– Denne joiken formidler tunge følelser, som mange reineiere bærer på. Store inngrep skaper en vanskelig situasjon for oss som er avhengige av naturen, sier Stenberg.
Vinnerjoiken er dyster og uten ord. Den formidler sorg, smerte, sinne og redsel, samt kampvilje.
Trebarnsfaren bor i Malå sameby i Västerbottens len i Sverige. Reinbeitedistriktet ligger i Malå kommune.
Jörgen Stenberg sjarmerte TV-seerne i Norge, Sverige og Finland. Han vant joikedelen i SGP med joiken «Skilkedh».
Det grønne skiftet
I dette området på 7713 km² er det 20 gamle gruver, en stor gruve i drift og det planlegges en ny gruve.
Her er også sju vindparker og det planlegges ni nye. I tillegg er det mange andre inngrep.
– Det er helt horribelt. Det er vanskelig å beskrive dette slik at folk utenfor reindriften forstår det, mener Stenberg.
Jörgen Stenberg på Sámi Grand Prix scenen.
Foto: NRKNedbyggingen av uberørt natur skjer som en del av det såkalte grønne skiftet.
Elektrifiseringen av samfunnet krever mer strøm og mineraler. Da må det bygges flere vindparker og utvinnes mer mineraler.
Går på bekostning av reindrift
Alle inngrep gjør at Malå sameby må endre måten de jobber på.
– Tradisjonell reindrift som jeg er oppvokst med forsvinner, vi må hele tiden tilpasse oss til nye inngrep, forklarer Stenberg.
– Hvordan er tradisjonell reindrift, som du sier er i ferd med å forsvinne?
– Reinen skal bevege seg etter beiteområder, fra et område til neste, at det finnes en funksjonalitet i naturen. Slik det er nå så må vi flytte reinen forbi hindringer hele tiden. Da er det ikke lenger på reinens eller naturens vilkår, men storsamfunnets.
Joik som budbringer
At Stenberg bruker joik istedenfor ord for å uttrykke sorgen og smerten til en reindriftsutøver er godt likt blant noen.
Isak Henrik Eira er leder i Norske Reindriftssamers Landsforbundets nye arealavdeling.
Foto: Ronald Pulk / NRKIsak Henrik Eira har jobbet flere år med arealsaker som angår reindriften, blant annet som seniorrådgiver for stiftelsen «Protect Sápmi» og nå i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).
– Veldig bra måte å synliggjøre disse utfordringene gjennom joik, fordi det er følelser i en joik.
– Men er ikke Malå sameby et bra eksempel på at reindrifta og industri kan fungere sammen siden det er både reindrift og industri i samme område?
– Høyesterettsdommen fra Fosenviser nettopp at det finnes en smertegrense for reindriften. I dommen kommer det tydelig frem at du ikke kan se på et enkelt inngrep, men du må se på helheten - hva blir totalbelastningen av alle inngrepene, svarer Eira.
Vil ikke gi opp
I vinnerjoiken kan man høre sorg og smerte, men også kampvilje.
Stenberg trekker linjer til to historiske hendelser hvor sorg og smerte skapte positiv kraft som forandret samfunnet.
– Kraften som ble skapt i borgerrettsbevegelsen i USA på 1960-tallet og apartheid i Sør-Afrika kom gjennom smerte, sorg og raseri. Det er jo trist at det må bli sånn, men når det først skjer så vil det alltid være noen individer som orker å sette ned foten å gjøre en forskjell, forteller Stenberg.
Hans bidrag i kampen mot arealinngrep er joik.
– Hver enkelt må sette avtrykk på sin egen måte i hverdagen sin, og du kan si at dette er min måte å gjøre det på, med en tanke om at hvert lille menneske kan utgjøre en forskjell.
Selv om det er både gruve og vindkraftparker i Malå sameby så vil Jörgen Stenberg ikke se mørkt på reindriftas fremtid.
Foto: pressebilde