Hopp til innhold

Ingen innvendinger mot «samisk urkraft»

Den samiske urkraft festivalen «Isogáisa» har fått kritikk fra enkelte samiske miljøer – men forskerne fant ikke noe galt ved det festivalen står for.

Runebomme som Anders Paulsen har laget

Runebommen var en viktig del av den samiske urreligionen. I helga går festivalen Isogáisa av stabelen, den har fokus på det spirituelle i urfolkskulturene.

Foto: Árran

Isogáisa – festivalen som titulerer seg som selve symbolet på samisk urkraft går av stabelen denne helga i Lavangen. Den rusfrie festivalen har fokus på urfolkskulturer og det spirituelle.

Barentssekretariatet støtter festivalen med 200.000 kroner, og ba i den forbindelse NIKU – Norsk Institutt for Kulturminneforskning om å vurdere etiske problemstillinger ved å støtte arrangementer med samisk nyreligiøst innhold, som for eksempel Isogáisa festivalen.

Bør ønskes velkommen

I sin vurdering hadde ikke forskerne, Camilla Brattland og Marit Myrvoll, noen innvendinger mot å støtte festivalen økonomisk, og skriver følgende i sin konklusjon:

Ronald Kvernmo

Isogáisa festivalsjef Ronald Kvernmo mener det er viktig å gripe fatt i den spirituelle delen av den samiske kulturen. (Bildet er fra en annen anledning.)

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

«Basert på gjennomgangen i denne rapporten vil svaret på problemstillingene reist innledningsvis være at Isogáisas virksomhet ikke bidrar til etiske betenkeligheter for Barentssekretariatet og liknende institusjoner som gir støtte.»

I stedet mener NIKU at den alternative samiske bevegelsen burde ønskes velkommen som en ressurs for samiske lokalsamfunn og for den globale bevegelsen rundt urfolksspiritualitet.

– En styrke at vi selv griper fatt

Festivalleder Ronald Kvernmo er stolt over festivalen, og ser ikke noen problemer med å videreføre den gamle samiske tradisjonen med noaider, naturtro, og det åndelige.

– Jeg vil heller si at det er en styrke at vi selv griper fatt i også den delen av kulturen. Hva folk tror på er jo en personlig sak, og folk må jo få mene det de vil, men jeg tror det er viktig at vi selv tar vare på kulturen vår, og ikke minst utvikler den, mener Kvernmo.

En del av samisk historie

Også Sametinget støtter festivalen økonomisk, dog ikke på fast basis.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen forteller at den gamle samiske religionen har oppslutning blant mange samer. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Dan Robert Larsen

Sametingsråd Henrik Olsen ser på festivalen som en samisk festival, og poengterer at den viderefører en fordums kultur som er i ferd med å gjenoppstå.

– Det er en religiøs retning som har oppslutning blant mange samer, og som baserer seg mye på samisk praksis og historie, sier Olsen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK