Hopp til innhold

Vant over vindkraftutbyggerne: – Men kampen er ikke over

Reineier Sissel Stormo Holtan (39) håper barna hennes en dag kan få tilbake et område på Fosen uten vindturbiner. Hun har et klart råd til olje- og energiministeren.

Sissel Stormo Holtan

MÅ FJERNES: Sissel Stormo Holtan i Nord-Fosen siida håper både vindturbinene og veiene forsvinner.

Foto: Ailin Maria Danielsen / NRK

CO₂ i atmosfæren
417.5 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

– Alt som er ulovlig bygget, må fjernes. Det vil si vindturbiner, veier, kraftlinjer og annen infrastruktur.

39-åringen står på Haraheia. Vinden pisker regnet i ansiktet hennes. Dette er ett av stedene hvor det er bygd vindturbiner og veier på Fosen i Trøndelag.

I midten av oktober slo Høyesterett enstemmig fast at godkjenningen av vindkraftverket er ugyldig. Tillatelsen Olje- og energidepartementet ga i 2013, krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

– Dommen kom som et sjokk, men vi er selvsagt fornøyde. Endelig ble vi hørt, men dommen kom 20 år for sent, sier Sissel Stormo Holtan i Nord-Fosen siida.

– Området er ubrukelig for oss

Sammen med NRK har hun kjørt milevis på veier som skjærer seg inn i dalsidene. Området er fullstendig endret. Fyllmasse dekker daler, og på fjellene står vindturbinene på rekke og rad.

– For oss er området blitt helt ubrukelig. Haraheia var ett av de viktigste områdene for oss om vinteren. Våre flytteveier er ødelagt på grunn av veiene som går på kryss og tvers. Det er også farlig å hente rein fra området på grunn av iskast fra turbinene, forteller Stormo Holtan.

Vindturbiner i Roan Vindpark

INDUSTRIOMRÅDE: Det som før var idylliske fjell er blitt til et digert industriområde med vindturbiner og veier over alt.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Selv om reindriftssamene vant over vindkraftutbyggerne, og Høyesterett slo fast at myndighetenes tillatelse til bygging og drift var ugyldig, er det uvisst hva som vil skje med vindkraftanleggene på Fosen.

– Det går ikke an at det ikke skjer noe etter dommen i Høyesterett. Det er en lang vei å gå før vi får tilbake områdene slik de var før. Kampen er ikke over ennå, sier Sissel Stormo Holtan.

Hun håper barna hennes en gang i framtida kan drive reindrift i området.

– Kanskje er ikke dette mulig for min generasjon, men kanskje for de neste, sier hun.

Ministeren: – Staten har ikke tatt side

Tirsdag møter olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) partene.

– Jeg skal ha en dialog med reineierne og alle berørte parter i denne saken. Det er viktig at jeg gjør det før jeg konkluderer med hvordan saken skal løses, svarer statsråden.

Hun har sett på dommen fra Høyesterett.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap)

VENTER MED Å KONKLUDERE: Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

– Dette er en veldig komplisert juridisk sak. Derfor har jeg som helt ny statsråd en ydmyk holdning. Jeg vil gå inn i denne saken på en god måte og sikre den samiske urbefolkningen deres rettigheter, sier Persen.

Flere har reagert på at Staten ved Olje- og energidepartementet gikk inn som partshjelp på den ene siden i rettssaken.

Professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Inge Lorange Backer, er blant disse.

– Hva slags interesser har staten i denne saken? Det fremstår som underlig at de melder seg for den ene parten, sier den pensjonerte professoren.

Statsråd Persen svarer slik på dette:

– Staten har ikke tatt side i denne saken. Men staten gav konsesjon i 2013. Som partshjelp i denne saken har staten uttalt seg om denne konsesjonen.

Utbygger Fosen Vind viser til at de har forholdt seg til at norske myndigheter ga den endelige konsesjonen.

– Det var en lang og grundig konsesjonsprosess. Alle berørte parter ble hørt. Forholdet til reindriften ble spesielt vektlagt i behandlingen, sier daglig leder Tom Kristian Larsen til Fosen Vinds egen nettside.

– Vi ønsker å få være i fred

Suset fra de gigantisk rotorbladene høres godt i den sterke vinden og regnværet.

Sissel Stormo Holtan er lettet ettersom de fikk medhold av landets skarpeste og fremste jurister.

Sissel Stormo Holtan

FORVENTNINGSFULL: Reineier Sissel Stormo Holtan inne på Bessakerfjellet. Vindturbinene her berøres ikke av Høyesterettsdommen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Men usikkerheten for framtida preger henne. Nye vindpark- og utbyggingsplaner dukker stadig opp.

– Det grønne skiftet er ikke så grønt likevel. Er det nødvendig å bygge ned så mye natur, bygge så mye veier og ødelegge så mye natur?

– Vi ønsker bare å få være i fred. Vi vil at det skal bli igjen beiteland slik at barna og barnebarna våre kan få fortsette med reindrift her, sier Stormo Holtan.

Hun understreker at reindriftssamene ikke er ute etter penger.

– Pengene kan ikke erstatte våre områder. Når utbygger ikke kan gi oss nye områder, tilbyr de oss penger, men vi vil ha tilbake områdene, sier Sissel Stormo Holtan.

Roan Vindpark advarsel om iskast

FARLIG OMRÅDE: Iskast fra vindturbinene kan være livsfarlig både for mennesker og dyr.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Evttoha ásahit mearrasámi áittardeaddji

    Nordkalottfolket bellodat evttoha ásahit mearrasámi áittardeaddji. Nu čállá bellodat preassadieđáhusas. Mearrasámiid áittardeaddji sáhttá leat Sámediggái veahkkin áimmahuššamin mearrasámiid perspektiiva plánen- ja huksenáššiid oktavuođas, čállá bellodat.

  • Stor interesse for veiutbygging

    Statens vegvesen skal bygge 2,2 kilometer ny vei på E6 mellom Olderfjord og Lakselv i Finnmark.

    Dagens bru over Vuolmmašjohka er ifølge Statens vegvesen smal og i dårlig forfatning. Brua ligger i bunnen av en bakke, med en skarp sving mot sør.

    – Ved å bygge ny bru og oppgradere og bygge ny tilstøtende vei, blir det både bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på E6 langs Porsangerfjorden, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

    Oppgradering og nybygging av veg – 2,25 kilometer

    En ny bru over Vuolmmašjohka skal være 86 meter lang over tre spenn. I tillegg skal to avkjørsler utbedres, mens tre avkjørsler stenges. Krysset til kommunal vei skal også flyttes ogtilI tillegg til bygging av ny vei, skal det også ryddes opp i terrenget etter den gamle veilinja.

    Den gamle brua og deler av gammel vei skal fjernes.

    Totalt er det ti entreprenører som har lagt inn anbud. Billigst er Alta-firmaet HAK Entreprenør AS med et anbud på 83.351.850 kroner.

    – Nå skal vi foreta en tilbudsevaluering og kontrollregne på tilbudene. Vi tar sikte på å undertegne kontrakt i løpet av januar. I beste fall kan arbeidet på veien starte opp i februar neste år, sier byggeleder Juho Sirjola i Statens vegvesen i en pressemelding.

    Det er forventet at byggingen vil ta om lag 20 måneder.

  • Eurohpá Uniovdna ođđa láhka eastada vuvddii duššadeami

    Eurohpá Uniovdna lea odne soahpan lágas mii gieldá fitnodagaid vuovdimis buktagiid, mat ovddidit vuvddiid duššadeami. Bálbmaolju, gáffe ja šibitbiergu leat buktagat maidda masa dát sáhttá váikkuhit. Láhka gáibida fitnodagaid duođaštit, ovddiditgo sin buktagat vuvddiid duššadeami. Go láhka váldo atnui, de fitnodagain lea guokte jagi áigi vuogáiduvvat dasa.