktet på grunn av manglende styring og plan for oppfølgingen.

Med bakgrunn i kommunens egen granskning konkluderer Fylkesmannen nå med at kommunen ikke har brukt de tildelte midler i tråd med retningslinjene.

– Vi har imidlertid ikke holdepunkter for å mene at kommunen har holdt unna tildelte skjønnsmidler for bruk til andre formål, skriver avdelingsdirektør Stian Lindgård i sin anbefaling til departementet.

Hvis det ikke hadde vært behov for å fortsette psykososial oppfølging av de berørte, så mener fylkesmannen at naturlig konklusjon ville vært at midler som ikke var brukt i henhold til retningslinjene, måtte tilbakebetales.

– Kommunen har imidlertid etter resultatet av granskningen tatt tak i oppfølgingen på en god og konstruktiv måte, heter det i skrivet fra Fylkesmannen.

Igangsatt ny prosess

Kommunestyret har igangsatt en ny prosess med kartlegging av de berørte og gjennomføring av tiltak for psykososial oppfølging.

Fylkesmannen vurderer at det fremdeles er behov for dette arbeidet.

– Det er viktig at kommunen får ro og støtte til å gjennomføre denne prosessen, som har som mål å gi de berørte tilstrekkelig psykososial oppfølging, mener fylkesmannen.

Derfor anbefaler de ikke å tvinge kommunen til å betale tilbake skjønnsmidler på dette stadium.

Følger nøye med

De vil likevel følge nøye med om hvorvidt avsatte midler blir brukt i samsvar med retningslinjene.

– Hvis det viser seg midlene ikke blir brukt opp eller ikke brukes i henhold til retningslinjene, så vil tilbaketrekking av skjønnsmidler bli vurdert på et senere tidspunkt, skriver fylkesmannen.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.