Hopp til innhold

– Mange har fortalt at det vil bli tungt

Ordfører i Kautokeino Johan Vasara er skuffet over at Sparebank 1 Nord-Norge legger ned bankfilialen i bygda. – Noe annet ville vært rart, sier banken.

Johan Vasara

Kautokeino-ordfører Johan Vasara skulle helst sett at banken blir værende.

Foto: Liv Inger Somby

SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) legger ned sine minste filialer som følge av digitalisering og endret kundeadferd . Blant dem er filialen i Kautokeino.

– Det er synd. Banken er viktig for alle kommuner, men kanskje spesielt Kautokeino fordi det er langt til nabokommunene våre og fordi vi har mange samisktalende, sier ordfører i Kautokeino Johan Vasara.

– Tungt for samisktalende

I Kautokeino står samisk språk sterkt, ca. 90 prosent av befolkningen snakker samisk. Ordføreren mener at det krever et godt banktilbud i kommunen, med samisktalende ansatte.

– Vi er en samisk kommune. Mange eldre har vært på mitt kontor og fortalt at de synes det er tungt for dem om banken nedlegges. Mange av dem har heller ikke det tekniske utstyret som kreves til for eksempel nettbank.

Trond Hanssen, konserndirektør i Finnmark for SNN sier til NRK at det samiske hele tiden har vært et viktig tema i forkant av valget om nedleggelse.

Trond Hansen, konserndirektør Finnmark Sparebank1

Trond Hanssen, konserndirektør i Finnmark for Sparebank1 Nord-Norge

Foto: Pressefoto/Sparebank 1

– Vi har kontoret vårt i Karasjok hvor alle prater samisk, så vi vil bruke den kompetansen som er der. I tillegg vil vi forsøke å styrke vår samiske kompetanse i Alta.

– Det er langt fra Kautokeino til Alta eller Karasjok for å få utført banktjenester...?

– Ja. Det har vært en diskusjon og en utfordring. Geografi i Finnmark er krevende.

Hanssen understreker imidlertid at de fremover kommer til å hjelpe de kundene som foretrekker manuelle løsninger over til den digitale verden. Han innrømmer at det i Kautokeino er snakk om en liten gruppe eldre mennesker.

– Vi må få ordnet produkter og tjenester sånn at de klarer seg.

Håper på kontordager

Selv om SNN har vedtatt å legge ned filialen i Kautokeino, så har ikke Vasara gitt helt opp med å prøve å få banken på andre tanker.

– Nå vil jeg jobbe for en slags mellomløsning; at banken har kontordager her av og til, slik at kunder fortsatt har det samme tilbudet de har hatt hittil.

Konserndirektør Hanssen er ikke fremmed for tanken.

– Vi må kjenne litt på behovet. Det som er viktig for oss er å være tilstede når det skjer viktige ting i kundens liv. Det innebærer at vi har bankdager i kommunen, og at vi er tilgjengelig på telefon, mail og via andre kanaler, sier han.

Sparebanken 1

Nå må flere og flere også i Kautokeino belage seg på å bruke nettbank, når filialen stenges ned.

Foto: Eskild E. Fors

Vil vurdere å bytte bank

Kautokeino kommune er nå kunde i SNN, og det er også Johan Vasara privat. Han ser ingen grunn til å fortsette med det om banken helt trekker seg ut fra kommunen.

– Et stort og viktig argument for å være kunde i SNN har jo vært nettopp det at de har bankfilial i kommunen, og at vi vil støtte vår lokale bank. Nå faller det argumentet bort, sier Vasara, som samtidig understreker at det er anbudsregler som avgjør hvilken bank kommunen skal være kunde i.

Mange i Kautokeino har uttrykt sin skuffelse over nedleggelsesvedtaket på sosiale medier, og noen har også bestemt seg for å bytte bank. Det har Vasara stor forståelse for.

– Jeg vil også vurdere å bytte bank, sier Vasara.

Trond Hanssen har forståelse for at mange er skuffet.

– Noe annet ville vært rart. Det er egentlig et godt tegn for oss. Vi kommer til å jobbe hardt for å være der for Kautokeino kommune og innbyggerne. I tillegg skal vi fortsatt finansiere næringsvirksomhet og legge til rette for boligbygging i bygda.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.