Hopp til innhold

Ingá-Máret klar for europeisk sangfinale – håper at 13 er hennes lykketall

Tretten bidrag på tretten språk konkurrerer om priser i den trettende utgaven av Liet International. Sangkonkurransen foregår i dag, fredag den 13.

Ingá-Máret Gaup-Juuso

NY VERSJON: Ingá-Máret Gaup-Juuso og hennes band stiller med en nedskalert versjon av «Dovdameahttomii». I Sámi Grand Prix hadde de flere musikanter og joikere med.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg har egentlig ikke noe forhold til tallet 13, og bare gleder meg til dagens konkurranse. Håper det blir er stor opplevelse og at 13 er mitt lykketall, sier Ingá-Máret Gaup-Juuso.

Tallet 13 blir i vestlig kultur forbundet med ulykker og overtro. Dette har bakgrunn i Det nye testamentets fortelling om Jesu siste måltid, der det var 13 til bords.

– Det er jo fredag den 13. i dag. Det tenkte jeg ikke på. Uansett har det ikke noe praktisk betydning, sier Gaup-Juuso og flirer.

Inga-Maret Gaup-Juuso synger Dovdameahttumii.

Påskeaften i år vant Ingá-Máret Gaup-Juuso sangdelen i Sámi Grand Prix. I kveld deltar hun i sangkonkurransen for minoritetsspråk i Europa, Liet International.

Erfaren artist

Finalen går av stabelen i kveld kl. 19 i Schweizerhalle – Tønder Kulturhus i byen Tønder i Sønderjylland. Byen ligger nær grensen til Tyskland.

Danmark skulle arrangere Liet International for to år siden. Men to uker før finalen måtte alt avlyses på grunn av covid-19.

Ingá-Máret Gaup-Juuso på Beaivváš sámiske nasjonalteater

Ingá-Máret Gaup-Juuso har et stort skuespillertalent. Det har gitt henne fremtredende roller i Beaivváš samiske nasjonalteater.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

Det er en erfaren artist som representerer Sápmi i denne sangkonkurransen.

Sangeren, joikeren og reineieren fra Kaaresuvanto i Enontekis i Nord-Finland har en allsidig artistkarriere bak seg. Gaup-Juuso har blant annet hatt flere store roller i Beaivváš samiske nasjonalteater.

I 2016 etablere Ingá-Máret Gaup-Juuso bandet Tundra Electro sammen med den norske musikeren og komponisten Patrick Shaw Iversen.

– Planen var at vi skulle være i studio nå på våren. Så ble jeg med i Sámi Grand Prix og vant. Derfor blir det deltakelse i Liet International i stedet. Opptakene til det nye albumet får vente til senere, sier Gaup-Juuso.

Gaup Juuso er med fordi hun vant samisk grand prix 2022 nylig.

– Fin anledning til å markere seg

Liet International 2022 blir sendt direkte på TV i Danmark og flere andre europeiske land. I tillegg blir konkurransen strømmet direkte på internett.

– Det er en fin anledning til å markere seg som artist. Da er det fler som blir kjent med sangen og joiken min, sier Gaup-Juuso og stråler som en sol.

Hvordan tror du det går i kveld?

– Det vet jeg ikke. Jeg håper vi får til en god opptreden og at mange liker det vi presterer. Jeg har lyst til å vinne, men jeg vet at de andre artistene også tenker på det samme, sier Gaup-Juuso ydmykt.

NRK streamer konkurransen ikveld, og den kan du se på NRK Sapmis nettside klokken 19.00.

Uffe Iwersen

LOVER FEST: Lokal koordinator i Liet 2022, Uffe Iwersen, sier at det blir mye bra og variert musikk. – Det blir alt fra visesang til hardrock, altså en skikkelig festaften, sier Iwersen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Disse artistene deltar:

Adri de Boer (Friesland, Nederland) – «Bliuw mar by my»

Billy Fumey (Francoprovençal – Frankrike) – «U Port Titi»

Carolina Rubirosa (Galisia – Spania) – «O teu camiñar»

Die Tüdelband (Tyskland) – «Wenn ik enen Wunsch harr»

Doria (Korsika – Frankrike) – «ROMA»

Emanuele Pintus (Sardinia – Italia) – «Genia»

Ingá-Máret Gaup-Juuso (Sápmi – Finland) – «Dovdatmeahttumii»

Jimi Henndreck (Südtirol – Italia) – «Heihupfa»

Martin Hørløck (Nordschleswig – Danmark) – «Lied»

Martje Johannsen & Christoph Hansen (Nord-Friesland – Nederland) – «Maleen»

Roger Argemí (Catalonia – Spania) – «La contradicció»

Sofi and the Baladis (Hebraisk – Israel) – «Rebutalla»

Yourdaughters (Tyskland) – «Hudsult»

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),