Hopp til innhold

Jus otne lea bivval, de šaddá bivvalis giđđa

Geassebeaivvi álgá geassejahkebealli ja dat bistá golggotmánu 14. beaivvi rádjái. Jus dán beaivvi muohttá, de lea vuordagasas vel muohttit ovcci gearddi. Jus galbmá, šaddá heajos jáhki juohke ládje.

Isfiske og bålkos i Anárjohka

Guovvamánus gánniha muitit mearkabeivviid. Soaittat beassat diehtit makkár geassi šaddá.

Foto: Piera Balto / NRK

Dološ sápmelaččat leat luonddu lagasvuođaset vuođul olles jahkái merkon dihto beivviid, mat muitalit dálkedieđuid. Daid vuođul einnostedje dávjá makkár dálki, ilbmi ja jahkeáigodatdálkkit ledje vuordagis.

Geassebeaivi

Geassebeaivi, mii lea cuoŋománu 14.beaivve, lea Tiburtiusa ja su vielja Valeriana muitobeaivi. Soai leigga 3. čuohtelogu martyrat.

Otná beaivái leat čadnon dálkediiddat.

  • Jus otne suvvolastá (dahje lea muođđa) de šaddá báhkka geassi.
  • Jus otne lea bivval, de šaddá bivvalis giđđa.
  • Nu suohkadin go muohta gahččá dán beaivvi, nu suohkadin girdá čuru ja lávžá geassebáhkaid.
  • Jus dán beaivvi muohttá, de lea vuordagasas vel muohtti ovcci gearddi. Jus galbmá, šaddá heajos jáhki juohke láhkai.
Snøbilder

Jus geassebeaivvi muohttá, de lea vuordagasas vel muohtti ovcci gearddi.

Foto: Suzzie

Suv`ijat cuoŋománus

Suvviját álget Cuoŋománu 15. beaivvi čuovganeapmái. Suvv`ijat leat oktiibuot ovcci, muhto muhtimat rehkenastet golbma suvv'ija. Suv-ijat leat ijat maŋ­ŋil cuo­ŋománu njealljenuppelogát, vihttanuppelogát ja guhttanuppelogát beivviid. Suvvet meark­kaša faskut eret muohttaga.

Beaivái gullet dálkediiddat.

  • Movt dálki lea ma­ŋemus suv-ija, de dak­kár dálk­kit šad­det giđ­đat.
  • Jos njázuda ovdal golmma maŋimuš ija, de lea vel muhtun muddui buorre giđđa.
  • Jus obanas­siige suv-ijaid leaš buolaš, de dan gol­bma beaivvi galgá gear­dut ovc­ciin: 3 × 9 = 27. Galbma dálk­kit bi­stet nappo guok­te­lo­gi­čieža jándora dán beaivvi rájes, dahje bi­stet goit Irjan-beaivvi radjai. Šaddet galbma, heajos giđ­đa­dálk­kit
  • Muhtun sá­miguovl­luin loh­ket ahte Irjánbeaivi lea ma­ŋemus suv-idja. Dain guovl­luin reh­ke­nas­tet ahte leat ok­tii­buot ovcci suv-ija ja loh­ket, jus Irjánbeaivvi čuovganeapmái lea biv­val, de biv­valis dálk­kit bi­stet sul­lii golbma­logi beaivvi. Muhto jus lea čoask­kis, de gal­bma dálk­kit bi­stet sul­lii gol­bma­logi beaivvi.

Irjánbeaivi

Irjánbeaivi lea ges cuoŋománu 22.beaivve. Dan áigge ih­ti­goh­tet giđđa- ja geassemearkkat. Dáid sulaid lea maid dávjá arvi. Leat biv­valis dálk­kit ja njuoska muohta, mii ii guotte šat čuoigi olbmo, iige beat­naga.

Čammo

Makkár dálki Irjánbeaivvi lea, de dak­kár dálk­kit bi­stet giđa miehtá, ankke sul­lii njeal­lje vahkku.

Foto: Else Turi / NRK

Dálkediidan loh­ket:

  • Makkár dálki dán beaivvi lea, de dak­kár dálk­kit bi­stet giđa miehtá, goit­totge sul­lii njeal­lje vahkku.

Loga eanet: Geahča ja loga makkár girjebievla lea

Korte nyheter

  • Fjellrevbestanden har økt

    På begynnelsen av 2000-tallet var det bare rundt 50 fjellrev i de nordiske landene.

    Med bakgrunn i nedgangen i fjellrevbestanden, satte Norge, Sverige og Finland i gang et felles prosjekt for å øke bestanden.

    På Varangerhalvøya var fjellrevbestanden nesten utryddet i 2017. Derfor har de satt ut nesten 60 revevalper fra 2018–2020.

    Fôringsautomater ble plassert slik at fjellreven har jevn mattilgang og man har avlivet rødrev.

    – Det har fungert veldig, veldig bra. Bestanden har hatt en voldsomt positiv utvikling, sier Christer Michaelsen, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO).

    På Varangerhalvøya dokumenterte de i 2023 tretten ynglinger, og estimerte minimum 93 fjellrevvalper.

    I en felles rapport fra landene fremkommer det at bestanden har økt til 564 voksne fjellrever. I tillegg ga EU nylig 2,5 millioner euro til prosjektet, som skal gå til fôring og avliving av rødrev.

    – Hvis man ikke hadde iverksatt tiltak her i 2017, så er jeg i tvil om man hadde hatt fjellrev på Varangerhalvøya i dag.

    Men SNO er usikker på hvor lenge tiltakene skal fortsette, især spørsmål som gjelder foring.

    – Vi håper jo at bestanden er livskraftig, og ikke har behov for støtte fra mennesker for å overleve og trives.

    I fjor hadde de fem hi, som ikke fikk tilleggsforing.

    – Der fikk de til dels store valpekull. Så det virker som det er en fremtid uten de tiltakene som vi gjennomfører. Det er smågnagersyklusene som er viktig i hele økosystemet her.

    Hvis smågnagertoppene uteblir, så er det kanskje ikke liv laga på sikt, Michaelsen fraråder folk å oppsøke og mate revene.

    – Spesielt valpene kan bli nysgjerrige og vant til folk. Det er uheldig at de oppsøker folk. Da blir de fort utsatt for ulykker i trafikk eller andre typer hendelser, sier han.

    Fjellrev på Varangerhalvøya.
    Foto: Kristine Ulvund / NINA
  • Sterk vind stenger Saltfjellet

    E6 over Saltfjellet er sterkt på grunn av sterk vind. Vegtrafikksentralen melder om vanskelige kjøreforhold på stedet.

    En ny vurdering blir tatt klokken 18.00.

  • Unjárggas váilu nationálabeaivvi lágideaddji

    Les på norsk.

    Dássážii ii leat oktage dieđihan ahte sii lágidit doaluid Norgga nationálabeaivvi Unjárgga gielddas.

    Dán lágideame sáhttet searvvit dahje skuvlaluohkát ohcat, muhto gielda ii leat ožžon ovttage ohcamuša.

    Danne leat dál lasihan doarjaga, maid juolludit sidjiide geat lágidit doaluid. Dál ožžot sii 40.000 ruvnno, mii lea 10 duhát eanet go láve.

    Norsk og samisk flagg
    Foto: Torgeir Varsi / NRK