Hopp til innhold

Jus otne lea bivval, de šaddá bivvalis giđđa

Geassebeaivvi álgá geassejahkebealli ja dat bistá golggotmánu 14. beaivvi rádjái. Jus dán beaivvi muohttá, de lea vuordagasas vel muohttit ovcci gearddi. Jus galbmá, šaddá heajos jáhki juohke ládje.

Isfiske og bålkos i Anárjohka

Guovvamánus gánniha muitit mearkabeivviid. Soaittat beassat diehtit makkár geassi šaddá.

Foto: Piera Balto / NRK

Dološ sápmelaččat leat luonddu lagasvuođaset vuođul olles jahkái merkon dihto beivviid, mat muitalit dálkedieđuid. Daid vuođul einnostedje dávjá makkár dálki, ilbmi ja jahkeáigodatdálkkit ledje vuordagis.

Geassebeaivi

Geassebeaivi, mii lea cuoŋománu 14.beaivve, lea Tiburtiusa ja su vielja Valeriana muitobeaivi. Soai leigga 3. čuohtelogu martyrat.

Otná beaivái leat čadnon dálkediiddat.

  • Jus otne suvvolastá (dahje lea muođđa) de šaddá báhkka geassi.
  • Jus otne lea bivval, de šaddá bivvalis giđđa.
  • Nu suohkadin go muohta gahččá dán beaivvi, nu suohkadin girdá čuru ja lávžá geassebáhkaid.
  • Jus dán beaivvi muohttá, de lea vuordagasas vel muohtti ovcci gearddi. Jus galbmá, šaddá heajos jáhki juohke láhkai.
Snøbilder

Jus geassebeaivvi muohttá, de lea vuordagasas vel muohtti ovcci gearddi.

Foto: Suzzie

Suv`ijat cuoŋománus

Suvviját álget Cuoŋománu 15. beaivvi čuovganeapmái. Suvv`ijat leat oktiibuot ovcci, muhto muhtimat rehkenastet golbma suvv'ija. Suv-ijat leat ijat maŋ­ŋil cuo­ŋománu njealljenuppelogát, vihttanuppelogát ja guhttanuppelogát beivviid. Suvvet meark­kaša faskut eret muohttaga.

Beaivái gullet dálkediiddat.

  • Movt dálki lea ma­ŋemus suv-ija, de dak­kár dálk­kit šad­det giđ­đat.
  • Jos njázuda ovdal golmma maŋimuš ija, de lea vel muhtun muddui buorre giđđa.
  • Jus obanas­siige suv-ijaid leaš buolaš, de dan gol­bma beaivvi galgá gear­dut ovc­ciin: 3 × 9 = 27. Galbma dálk­kit bi­stet nappo guok­te­lo­gi­čieža jándora dán beaivvi rájes, dahje bi­stet goit Irjan-beaivvi radjai. Šaddet galbma, heajos giđ­đa­dálk­kit
  • Muhtun sá­miguovl­luin loh­ket ahte Irjánbeaivi lea ma­ŋemus suv-idja. Dain guovl­luin reh­ke­nas­tet ahte leat ok­tii­buot ovcci suv-ija ja loh­ket, jus Irjánbeaivvi čuovganeapmái lea biv­val, de biv­valis dálk­kit bi­stet sul­lii golbma­logi beaivvi. Muhto jus lea čoask­kis, de gal­bma dálk­kit bi­stet sul­lii gol­bma­logi beaivvi.

Irjánbeaivi

Irjánbeaivi lea ges cuoŋománu 22.beaivve. Dan áigge ih­ti­goh­tet giđđa- ja geassemearkkat. Dáid sulaid lea maid dávjá arvi. Leat biv­valis dálk­kit ja njuoska muohta, mii ii guotte šat čuoigi olbmo, iige beat­naga.

Čammo

Makkár dálki Irjánbeaivvi lea, de dak­kár dálk­kit bi­stet giđa miehtá, ankke sul­lii njeal­lje vahkku.

Foto: Else Turi / NRK

Dálkediidan loh­ket:

  • Makkár dálki dán beaivvi lea, de dak­kár dálk­kit bi­stet giđa miehtá, goit­totge sul­lii njeal­lje vahkku.

Loga eanet: Geahča ja loga makkár girjebievla lea

Korte nyheter

  • Sámi Netflix-filbma logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas

    Les på norsk.

    Sámi Netflix-filbma «Suoládeapmi» lea moatti beaivvis šaddan áiggiid buoremus lihkostuvvan gávppálaš sámi filbma.

    Filbma lea logi buoremusaid filmmaid searvvis 71 riikkas, earret eará USA:s, Kanádas, Stuorra-Británnias, Norggas ja Ruoŧas.

    Dan dieđiha filbmadahkki Elle Márjá Eira iežas Facebook-siiddus.

    Filmmas lea sáhka Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasis, ja almmuhuvvui riikkaidgaskasaččat bearjadaga.

    Sápmelaš filbmabargit ja sin lagamuččat ledje vuosttažat, geat besse oaidnit vuosttaš guhkes sámi Netflix-filmma.

    Risten-Alida Siri Skum spiller den unge Elsa i filmen "Suoládeapmi - Stöld"
    Foto: Carl-Johan Utsi / Netflix
  • Samisk Netflix-film på topp ti i 71 land

    Loga sámegillii.

    Den samiske Netflix-filmen «Stjålet» er allerede etter få dager blitt tidenes samiske kommersielle filmsuksess.

    Filmen er på topp ti-lista i 71 land, blant annet i USA, Canada, Storbritannia, Norge og Sverige.

    Det opplyser regissør Elle Marja Eira på sin Facebook-side.

    Handlingen i thrillerfilmen er i et reindriftsmiljø i Nord-Sverige. Filmen ble sluppet internasjonalt på fredag.

    Filmen er laget etter Ann-Helén Laestadius sin kritikerroste bok «Stjålet».

    Spent gjeng på tur til førvisning av Netflix-filmen "Stjålet" i Kiruna, april 2024
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Urfolksforum i New York: – Inuittungdom var viktige i arbeidet mot hjemmestyre

    Loga sámegillii.

    – Jeg tror det er viktig å fokusere på urfolksungdom i den inuittiske konteksten i Nunavut i Canada. Inuittungdom var viktige i arbeidet mot en avtale om landeiendom med canadiske myndigheter.

    Det sier Ms. Aluki Kotierk fra Canada til NRK. Hun er medlem av FNs permanente forum for urfolkssaker i periode 2023-2025 og jobber for urfolks rettigheter.

    Hvert år møtes urfolk fra hele verden i New York. I år er forbedring av urfolks rett til selvbestemmelse og å styrke urfolksungdoms stemmer tema for forumet.

    Som en del av reparasjonsarbeid etter urett mot urfolk, har Canada etablert Nunavut som et eget territorium for urfolk. I år ble den endelige avtalen med Canadas regjering signert.

    – De som startet diskusjonene og inuittbevegelsen var så unge som 19 år, sier Kotierk.

    – Det er viktig at ungdom husker hvor mye de kan bidra, og at de gjør livet bedre for oss innfødte, og øker rettighetene til innfødte.

    Aluki Kotierk
    Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK