Hopp til innhold

Kristendommen har ikke betydning

45 prosent av de som bor i byer mener at den kristelige delen av julen har lite eller ingen betydning.

Jesus Kristus

Kristendommen har ikke den samme fokusen i juletiden som det var i før i tiden.

Foto: colourbox.com

I de små plassene og bygdene står Jesus og kristendommen sterkere i fokus i juletiden. Dette kommer fram i en ny undersøkelse som avisen Vårt Land har gjort i samarbeid med norstat.

I undersøkelsen spurte de folk om hva de brydde seg om mest og minst i julen. 45 prosent av folket som bodde i byene svarte i undersøkelsen at kristendom var det de minst brydde seg om i julen.

Undersøkelsen

Kautokeino kirke i fullmånelys

Kautokeino kirke i fullmånelys.

Foto: Kjell Johansen

I undersøkelsen skulle folk svare på hva de synes var mest viktig i juletiden. Alternativene folk kunne svare på, var disse:

  • Hyggelig tid med familien
  • Ekstra fridager
  • Gaver og pakker
  • Jesu fødsel

De fleste svarte, hyggelig tid med familien. Uavhengig om de bodde i små plasser, bygder eller byer.

I Vårt Lands undersøkelse var folk bedt om å rangere følgende forhold i jula fra viktigst til minst viktig:

Ut i fra geografien svarte folk som mente Jesu fødsel var minst viktig:

  • Oslo: 45 prosent
  • I byer med mer enn 50.000 innbyggere: 42 prosent
  • I byer med mellom 5.000 til 50.000 innbyggere: 45 prosent.
  • I tettsteder: 35 prosent.
  • På landsbygda: 35 prosent.

Totalt mente 65 prosent at sosialt samvær med god mat og drikke var viktigst, 13 prosent svarte Jesu fødsel, 6 prosent svarte ekstra fridager og 3 prosent julegavene.

Prost trur det stemmer

Jan Høifødt
Foto: Robin Mortensen

Indre Finnmark Prosti-prest Jan Høifødt har jobbet som prest i både bygder og byer. Og etter prestens erfaringer så har tiden endret seg.

Samtidig mener han at undersøkelsen som er gjort av avisen Vårt-land kan være riktig.

– Ja jeg mener at denne undersøkelsen kan være rett. Kristendommen er nok mer i fokus i de mindre plassene, forteller Høifødt.

Han er også inne på at tiden har endret folk. Med dette mener han at det var større skille mellom bygder og byer før i tiden.

– Jeg mener at tiden har forandret seg, før når jeg var en guttunge da var det stor forskjell mellom by og land, mens nå er det nesten ikke forskjell, forteller Høifødt.

Men selv om det større fokus på kristendommen i de mindre plassene og bygdene, så er det ikke mange som går totalt i kirken.

– Selv om det er mange som går i kirka i julaften, så er det egentlig bare mellom 11 og 15 prosent av befolkningen som gjør det, sier Prosti-prest Høifødt.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK