Hopp til innhold

Vant over vindkraftutbyggerne: – Men kampen er ikke over

Reineier Sissel Stormo Holtan (39) håper barna hennes en dag kan få tilbake et område på Fosen uten vindturbiner. Hun har et klart råd til olje- og energiministeren.

Sissel Stormo Holtan

MÅ FJERNES: Sissel Stormo Holtan i Nord-Fosen siida håper både vindturbinene og veiene forsvinner.

Foto: Ailin Maria Danielsen / NRK

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Alt som er ulovlig bygget, må fjernes. Det vil si vindturbiner, veier, kraftlinjer og annen infrastruktur.

39-åringen står på Haraheia. Vinden pisker regnet i ansiktet hennes. Dette er ett av stedene hvor det er bygd vindturbiner og veier på Fosen i Trøndelag.

I midten av oktober slo Høyesterett enstemmig fast at godkjenningen av vindkraftverket er ugyldig. Tillatelsen Olje- og energidepartementet ga i 2013, krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

– Dommen kom som et sjokk, men vi er selvsagt fornøyde. Endelig ble vi hørt, men dommen kom 20 år for sent, sier Sissel Stormo Holtan i Nord-Fosen siida.

– Området er ubrukelig for oss

Sammen med NRK har hun kjørt milevis på veier som skjærer seg inn i dalsidene. Området er fullstendig endret. Fyllmasse dekker daler, og på fjellene står vindturbinene på rekke og rad.

– For oss er området blitt helt ubrukelig. Haraheia var ett av de viktigste områdene for oss om vinteren. Våre flytteveier er ødelagt på grunn av veiene som går på kryss og tvers. Det er også farlig å hente rein fra området på grunn av iskast fra turbinene, forteller Stormo Holtan.

Vindturbiner i Roan Vindpark

INDUSTRIOMRÅDE: Det som før var idylliske fjell er blitt til et digert industriområde med vindturbiner og veier over alt.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Selv om reindriftssamene vant over vindkraftutbyggerne, og Høyesterett slo fast at myndighetenes tillatelse til bygging og drift var ugyldig, er det uvisst hva som vil skje med vindkraftanleggene på Fosen.

– Det går ikke an at det ikke skjer noe etter dommen i Høyesterett. Det er en lang vei å gå før vi får tilbake områdene slik de var før. Kampen er ikke over ennå, sier Sissel Stormo Holtan.

Hun håper barna hennes en gang i framtida kan drive reindrift i området.

– Kanskje er ikke dette mulig for min generasjon, men kanskje for de neste, sier hun.

Ministeren: – Staten har ikke tatt side

Tirsdag møter olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) partene.

– Jeg skal ha en dialog med reineierne og alle berørte parter i denne saken. Det er viktig at jeg gjør det før jeg konkluderer med hvordan saken skal løses, svarer statsråden.

Hun har sett på dommen fra Høyesterett.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap)

VENTER MED Å KONKLUDERE: Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

– Dette er en veldig komplisert juridisk sak. Derfor har jeg som helt ny statsråd en ydmyk holdning. Jeg vil gå inn i denne saken på en god måte og sikre den samiske urbefolkningen deres rettigheter, sier Persen.

Flere har reagert på at Staten ved Olje- og energidepartementet gikk inn som partshjelp på den ene siden i rettssaken.

Professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Inge Lorange Backer, er blant disse.

– Hva slags interesser har staten i denne saken? Det fremstår som underlig at de melder seg for den ene parten, sier den pensjonerte professoren.

Statsråd Persen svarer slik på dette:

– Staten har ikke tatt side i denne saken. Men staten gav konsesjon i 2013. Som partshjelp i denne saken har staten uttalt seg om denne konsesjonen.

Utbygger Fosen Vind viser til at de har forholdt seg til at norske myndigheter ga den endelige konsesjonen.

– Det var en lang og grundig konsesjonsprosess. Alle berørte parter ble hørt. Forholdet til reindriften ble spesielt vektlagt i behandlingen, sier daglig leder Tom Kristian Larsen til Fosen Vinds egen nettside.

– Vi ønsker å få være i fred

Suset fra de gigantisk rotorbladene høres godt i den sterke vinden og regnværet.

