Hopp til innhold

En samisk demon må filmes om natten

Skrekkomedien «Stallo – Sjamanens forbannelse» er i ferd med å ferdigstilles – filmingen pågikk under den nordnorske sommernatten.

Filmet av Lynn Helen Brenna (sminkør i filmen «Stallo – Sjamanens forbannelse»). Regissør Freddy Vith forteller om filmen, der man ser hvordan filmcrewet blant annet laget innvoller, og en død arm.

Regissør Freddy Vith (25) forteller om filminnspillingen, der man ser hvordan filmcrewet blant annet laget innvoller, og en død arm. Filmet av Lynn Helen Brenna (sminkør i filmen «Stallo – Sjamanens forbannelse»).

Filmens fotograf Tor Egil Rasmussen gleder seg til å se det endelige resultatet når filmen er ferdig. Det er den første spillefilmen fotografen har vært med å lage – og det var ikke helt uten utfordringer.

– To tredjedeler av filmen er foregår jo på nattetid, og det å lage en film som foregår på nattetid i Nord-Norge midt på sommeren er jo litt problematisk, forteller Rasmussen.

Om sommeren står nemlig midnattssola på hele døgnet i nord. Likevel var det noen timer med småskumring som fotograf Rasmussen og regissør Freddy Vith måtte utnytte til det fulle.

(Reportasjen fortsetter under bildet.)

Stallo Tor Egil Rasmussen

Tor Egil Rasmussen filmer Nina Blomsköld. Han innrømmer at det var utfordrende å få til den mørke stemningen under den nordnorske sommernatten.

Foto: Lynn Helen Brenna

Vekker til liv en gammel samisk ånd

De gikk begge medieproduksjon på Høgskolen i Finnmark, og ble kjent under sine studier. Vith fra Kiberg ble ferdig ett år før Rasmussen fra Karasjok.

Det å lage en film som foregår på natterstid i Nord-Norge midt på sommeren er jo litt problematisk.

Tor Egil Rasmussen

Freddy Vith mener det var på høy tid at en film om stalloen – den mytologiske skapningen fra samisk folketro.

– Det er en skrekkomedie som handler om en gjeng ungdommer som skal ut på tur, forteller Rasmussen.

Ute i skogen støter de på noe mystisk – en gammel samisk gravplass.

– Hvor de vekker til liv en gammel samisk ånd, som dem burde holdt seg unna. Etter det begynner det å skje skumle ting, pirrer han.

Stallo

Filmen preges av mye blod og gørr. Forbannelsen går hardt innpå ungdommene.

Foto: Lynn Helen Brenna

Jobbet gratis

Vith har latt seg inspirere av klassiske splatterfilmer som «Motorsagmassakren», som han ønsket å få en nordnorsk og samisk vri på.

Både skuespillere, kamera- og lydmenn, sminkører etc. utenom kokken jobbet gratis i 18 dager for å få ferdig filmen.
– Det var litt utfordrende å lage filmen. Vi var en veldig liten gjeng, og hadde veldig lavt budsjett. Alle jobbet gratis utenom kokken, for vi fant ingen som ville lage mat gratis i 18–19 dager. I tillegg måtte vi jo jukse litt med lys for å få til en mørk stemning, forteller regissøren.

Det er mye blod og gørr og knulling og banning, som jeg bruker å si.

Freddy Vith

Lagde kroppsdeler

Om man skal ha en troverdig skrekkfilm går det med mye sminkearbeid. Kroppsdeler skal lages, blod og sår skal simuleres.

Lynn Helen Brenna fra Bærum var sminkør under filmproduksjonen. Hun synes hele innspillingen rundt filmcampen i Målselv i Nord-Troms var veldig koselig – til tross for at filmen handler om en livsfarlig stállo.

Hallvard Kongsli og Lynn Helen Brenna

Lynn Helen Brenna og Hallvard Kongsli i gang med å lage en arm.

Foto: Privat

– De gangene vi var på sett og skulle filme, og passe på at sminke og klær var ordentlig på plass, de stundene på sett er det jeg husker best, forteller Brenna.

Selve Stállo hadde en ferdiglaget maske som sminkør Brenna skulle jobbe rundt, men utenom det var sminking av sår og skader en stor del av jobben.

(Reportasjen fortsetter under bildet.)

Freddy Vith

Filmens regissør Freddy Vith fra Kiberg i Øst-Finnmark er 25 år gammel. Han forteller at Stallo nå er ferdig klipt, men at det gjenstår å finpusse den før den er ferdig.

Foto: Privat

Selv traff de ikke på stállo

Ungdommene, som i løpet av innspillingen ble en sammensveiset gjeng, har ifølge seg selv ikke vekket noen gamle, hverken samiske eller andre, ånder under innspillingen.

Opplevde dere noe mystisk under innspillingen, kom det en ekte stállo for å ta dere?

– Nei ikke som jeg merket eller så, svarer Lynn Helen Brenna lattermildt.

– Det har vi nok ikke gjort. Jeg skulle nesten ønske det, men vi opplevde ikke noe, selv om vi bodde på den skumle filmcampen, svarer Freddy Vith.

Premiere i høst

«Stallo – Sjamanens forbannelse» ble spilt inn sommeren 2013, og ventes å ha premiere i høst. Regissør Freddy Vith er bare 25 år gammel, og filmen er laget i samarbeid med Ungdomshuset Tvibit i Tromsø.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK