Hopp til innhold

En joik som uttrykker en reineiers smerte

Jörgen Stenberg (49) vant lørdagens Sámi Grand Prix med den viktigste joiken han noen gang har laget. Guldal sámegillii dán áššii.

Jörgen Stenberg

Jörgen Stenberg har drevet med reindrift siden han var ungdom. Stadig nye inngrep gjør det veldig vanskelig for ham og mange andre reineiere.

Foto: Privat

– Denne joiken formidler tunge følelser, som mange reineiere bærer på. Store inngrep skaper en vanskelig situasjon for oss som er avhengige av naturen, sier Stenberg.

Vinnerjoiken er dyster og uten ord. Den formidler sorg, smerte, sinne og redsel, samt kampvilje.

Trebarnsfaren bor i Malå sameby i Västerbottens len i Sverige. Reinbeitedistriktet ligger i Malå kommune.

Jörgen Stenberg vant joikedelen i SGP med «Skilkedh».

Jörgen Stenberg sjarmerte TV-seerne i Norge, Sverige og Finland. Han vant joikedelen i SGP med joiken «Skilkedh».

Det grønne skiftet

I dette området på 7713 km² er det 20 gamle gruver, en stor gruve i drift og det planlegges en ny gruve.

Her er også sju vindparker og det planlegges ni nye. I tillegg er det mange andre inngrep.

– Det er helt horribelt. Det er vanskelig å beskrive dette slik at folk utenfor reindriften forstår det, mener Stenberg.

Jörgen Stenberg

Jörgen Stenberg på Sámi Grand Prix scenen.

Foto: NRK

Nedbyggingen av uberørt natur skjer som en del av det såkalte grønne skiftet.

Elektrifiseringen av samfunnet krever mer strøm og mineraler. Da må det bygges flere vindparker og utvinnes mer mineraler.

Går på bekostning av reindrift

Alle inngrep gjør at Malå sameby må endre måten de jobber på.

– Tradisjonell reindrift som jeg er oppvokst med forsvinner, vi må hele tiden tilpasse oss til nye inngrep, forklarer Stenberg.

– Hvordan er tradisjonell reindrift, som du sier er i ferd med å forsvinne?

– Reinen skal bevege seg etter beiteområder, fra et område til neste, at det finnes en funksjonalitet i naturen. Slik det er nå så må vi flytte reinen forbi hindringer hele tiden. Da er det ikke lenger på reinens eller naturens vilkår, men storsamfunnets.

Joik som budbringer

At Stenberg bruker joik istedenfor ord for å uttrykke sorgen og smerten til en reindriftsutøver er godt likt blant noen.

Isak Henrik Eira

Isak Henrik Eira er leder i Norske Reindriftssamers Landsforbundets nye arealavdeling.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Isak Henrik Eira har jobbet flere år med arealsaker som angår reindriften, blant annet som seniorrådgiver for stiftelsen «Protect Sápmi» og nå i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

– Veldig bra måte å synliggjøre disse utfordringene gjennom joik, fordi det er følelser i en joik.

– Men er ikke Malå sameby et bra eksempel på at reindrifta og industri kan fungere sammen siden det er både reindrift og industri i samme område?

– Høyesterettsdommen fra Fosenviser nettopp at det finnes en smertegrense for reindriften. I dommen kommer det tydelig frem at du ikke kan se på et enkelt inngrep, men du må se på helheten - hva blir totalbelastningen av alle inngrepene, svarer Eira.

Les også Sissel vil ha 150 vindturbiner fjernet

Vil ikke gi opp

I vinnerjoiken kan man høre sorg og smerte, men også kampvilje.

Stenberg trekker linjer til to historiske hendelser hvor sorg og smerte skapte positiv kraft som forandret samfunnet.

– Kraften som ble skapt i borgerrettsbevegelsen i USA på 1960-tallet og apartheid i Sør-Afrika kom gjennom smerte, sorg og raseri. Det er jo trist at det må bli sånn, men når det først skjer så vil det alltid være noen individer som orker å sette ned foten å gjøre en forskjell, forteller Stenberg.

Hans bidrag i kampen mot arealinngrep er joik.

– Hver enkelt må sette avtrykk på sin egen måte i hverdagen sin, og du kan si at dette er min måte å gjøre det på, med en tanke om at hvert lille menneske kan utgjøre en forskjell.

Jörgen Stenberg

Selv om det er både gruve og vindkraftparker i Malå sameby så vil Jörgen Stenberg ikke se mørkt på reindriftas fremtid.

Foto: pressebilde

Korte nyheter

  • Arvedálki sáhttá dagahit ahte Norway Cup ferte maŋidit čiekčamiid

    Les på norsk.

    Olu arvi Oslo guovllus dagaha váttisvuođaid Norway Cupii. Vuosttaš čiekčamat mat galget álgit sotnabeaivve, soitet dál maŋiduvvot.

    – Mii čuovvut dárkilit mielde ja fertet árvvoštallat fertejit go čiekčamat maŋiduvvot. Lea dálki mii dál stivre min, dadjá Norway Cup sadjásaš váldočálli Marthe Bøhler NTB:i.

    Jus maŋidit čiekčamiid, de sirdojuvvojit čiekčamat sisa ja ođđa áiggit almmuhuvvojit go leat gárvásat.

    Paráda ja rahpančájálmas lávvordaga lágiduvvo nu go dábálaččat.

  • Offroad Finnmark vurderer ekstra tiltak på grunn av sydenvarme

    I en pressemelding skriver Offroad Finnmark at ledelsen vurderer å sette opp en vannstasjon på toppen av fjellet etter at deltakerne har klatret flere høydemeter fra Alta sentrum.

    – Deltakerne er forberedt på det meste, som mygg, uvær, snø, kulde og at det kan bli veldig varmt. Men en slik temperatur vil nok være utfordrende for mange, sier leder i Offroad Finnmark, Kjetil Johansen, i pressemeldingen.

    Ifølge han vil det derfor bli lagt inn en egen seanse omkring varme og væskeinntak under kveldens ryttermøte.

    – Våre rittledere vil informere om hvordan deltakerne må sikre seg vann underveis i rittet, ved de forskjellige elvene og bekkene som de passerer.

    Offroad Finnmark går av stabelen lørdag.
    Foto: Anders Abrahamsen