Sissel Stormo Holtan er lettet ettersom de fikk medhold av landets skarpeste og fremste jurister.

Sissel Stormo Holtan

FORVENTNINGSFULL: Reineier Sissel Stormo Holtan inne på Bessakerfjellet. Vindturbinene her berøres ikke av Høyesterettsdommen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Men usikkerheten for framtida preger henne. Nye vindpark- og utbyggingsplaner dukker stadig opp.

– Det grønne skiftet er ikke så grønt likevel. Er det nødvendig å bygge ned så mye natur, bygge så mye veier og ødelegge så mye natur?

– Vi ønsker bare å få være i fred. Vi vil at det skal bli igjen beiteland slik at barna og barnebarna våre kan få fortsette med reindrift her, sier Stormo Holtan.

Hun understreker at reindriftssamene ikke er ute etter penger.

– Pengene kan ikke erstatte våre områder. Når utbygger ikke kan gi oss nye områder, tilbyr de oss penger, men vi vil ha tilbake områdene, sier Sissel Stormo Holtan.

Roan Vindpark advarsel om iskast

FARLIG OMRÅDE: Iskast fra vindturbinene kan være livsfarlig både for mennesker og dyr.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Suvi West ja Anssi Kömi filbma Greikii ja Dánmárkui

    Suvi West ja Anssi Kömi filbma, «Máhccan – Kotiinpaluu», lea válljejuvvon dokumentárafilbmafestiválaide Thessalonikai, mii lea Greikkas, ja CPH:DOXii, mii lea Dánmárkkus. Dat leat Greikka ja Dánmárkku dehálamos dokumentárafilbmafestiválat.

    Filbma lea dál jo beassan logi stuorra filbmafestiválii olgoriikkas. Dan čállá Yle Sápmi.

    Filbma lea maid evttohuvvon Jussi-bálkkašupmái, Suoma buoremus dokumentárafilbman. Filbma gieđahallá museamáilmmi ja sámedávviriid máhcaheami.

    Anssi Kömi og Suvi West
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Erklært beitekrise i to siidaer

    Loga sámegillii.

    Reindriftas beredskapsutvalg har erklært beitekrise i to siidaer, etter at utvalgets tidligere vedtak ble påklaget til Statsforvalteren. Det skriver avisa Ávvir.

    Det var Cáskinjoga oarjjit siida, tilhørende Skuohtanjárga reinbeitedistrikt, og Skielgán siida, tilhørende Skáiddeduottar reinbeitedistrikt, som klaget på vedtaket da utvalget først ikke innvilget beitekrise til siidaene, til tross for at det ble funnet rein som var sultet i hjel.

    «Siidaen har fôret flokken i sin helhet siden 20. februar, da det ikke er beite til reinen. Hvis de ikke fôrer reinen, vil den slippe nordover. Men det betyr igjen at det blir vanskeligere for de som er på høst- og vinterbeite som kan få flokkene blandet sammen. Siidaen har lagt ved bekreftelse på e-bjeller som viser at flokken beveger seg mye», står det skrevet i vedtaket.

  • Guohtunroassu duođaštuvvon guovtti siiddas

    Les på norsk.

    Boazodoalu gearggusvuođalávdegoddi lea dál cealkán guohtunroasu guovtti siidii, maŋŋá go lávdegotti ovddit mearrádus váidaluvvui Stáhtahálddašeaddjái. Dan čállá Ávvir.

    Cáskinjoga oarjjit siida, mii gullá Skuohtanjárgga orohahkii, ja Skielgán siida, Skáiddaduoddara orohagas, dat váide lávdegotti mearrádusa, go álggus eai mieđihan siiddaide guohtunroasu váikko gávdnojedje bohccot mat ledje jámas nelgon.

    «Siida lea ollásit biebman ealu guovvamánu 20. beaivvi rájes, go ii leat ealát bohccuide. Jus eai biepma, de šaddet luoitit davvelii. Muhto dat fas mearkkaša ahte šaddá váddásit daidda geat leat čakča- ja giđđaeatnamiin ja sáhttet maid masttadit. Siida lea mielddusin bidjan duođaštusa e-bielluin mat čájehit ahte eallu lihkada hirbmadit, čállet mearrádusas», čállet mearrádusas.